MENY

Å forebygge mobbing

Opplevelsen av tilhørighet og gleden ved deltakelse i barnehagens felleskap, er dette vaksinen mot ekskludering, mobbing og andre krenkelser?

Liten gutt leier mann. Foto: iStock. Trygghet er grunnleggende for at barn skal ha det bra i barnehagen, men det er bare en av mange faktorer som er med på å sikre at man unngår ekskludering, mobbing og andre krenkelser. Foto: iStock.

«Som voksne har vi et særlig ansvar for måten vi omgås hverandre på. Barn og unge lærer av det voksne gjør og sier. Det er vi som gjennom vår adferd formidler hva som er greit. Derfor må vi oppføre oss ordentlig mot hverandre. Vi må snakke om og til hverandre på en måte som vi ønsker at barna våre skal ta med seg videre gjennom livet. Da må vi av og til tenke oss godt om.»

Kong Harald, nyttårstalen 2018

I denne talen henvender kongen seg til oss som er voksne gjennom å appellere til bevissthet rundt det ansvaret vi har som sosiale forbilder for alle barn. Han påpeker videre hvor viktige rollemodeller vi er for barn og unge. Han henvender seg til oss alle, både som foresatte og som profesjonelle.

Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lek, omsorg, læring og danning skal ses i sammenheng (Rammeplan for barnehagen, s. 7). Videre fremheves barnehagen som inkluderingsarena, med ansvar for sikre at alle barn opplever tilhørighet og mulighet til å ta del i fellesskapet. Ifølge barnehageloven skal barnehagene både ha en helsefremmende og forebyggende funksjon. I rammeplanen (s. 23) konkretiseres også barnehagens ansvar for å forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre.  

Tilbake til kongens nyttårstale. Snakker han både om forebygging og om å fremme gode holdninger? Hva legger vi i de ulike begrepene og hvilken betydning har dette for våre holdninger, som danner grunnlaget for handlingsmønstrene våre? Kan kongens nyttårstale også ha betydning for våre tanker om hvordan utestenging, begynnende mobbeatferd og krenkelser kan motvirkes i barnehagen?

I rammeplanen (s. 19) står det at barnehagen aktivt skal legge til rette for omsorgsfulle relasjoner mellom barna og personalet og mellom barna, som grunnlag for trivsel, glede og mestring. Personalet skal arbeide for et miljø som ikke bare gjør barna til mottakere av omsorg, men som også verdsetter barnas egne omsorgshandlinger. Et godt psykososialt miljø vil også kunne være med på å forebygge at det utvikles uheldige samspillsmønstre. Et slikt inkluderende og trygt felleskap kommer ikke av seg selv, det oppnås kun gjennom systematisk og bevisst relasjonsarbeid. Dette forutsetter at alle i barnehagen har kunnskap om hva som skal til for å fremme et trygt og godt barnehagemiljø. Det handler videre om ledelse. Barnehagen trenger dyktige og innovative ledere som har et systematisk og kontinuerlig fokus på inkludering og deltakelse for alle (Idsøe & Roland, 2017).

Barnehagen skal også legge til rette for utvikling av vennskap og deltakelse gjennom å støtte barnas initiativ til samspill med andre barn, heter det i rammeplanen. Målet må være at alle barn i barnehagealder skal oppleve å få en venn, være en venn og holde på ett vennskap. Barnehageansatte som skal lede og støtte barn gjennom de første årene trenger derfor å være bevisste, kloke og sensitive. Kvaliteten på samspillet mellom voksen og barn har stor betydning, da dette vil påvirke barnets forutsetninger for å kunne inngå i positivt samspill med andre barn. Alle som arbeider i barnehagen vil påvirke barns hverdag og trenger å være bevisst på hva de påfører barnet. Personalets tilstedeværelse kan påvirke barns lek og utvikling av vennerelasjoner, både positivt og negativt. Gjennom å være lydhør for barns innspill og initiativ og ved å være aktivt og oppmerksomt tilstede der barn leker, vil barn ha støtte mulighet til å få den støtten de trenger til å gradvis mestre samspill med andre barn.  Det er derfor vesentlig at personalet i barnehagen har holdningene, kunnskapene og ferdighetene som skal til for kunne støtte barns initiativ til å bli med i lek og utvikle vennskap (Glaser, Størksen & Drugli, 2018).

