MENY

Inkludering er noe annet enn integrering

Forskning: Hva vet vi om vellykket inkludering og samarbeid, og hvordan kan det tilrettelegges for gode møter mellom nyankomne familier og barnehagene? Hva er minoritetsforeldres rolle i barnehagens fellesskap?

Flerkulturelle barn og voksne sitter i en ring og snakker sammen. Foto: iStock. Inkludering er alltid en toveis prosess. Det kreves en innsats fra begge parter, både fra barnehagens personale og fra foreldrene.

– Jeg anbefaler alle barnehager å være nysgjerrige, og til å sette av tid til å skape et godt samarbeid med familien, sa en barnehagehagelærer til oss på Læringsmiljøsenteret da vi holdt på med den praktiske håndboka Flyktningkompetent barnehage. Hva innebærer det konkret?

Jeg har undersøkt dette i barnehageforskningen i Skandinavia i årene 2012–2017. Det er blitt en reviewartikkel som publisert i det dansk-norske tidsskriftet Paideia.

Oversikt over studiene finner du her (pdf). De fleste kan søkes opp og er tilgjengelige.

Det finnes flere studier som handler om flerspråklighet. Før jeg gikk nærmere inn i de enkelte studiene, hadde jeg hele 120 titler som pekte mot et slikt samarbeid. Hvordan det arbeides med språkstimulering og morsmålet og majoritetsspråket i barnehagen finnes det mye forskning på.

Jeg satt igjen med åtte skandinaviske studier fra de siste fem årene som oppfylte kravet om at det skulle handle om et reelt samarbeid mellom foreldre og barnehageansatte. Inkludering i barnehagens fellesskap var et hovedanliggende for forskningen, ikke det enkelte barnet og samarbeidet med den enkelte foresatte. Denne reviewen undersøker forskning som framhever fellesskapets betydning og muligheter for medvirkning fra foreldre med minoritetsbakgrunn til dette fellesskapet.

Jeg grupperte de åtte studiene i tre kategorier:

  • Kvalitet i relasjonene
  • Høytidsmarkeringer og mattradisjoner
  • Integrering og inkludering

Det ser ut til at forskerne advarer barnehagen mot å overfokusere på kulturelle forskjeller og manglende språkkunnskaper som begrunnelse når samarbeidet ikke fungerer. Det argumentet kan synes å være det største hinderet for inkludering i fellesskapet i barnehagen. 

Kvalitet i relasjonene

Metastudien En likeverdig barnehage for alle barn hadde som formål  å samle inn kunnskap om likeverdighet i barnehagetilbudet. Reviewen inkluderer i alt 58 internasjonale studier. Den foreslår blant annet hvordan likeverdighet i samarbeidet kan gjenkjennes, og hva det i det hele tatt innebærer.

Daginstitutionens betydning for udsatte børn og deres familier i ghetto-lignende boligområder presenterer og begrunner hvordan et utsatt boligområde med mange innvandrerfamilier blir møtt i de lokale barnehagene. Foreldrene i denne studien har for eksempel selv ikke opplevelsen av at de lever i en ghetto, heller ikke at barna er «utsatte». De oppfatter seg som helt vanlige familier. Studien viser med tydelighet den tendensen en har til å skille grupper av mennesker i «de» og «oss». Forfatterne konkluderer med at studiens resultater tydeliggjør at barnehagetilbudets omsorgsarbeid har en særlig betydning for disse barna og deres familier. Personalet i barnehagene bruker mye tid på uformelle foreldresamtaler.

Den tredje studien i denne kategorien er den som svarer mest direkte på spørsmålet om Inkludering i barnehagens fellesskap, og den som har det tydeligste ressursperspektivet: Tid att bli svensk: En studie av mottagandet av nyanlända barn og familjer i den svenska förskolan. Forskeren har altså undersøkt hvordan nyankomne barn og deres foreldre mottas i svensk førskole. Analysen handler om hvordan de nyankomne barna og familien deres oppfattes og gis plass i omtalen og aktivitetene i barnehagen. Her vises til de mange fallgruvene i hvordan vi underkommuniserer det kjente i kulturen som kan være fremmed for nyankomne. Det tar tid å bli svensk som denne doktorgraden tipser om i tittelen.

Høytider og mattradisjoner

Tre norske studier undersøker hvordan religiøse høytider og mer ukjente mattradisjoner i fellesskapet i barnehagen markeres. Barnehager og høytidsmarkeringer, Høytidsmarkeringer i religiøst mangfoldige barnehager og Religiøse spiseforskrifter i barnehagen. Ifølge Rammeplanen skal helligdager i religioner som er representert blant alle barna i barnehagen markeres.  Studiene viser at de fleste begrunnelsene for at ikke-kristne høytider ikke markeres er at personalet er usikre. I tillegg er det en oppfatning at mange av de ikke-kristne foreldrene ikke ønsker en slik markering, da de mener dette ikke vedkommer barnehagen, eller de ønsker at barnet deres skal være ”som de andre”. 

Mange av barnehagene som markerer høytider inviterer foreldrene med inn og overlater mye av markeringen til foreldrene.  Aktivitetene tar i mindre grad sikte på å utvikle interesse, toleranse og respekt i barnegruppa som en helhet.   

Integrering og inkludering

De to siste studiene jeg fant heter Om fostran i förskoleklass og Cultural identity and the kindergarten. Å prioritere å få til den daglige mer uformelle kommunikasjonen kan være en utfordring å komme i gang med, da det handler både om språklige barrierer og om å prioritere å ta den tiden denne kommunikasjonen tar. Mulighetene for å bli kjent med foreldrene bør utnyttes bedre slår disse to studiene fast. Hvordan kommunikasjonen foregår, og hva kommunikasjonen inneholder, bør lyssettes kraftigere. Uformelle møter betyr mer enn formelle.

Kunsten å være nysgjerrige over tid

Avslutningsvis kan en si at felles for disse studiene er at forventninger og forklaringer må bli tydeligere eller bedre formidlet begge veier. Det krever noe ekstra, både på kunnskaps- og kompetansesiden å møte foresatte som ikke kjenner til barnehagen som institusjon, og som i tillegg til denne usikkerheten alltid vil gjøre sitt beste for å forstå regler og rutiner i det nye samfunnet. Regler og rutiner er en ting, men hva med verdier, holdninger og likeverdigheten? Kort sagt, følelsen av å være en medborger?

Studiene finner alle at samarbeidet mellom hjem og barnehage blir bedre når kunnskapen om hverandre øker.

Inkludering er alltid en toveis prosess. Det kreves en innsats fra begge parter, både fra barnehagens personale og fra foreldrene. Edvard Befring har kalt integrering for et «ytreomgrep» som ikke må forveksles med inkludering, som han kaller et «indreomgrep». Integrering forstås da som rammene rundt barnet, mens inkludering tar hensyn til hva den enkelte opplever når det gjelder å høre til i et fellesskap.

At jeg bare fant åtte studier de siste fem årene som undersøker inkluderingsprosessen til fellesskapet i form av deltakelse for minoritetsforeldrene kan tyde på for lite oppmerksomhet på samarbeidet med familien. 

Tekst: Kirsti Tveitereid

 

Referanse:

Tveitereid, Kirsti (2018): Inkludering i barnehagens fellesskap: samarbeid mellom minoritetsfamilien og barnehagens personale: en systematisk gjennomgang 2012-2017. I: Paideia 16/2018: 33-45.