MENY

Hvordan fremme et godt samarbeid mellom hjem og skole?

Et grunnleggende prinsipp er at det er skolen som er ansvarlig for å etablere og utvikle et godt samarbeid med foreldrene, og at dette samarbeidet er så betydningsfullt at det ikke bør overlates til den enkelte lærer alene.

To voksne lytter til en tredje, utenfor bildet. Foto: Scanpix. Mangfold, positive holdninger, støtte og oppmuntring, forventninger og positiv kommunikasjon er avgjørende for et godt skole-hjem-samarbeid. Foto: Scanpix.

Hvorfor er samarbeidet mellom hjem og skole så viktig?

Thomas Nordahl (2015) peker på at foreldrene utgjør majoriteten i norsk skole, og at det finnes flere ganger så mange foreldre som det finnes lærere i norsk skole. Hattie (2009) finner at ingenting betyr mer for elevenes innsats og motivasjon på skolen, enn at foreldrene deres har positive forventninger til barnas skoleprestasjoner. Barn og ungdom som opplever støtte fra foreldrene sine både trives og presterer bedre på skolen.

Disse viktige ressursene som foreldrene utgjør, utnyttes av skolene i varierende grad, og foreldrene selv er muligens ikke klar over hvilken viktig rolle de har.

Noen vil hevde at skolen kan kompensere for foreldrenes betydning, noe som kan ligge til grunn for skolepolitiske tiltak som for eksempel leksehjelp og forsøk med heldagsskole. Grunntanken er å utjevne sosial ulikhet ved at skolen og lærerne tar et større ansvar for det som tidligere har vært ansett som foreldrenes oppgave, basert på en oppfatning av at ikke alle barn opplever å få den støtten de behøver hjemmefra. Foreldrenes rolle er imidlertid så betydningsfull at skolen aldri kan kompensere for den. Isteden vil en forskningsbasert tilnærming være at skolen satser mer på å styrke foreldrerollen i skolen.

Barn og unge tilbringer stadig mer av sin tid i skolen, samtidig som hjem og skole har mange felles oppgaver knyttet til barns oppvekst. Som foreldre har man derfor både behov for, rett og plikt til å samarbeide med skolen for fullt ut å kunne oppfylle foreldreansvaret. Det må derfor ansees som et fundamentalt prinsipp at hjem og skole skal samarbeide omkring elevenes faglige og sosiale utvikling.

Hva vet vi om samarbeidet mellom hjem og skole?

Foreldre er i all hovedsak positive til skolen, fornøyde med informasjonen de får og de stiller opp på de ulike møtene og aktivitetene skolen inviterer til. Foreldre er aller mest opptatt av at barna deres trives på skolen, og at de utvikler seg. Samtidig viser det seg at samarbeidet domineres av skolen, og i all hovedsak foregår det på de premisser som skolen setter (Nordahl, 2015). Dette kan gjøre det krevende for enkelte foreldre å delta, og det kan hindre reell dialog, medvirkning og opplevelsen av likeverdighet i samarbeidet.

Videre viser undersøkelser at dersom vanskelige situasjoner oppstår, så opplever mange foreldre det frustrerende og utfordrende å ta opp dette med skolen (Westergård, 2015). De opplever seg ofte verken hørt eller forstått, eller at de får den hjelpen som de behøver. Eksempler på vanskelige situasjoner kan være knyttet til hvordan barnet trives og lærer på skolen, vennskap, forholdet til lærere, oppførsel, motivasjon, fravær, konflikter eller mobbing.

Generelt kan det se ut til at kvaliteten på samarbeidet mellom skole og hjem blir dårligere dess eldre elevene blir, til tross for at det ikke finnes dokumentasjon som skulle tilsi at foreldrenes rolle er mindre betydningsfull med økende alder (Nordahl, 2015). Både ungdommene selv, foreldrene og skoleansatte ønsker nok at tenåra er tida da man i økende grad skal ta ansvar for egen skolegang og egen læring, men sannheten er nok heller den at ungdommer mer enn noen gang ellers i livet trenger stabile og trygge rammer, positive og tydelige forventninger fra både skole og hjem. Samtidig kan det å være tenåringsforeldre være krevende, og mange vil kunne ha behov for støtte og veiledning fra skolen i hvordan de skal hjelpe og støtte ungdommene.

Hvordan fremme et godt samarbeid mellom hjem og skole?

Et grunnleggende prinsipp er at det er skolen som er ansvarlig for å etablere og utvikle et godt samarbeid med foreldrene, og at dette samarbeidet er så betydningsfullt at det ikke bør overlates til den enkelte lærer alene. En skole som tar dette ansvaret på alvor har rutiner for når, hvor og hvordan samarbeidet skal foregå, og rutinene bør være utarbeidet i samarbeid mellom skolen og foreldrene selv, for eksempel gjennom FAU. I forbindelse med utvikling av et godt samarbeid, kan det være hensiktsmessig å ta hensyn til følgende:

Mangfold

Foreldrene er ikke en ensartet gruppe, og vil kunne dra nytte av at skolen har ulike strategier for samarbeid. I noen tilfeller kan for eksempel hjemmebesøk være svært hensiktsmessig og gi gode resultater for det videre samarbeidet.

Positive holdninger

Et fruktbart samarbeid springer ut av holdninger som baserer seg på at enhver foreldre utgjør en svært viktig ressurs for sine barn, til tross for at det kan være faktorer som kan hindre noen foreldre å delta like mye på de aktivitetene og arenaene som skolen eller andre foreldre inviterer til. Eksempler på forhold som varierer mellom foreldre er tid, fysisk og psykisk helse, økonomi og språk.

Støtte og oppmuntring

Skolen bør både oppmuntre og støtte foreldrenes involvering og engasjement. Forskning viser at et nært samarbeid med alle foreldre vil heve kvaliteten på læringsmiljøet generelt, og bidra til økt læringsutbytte for den enkelte elev. Mange foreldre vil ha utbytte av å få informasjon om hvor viktige de er, og bli styrket i troen på sin betydning for barnas læring og utvikling på skolen.

Forventninger

Både skole og hjem er viktige for barnas skolegang, men har ulike oppgaver og ulikt ansvar. Skolen bør derfor ta initiativet til å avklare hvilke forventninger som skal prege samarbeidet, og hvem som skal gjøre hva.

Positiv kommunikasjon

Skolen må tilrettelegge for at det foregår en jevnlig og systematisk kommunikasjon som fokuserer på positive hendelser og forhold knyttet til eleven. Det vil danne grunnlaget for en god og tillitsfull relasjon mellom foreldre og skolen som er bra i seg selv, og nødvendig dersom utfordringer oppstår.

Tekst: Kari Stamland Gusfre

Les mer

Teksten er hentet fra bloggposten God start for samarbeidet mellom hjem og skole.

 

Referanser

Hattie, J. (2009): Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge.

Nordahl, T. (2015): Hjem og skole. Oslo: Universitetsforlaget.

Nordahl, T. og Drugli, M.B. (2016): Forskningsartikkel: Samarbeidet mellom hjem og skole. Utdanningsdirektoratet. [Lesedato: 14.08.2017]

Westergård, E. (2015): Implementering av "den utfordrende samtalen" mellom foreldre og lærere. I: Implementering: å omsette teorier, aktiviteter og struktur i praksis. Roland, P. og Westergård, E. (red.). Oslo: Universitetsforlaget.

UiS logo