Omsorgsfulle relasjoner er en forutsetning for at barn skal trives og kjenne at barnehagen er et trygt sted å være. Det er gjennom den andres omsorg at barnet utvikler sin egen omsorgsevne. Barnehagen er en arena der barn skal lære å fungere sammen med andre, dette krever at barnet lærer seg noen grunnleggende sosiale ferdigheter. Barnehagepersonalet rolle er å støtte barns utvikling av sosiale kompetanse, slik at barnet gradvis mestrer balansen mellom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til andres behov.

Alle mennesker trenger sosial kompetanse for å kunne delta på en hensiktsmessig måte i og for felleskapet. En vesentlig del av dette komplekse kompetanseområdet handler om vår evne til empati. Å leve seg inn i den andres følelser og forsøke å ta den andres perspektiv ligger latent i oss mennesker, men vi trenger empatiske omgivelser rundt oss for at denne evnen skal kunne utvikles. Empati er både en emosjonell kompetanse og en grunnleggende sosial ferdighet.  For å kunne delta i samspill med andre på en god måte må en forstå at egne handlinger påvirker og får konsekvenser for dem man er sammen med. Emosjonsregulering er en vesentlig del av barns emosjonelle utvikling. Evne til å regulere sine egne følelser kommer gradvis gjennom at barnet kan kjenne igjen, sette ord på og forstå egne emosjoner og emosjonsuttrykk. Et barn må først kunne gjenkjenne og mestre egne følelser, før det klarer å forstå, føle med og ta andres perspektiv.  Derfor trenger barnehagebarn å være sammen med empatiske og sensitive mennesker med god relasjonskompetanse (Lunde & Størksen, 2015).

Sosial kompetanse handler videre om evne til å inngå i et samarbeid med andre. Gjennom å forsøke å sette seg inn i den andres perspektiv og å ta sin del av ansvaret for samspillet, kan en bidra inn i aktiviteten eller leken på en positiv måte. Dette krever en hårfin balanse mellom selvhevdelse og selvkontroll (Glaser et al., 2018). For å gradvis mestre denne balansen trenger barn støtte og veiledning fra positive rollemodeller som tar ansvar og er aktivt nærværende når barna øver seg på å delta i samspill med andre barn.

FNs konvensjon om barnets rettigheter fremhever at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som angår barn. Barnekonvensjonen viser videre til at barnet skal gis anledning til å si sin mening om egen hverdag. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler § 12 slår fast at virksomhetene skal fremme trivsel og gode psykososiale forhold. Målet er et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø som hindrer at uheldige mønstre utvikler eller fester seg over tid. En barnehage som arbeider for et godt psykososialt miljø, arbeider samtidig forebyggende mot krenkelser, diskriminering og mobbing. Skal vi fremme eller forebygge? Ja takk, begge deler. Målet vårt må være å bygge og opprettholde et godt og trygt barnehagemiljø for alle barn.

 

Tekst: Svanaug Lunde

 

Referanser

Glaser, V., Størksen, I. & Drugli, M. (red.) (2018). Utvikling, lek og læring i barnehagen : forskning og praksis. Bergen: Fagbokforlaget.

Idsøe, E. C. & Roland, P. (2017). Mobbeatferd i barnehagen : temaforståelse, forebygging, tiltak. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Lunde, S. & Størksen, I. (2015). Snart førsteklassing : med sosial kompetanse i ranselen. Oslo: Pedlex.

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017). Oslo: Kunnskapsdepartementet.