MENY

Elever med vansker innenfor autismespekteret

Et stort antall barn har en diagnose innenfor det som nå kalles autismespekterforstyrrelser (ASF). Det er vanskelig å definere helt tydelig hvor mange det gjelder, men ifølge Autismeforeningen dreier det seg om tre til fem personer per 1000.

Gutt som spikker på en pinne Når det gjelder barn og unge med ASF vet vi at tilrettelegging og forståelse er av stor betydning for at de skal lykkes i skolen.

Det betyr at vi møter mange barn med disse utfordringene i skolen, og i de fleste tilfellene skal disse elevene gå i vanlig klasse på sin nærskole. I Norge har vi en uttalt målsetting om en inkluderende skole som skal omfatte alle. Dette kommer blant annet til uttrykk i Meld.St. 20 (2012–2013): Alle skal få et tilfredsstillende utbytte av fellesskolen. I St.Meld. nr. 31 (2007–2008) står det: Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring

Tilrettelegging og forståelse

Dette er sterke føringer for tilpassing og tilrettelegging slik at alle kan lære og utvikle seg, både faglig og sosialt. Når det gjelder barn og unge med ASF vet vi at tilrettelegging og forståelse er av stor betydning for at de skal lykkes i skolen.

En autismespekterforstyrrelse kjennetegnes av vansker på tre kjerneområder (Martinsen m.fl. 2006): 

  • Språk og kommunikasjon,
  • Forholdet til andre mennesker
  • Reaksjoner på omgivelsene 

Vanskelig å oppdage

Lek, samspill, kommunikasjon og etablering av vennskapsforhold er viktig for alle barn, og vi vet også at gode relasjoner til jevnaldrende er en viktig faktor for læring og trivsel. Man kan ikke se på en elev om han eller hun har ASF, og i mange situasjoner kan disse elevene mestre godt og virke som de ikke har noen problemer.

Dette er ofte en utfordring for mange lærere, fordi de synes det er vanskelig å forstå hvordan et barn som tilsynelatende fungerer godt i en situasjon, plutselig får en helt annen atferd i nye situasjoner.  Barn med ASF har mange nederlagsopplevelser i skolen, derfor er det viktig at alle lærere og assistenter har god kjennskap til hva en slik diagnose innebærer slik at man kan forebygge og legge til rette.

Tilrettelagt undervisning

Vi vet også at en stor andel barn og unge som har fått diagnosen Asperger syndrom ofte har gode intellektuelle evner. Det er viktig å gi disse barna mange og gode mestringsopplevelser innenfor områder der de har god kompetanse.

Undervisningen må tilrettelegges slik at de gis muligheter for mestring. Ulike fag representerer ulike utfordringer. Norskfaget viser ofte ytterpunktene i fungeringen. Mange er gode i leseinnlæringen, men faller av når det stilles høyere krav til forståelse, resonering og evne til å trekke selvstendige slutninger.

Grammatikk og rettskriving kan være uproblematisk, mens å forstå innholdet i en skjønnlitterær tekst eller å skrive en prosatekst kan by på store utfordringer.

Matematikk er et fag som mange med ASF kan mestre godt, dersom det legges til rette og man bruker en gjennomtenkt metodikk. Tekstoppgaver er ofte vanskelig fordi unødvendige detaljer skaper forvirring og tar fokus bort fra den egentlige oppgaven. Det kan også være forvirrende å skulle lære flere måter å løse et regnestykke på. Dersom elven mestrer én måte, er det ikke nødvendig å lære flere.

Forbered eleven

Målet for opplæringen må tilpasses elevenes kognitive særtrekk, derfor er det viktig med en god forståelse av hva det innebærer. Når nye temaer skal introduseres i klassen, kan det være en god idé at eleven med ASF får informasjon om temaet på forhånd.

På den måten er han godt forberedt, og kan delta i en diskusjon og svare på spørsmål. Det kan også være en god hjelp å gi klare kriterier for hvordan oppgaven skal løses, og hvordan det skal være når den er løst. Gi oppgaver som ikke er tvetydige eller kan misforstås. Oppgaver som krever skjønn og vurdering er ekstra utfordrende og bør i størst mulig grad unngås.

Finn de sterke sidene

Elever med ASF har som alle andre både sterke og svake sider. Finn elevens styrker og vektlegg disse! Mange er visuelt sterke og har god visuell hukommelse. Dette kan være en god hjelp i opplæringen. Mange har et spesielt emne de er veldig opptatt av, og som de er motiverte til å lære mer om. Man kan få gode resultater dersom mye av opplæringen kan relateres til dette temaet for å utnytte den motivasjonen som allerede er der.

Barn og unge med ASF har ofte gode organisatoriske evner og liker å ordne kunnskap i skjemaer og systemer. Lister og rangeringer er gode måter å organisere kunnskap på og for mange ser det ut til at det å lage listene er motiverende i seg selv. De profiterer også på å få en klar konkretisering av oppgaver, hvilke oppgaver skal gjøres og i hvilken rekkefølge.

Jobb for forutsigbarhet

Mestring styrker selvfølelsen og kan være med på å forebygge engstelse. Man må streve etter å gjøre alle situasjoner oversiktlige og forutsigbare. Alt som innebærer kjennskap til kontekst og sosiale regler er vanskelig.

Ingen må være usikre på hva de skal gjøre. Friminutt kan være utfordrende fordi det er vanskelig å forstå de sosiale reglene, og elevene blir usikre på hva de skal gjøre. Dette kan vi forebygge ved å gi dem noe å gjøre, ha en oppgave når de går ut. Da blir de ikke blir stående utrygge i skolegården.

Med god tilrettelegging kan mange barn og unge med ASF få både mestringsopplevelser og opplevelser av samhørighet i skolen. Det krever vilje, kunnskap og mye tålmodighet fra de voksne. For å nå det uttalte målet om et fellesskap hvor alle er inkludert er det viktig at de ansatte i skolen gjør den jobben.

 

Referanser

Martinsen, H.; Nærland, T.; Steindal, K. & Tetzchner, S. von (2006). Barn og ungdommer med Asperger-syndrom: Prinsipper for undervisning og tilrettelegging av skoletilbudet. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Meld.St. 20 (2012–2013) På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen

St.Meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen