MENY

Omsorgssvikt, vold, seksuelt misbruk og krenkelser er skadelig for barn

Pedagoger og ansatte i barnehager og skole har en viktig rolle i å oppdage dette og å hjelpe barna.

Far og sønn. Foto: iStock Mange barn opplever omsorgssvikt, misbruk eller blir utsatt for vold under oppveksten. Vold i nære relasjoner omfatter all fysisk og psykisk vold og trusler mellom nåværende og tidligere familiemedlemmer. Det omfatter også barn som er vitne til vold i familien.

Barn skal vokse opp i et trygt omsorgsmiljø med trygge omsorgspersoner og ha et godt nettverk, med familie, venner og trygt skole- og fritidsmiljø. Realiteten er dessverre slik at dette ikke gjelder for alle barn (Veland & Hamm, 2015). 

Mange barn blir utsatt for oppvekstsvilkår som er svært belastende for barnets individuelle og sosiale utvikling, hvor omsorgssvikt og mishandling preger hverdagen (Mossige & Dyb, 2009). Vold i nære relasjoner er et omfattende samfunnsproblem og er i strid med norsk lov og menneskerettighetene (St.Meld, 15, 2012-2013).

Tegn og symptomer på vold eller misbruk

Noen ganger kan barn fortelle om det de har opplevd, og viser frem blåmerker eller rifter i huden. Noen barn sier ikke noe, men kommer med blåmerker eller viser til vondt i armen eller magen, gjerne gjentatte ganger. Noen barn blir stille og forsiktige, de gjør seg usynlige, mens andre kan være svært urolige og bli oppfarende og sinte i situasjoner hvor andre klarer å regulerer sitt temperament.

Det kan være vanskelig å oppdage om barn blir utsatt for vold. Barn er svært lojale mot sine omsorgspersoner, spesielt foreldre, men har de vært utsatt for trusler blir det vanskelig å stole på voksne og å fortelle hva som har skjedd. Noen barn er for små til å fortelle hva de utsettes for og er da helt avhengige av de voksnes hjelp. Det er viktig at vi lytter, observerer og diskuterer med kollegaer, for det kan være vanskelig å vite om barnet blir utsatt for noe skadelig og hvordan man skal håndtere dette.

Barn som er blitt utsatt for omsorgssvikt eller vold viser ofte indikasjoner på at noe er galt. De kan være triste, lei, stille, bleke, sinte, aggressive, ha vondt i hodet eller i magen, kan være uflidd, begynne å tisse på seg, ha forsinket utvikling, etc. Slike barn er ofte utrygge i situasjoner hvor andre barn er trygge. Det kan være i utførelse av skolearbeid eller i samarbeid med andre barn og voksne. Foreldre kan også signalisere at noe er vanskelig eller galt i familien; de uteblir fra avtaler, tar ikke telefonen, er ofte borte, kjefter på ungene eller har skiftende humør, ser triste ut, er uflidde eller lukter alkohol.

Når det er mistanke om omsorgssvikt eller vold er det viktig at lærere og andre voksne er kjent med hvordan slike krenkelser virker inn på et barn, hvilke symptomer og kjennetegn det er, og at de tar tak i dette og kjenner lovverket. Barnehagepersonell og lærere er i en unik posisjon til å følge barnets utvikling og psykiske helse, og kan dermed oppdage om noen barn har det vanskelig eller vondt i hverdagen. 

For utdypende definisjoner på barnemishandling, fysisk og psykisk mishandling, omsorgssvikt og seksuelle overgrep, se Håndbok for helse- og omsorgspersonell ved mistanke om barnemishandling.

Korttids- og langtidsskadevirkninger av vold

De fleste som blir utsatt for vold får noen kortidsreaksjoner. Kortvarige traumereaksjoner kan gjøre at de blir redde, triste, leie, forvirret eller sinte. De blir opprørt over smerten de har opplevd og den utrygge og farlige situasjonen som de ble utsatt for. De kan da ha vansker med å sove og å konsentrere seg på skolen, og kan gruble og bekymre seg over det de har opplevd. Det varierer fra barn til barn hvor lenge reaksjonene varer. Barnet kan søke voksenkontakt eller avvise voksne og bare vil være med andre barn, fordi det ikke stoler på voksne om det er voksne som har gjort dem noe. 

Mange barn som opplever vold og overgrep blir utsatt for det gjentatte ganger. Når de lever med trusler og vold over tid er de utsatt for utviklingstraumer, eller opplever mer langvarige traumereaksjoner. Slike utviklingstraumer kan gi alvorlige forstyrrelser i barnets utvikling, både i forholdet til andre mennesker og i kognitiv utvikling.

Noen barn kan utvikle PTSD-symptomer, både etter alvorlige enkeltepisoder og i forbindelse med gjentatte episoder. Nevropsykologisk kan det å ha blitt utsatt for traumer ha svært uheldige konsekvenser for hjernens utvikling. Barnet kan reagere på stimuli som andre ikke vil reagere på, grunnet tidligere negative erfaringer. De kan slite med korttidsminnet og ha problemer med organisering av aktiviteter, noe som er svært forstyrrende i skolearbeidet – spesielt matematikk krever gode eksekutive funksjoner (funksjoner i hjernen som er sentrale i utføring av handlinger, som planlegging, problemløsning og impulskontroll). Generelt opptrer det også komorbide tilstander i forbindelse med traumer, det vil si at de på sikt ofte sliter med depresjon og angst.

For mer informasjon om traumer, sjekk nettsiden til Child and Adolescent Complex TraUma Society (CACTUS). 

 

Tekst: førsteamanuensis/psykologspesialist Klara Øverland

 

Litteratur, anbefalte bøker og nettsteder for utdypende litteratur

Mevik, K. Lillevik, G. & Edvardsen, O. (2016). Vold mot barn. Teoretiske, juridiske og praktiske tilnærminger. Gyldendal Forlag.

Mossige, S. & Dyb, G. (2009). Voldsutsatte barn og unge i OSLO. Forekomst og innsatsområder for forebygging. NKVTS/NOVA. Oslo.

Raundalen, M. & Schultz, J-H (2016). Seksuelle overgrep og vold. Forebyggende undervisning i skolen. Universitetsforlaget.

Veland, J. & Hamm, M.L. (2015). Sårbare barn i skolen. Bedre skole nr.  3. 

En god barndom varer livet ut. Tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017). Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Meld.St.15 (2012–2013). Justis- og beredskapsdepartementet.

Øverlien, C., & Moen, L. H. (2016). "Takk for at du spør!" Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 3/2016).

Veileder for utarbeidelse av plan for krisehåndtering. Mistanke om ansattes seksuelle overgrep mot barnBarne- og familiedepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet. Q-1047.

Formidling av opplysninger og samarbeid der barn utsettes for vold i familienQ-1088B.

Veileder, kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner (NKVTS).

Handlingsplan mot voldtekt (2012–2014). Justis- og beredskapsdepartementet.

Vold i nære relasjoner, Helsedirektoratet

CACTUS. Et faglig nettverk for norske kompetansesentre på feltene traumer og barn og unges psykiske helse.

Senter for krisepsykologi

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger (2006). Barne- og likestillingsdepartementet. Q-1094B.

Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten. Barne- og familiedepartemenet. Rundskriv Q-24/2005.

Beredskapsplan mot vold og overgrep, Redd Barna

UiS logo