MENY

Hva er mobbing i barnehagen?

I Norge mobbes svært mange barn og unge regelmessig. Undersøkelser viser at mobbing begynner i barnehagen, men både nasjonalt og internasjonalt diskuteres det hvordan man kan forstå mobbing og hva som kan omtales som mobbing i barnehagen.

Nærbilde av jente som gråter. Foto: iStock. Ansatte i barnehagen må vite hva som skiller begynnende mobbeatferd fra konflikt og erting for å kunne avdekke og gripe inn. Foto: iStock.

I rammeplanen for barnehager løftes det fram at barnehagen skal forbygge mobbing og krenkelser, og at personalet må være i stand til å håndtere, stoppe og følge opp mobbing når det skjer (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 23). Dette forutsetter at personalet har god kompetanse om hva mobbing kan være i barnehagen. Å bringe begrepet mobbing inn i barnehagen slik det er gjort i den nye rammeplanen har skapt et større behov for å diskutere hvordan man skal forstå begrepet i barnehagesammenheng, og et økende kunnskapsbehov om hvordan ansatte kan forebygge og møte mobbing når det oppstår. På utdanningsdirektoratets hjemmesider blir mobbing i barnehagen beskrevet som handlinger fra voksne eller  andre barn som gjør at barnet føler at det ikke hører til i fellesskapet. Videre at det er mobbing når barn blir dyttet, slått, utestengt fra lek eller samtaler, og når barnet ikke får sitte ved siden av eller leie et annet barn. Denne forståelsen av mobbing blir det viktig at personalet både diskuterer og reflekter over.

Hos de yngste barna i barnehagen er det en del av barns naturlige utvikling at de prøver ut ulike negative handlinger som å dytte, ta leker fra andre barn, bite og slå jevnaldrende. Barn i barnehagealder, som  er i en tidlig fase i sin emosjonell, sosial og kognitiv utvikling, forstår ikke nødvendigvis konsekvensene av det de gjør (Idsøe & Roland, 2017). Når barn møtes og involverer seg i samspill med hverandre vil de fleste barn utvikle gode vennskap og positiv samhandling med jevnaldrende, men i noen tilfeller blir samspillet preget av negative interaksjoner. Negative handlinger der noen barn ikke inviteres inn i leken, noen barn blir utsatt for krenkelser som dytting, sparking, grimaser, blir gitt kallenavn eller utsatt for andre ubehagelige handlinger. Dersom personalet ikke griper inn og veileder, vil det kunne føre til et mønster hvor barna gjentar de negative handlingene.

For barn som utsettes for gjentatte negative handlinger vil det være en risikofaktor, som kan føre sosiale, emosjonelle og akademiske vansker (Idsøe & Roland, 2017). Hos de eldste barna i barnehagen vil det kunne etableres samspillsmønstre hvor det er det eller de samme barna som gjentatte ganger blir utsatt for utestengelse og andre negative hendelser. I slike miljø skapes et klima preget av frykt, ufølsomhet og manglende respekt for hverandre (Idsøe & Roland, 2017, s. 14). Forskning fra Sveits har avdekket at det er omtrent like stort omfang av mobbeatferd blant femåringer som blant skolebarn (Alsaker, 2004). 

For barnehagen er det sentralt å forstå mobbeatferd i et utviklingsperspektiv. Mobbing i barnehagen er forskjellig fra skole, og i barnehagen ser vi først og fremst at mobbeatferd er i oppstarten og kan stabiliseres til å bli mobbing dersom ingen i personalet er oppmerksomme og griper inn. Først når atferden blir etablert som et mønster, snakker vi om mobbing. Det er derfor hensiktsmessig å snakke om at det er begynnende mobbeatferd i barnehagen personalet skal være oppmerksomme på.

Rammeplanen for barnehager slår fast at personalet skal forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre  (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 23). Det er derfor sentralt at personalet vet hva de skal se etter når de skal forebygge og stoppe negative og uheldige samspillsmønstre i barnegruppene. Personalet kan bryte et negativt utviklingsforløp før den begynnende mobbeatferden eskalerer til å bli mobbing.

Ansatte i barnehagen må vite hva som skiller begynnende mobbeatferd fra konflikt og erting for å kunne avdekke og gripe inn. Sentrale begreper er erting, konflikt og mobbing.

Erting:
Erting er når barn finner på kallenavn, driver «ap med» hverandre og gjør ting for «moro skyld». Når barn erter hverandre er de ofte mer likeverdige som parter, men erting kan utvikle seg til mobbing.  Barns grenser for når en uskyldig erting går over til å oppleves som krenkende er subjektiv, og erting bør derfor stoppes i barnehagen.

Konflikt:
I konflikter er barna likeverdige som parter. Konflikter skjer av og til, er ikke alltid så alvorlige, de involverte har gjerne de samme emosjonelle reaksjonene og kan fort bli venner igjen. Konflikter er nødvendig for en god sosial utvikling. Etter en konflikter kan gjerne partene uttrykke dårlig samvittighet og ha et ønske om å gjøre godt igjen.

Begynnende mobbeatferd:
Den eller de som utsetter andre for mobbeatferd forsøker gjerne å få kontroll over materielle ting som bestemte leker, verne om egen lek eller oppnå en høyere status i barnegruppa. I barnehagen handler dette først og fremst å bli utestengt fra lek og aktiviteter, bli snakket til på en negativ måte, bli dyttet eller slått og være den som stadig får tingene sine ødelagt.  Slike negative handlinger må ses i sammenheng med sosial umodenhet, hvor barn har liten forståelse av hvordan handlingene påvirker andre barn. Når handlingene gjentar seg og det rettes mot spesielle barn eller grupper, må personalet ha nok innsikt til å bryte uheldige mønstre.

Mobbing:
Tradisjonelt kjennetegnes mobbing med at det er gjentatte negative hendelser eller utestengelse som går ut over de/det samme barna/barnet. Når det er mobbing er det en ubalanse i styrkeforholdet mellom de involverte, og det er gjerne sterke, emosjonelle reaksjoner fra de eller det barnet som er utsatt for mobbing. Mobbing er ikke en konflikt, og man kan ikke forhandle seg fram til enighet slik man gjør med konflikter.

Det kan være vanskelig for personalet å forstå eller se forskjellen på konflikter og mobbeatferd. Det kan være ganske like handlinger som skjer, men det er svært viktig at ansatte er så tett på barns lek og i deres aktiviteter at de hele tiden kan observere hva som skjer. Det er sentralt at personalet gjør grundige undersøkelser av de negative hendelsene, slik at de forstår hva slags type negativ interaksjon det er mellom de involverte barna. Om personalet kan identifisere årsaken til barns handlinger, er de i bedre stand til å velge en hensiktsmessig måte å håndtere og gripe inn på.  Begynnende mobbeatferd i barnehagen betraktes som et relasjonsproblem som vil kreve relasjonelle løsninger som å jobbe med empati og relasjoner i barnegruppen. 

Tekst: Marianne Torve Martinsen

 

Referanser

Alsaker, F., D. (2004). Bernese programme against victimisation in kindergarten and elementary school. I: P. Smith, K., D. Pepler & K. Rigby (red.), Bullying in schools: How successful can interventions be?. Cambridge: Cambridge Univerisy Press.

Idsøe, E. C. & Roland, P. (2017). Mobbeatferd i barnehagen : temaforståelse, forebygging, tiltak. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen - innhold og oppgaver.  Oslo: Kunnskapsdepartementet.