MENY

Mobbing i barnehagen?

Kan de små barna være vonde mot hverandre, og er det virkelig nødvendig å forebygge mobbing i barnehagen?

En trist jente og en jente som pirker henne på ryggen.

En studie fra Thormod Idsøe og kollegaer ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) ved UiS viser at ungdomsskole-elever som blir utsatt for mobbing kan få følgeskader i form av post traumatiske stress-symptomer (PTSD-symptomer). Dette kan innebære vonde drømmer, indre ubehagelige bilder og gjentatte plagsomme minner fra negative hendelser. Dette er symptomer som ellers er forbundet med krig, tortur og alvorlige livstruende hendelser.

Det at barn som er utsatt for mobbing også kan oppleve lignende symptomer, sier noe om hvor omfattende og graverende mobbing kan være i skolen. Det er altså helt klart at både Læringsmiljøsenteret, lærere, foreldre og elever selv må jobbe aktivt for stadig å forebygge og bekjempe mobbing. Barn som opplever mobbing må også tilbys hjelp til å håndtere sine traumer.

Men hvor skal vi sette inn støtet når det gjelder å bekjempe mobbing? Et naturlig svar er kanskje «på alle plan» - og særlig overfor skoler med vedvarende høye mobbetall. Dette er jeg selvsagt enig i. Både barn som mobber og de som mobbes, må hjelpes i de skolene der de hører hjemme. Samtidig må jeg få lov til å fremme tanken om tidlig innsats også her.

På en konferanse med den anerkjente forskeren Professor Edward Melhuish ble det brukt følgende metafor: «If people keep falling off a cliff, don’t worry about where you put the ambulance at the bottom. Build a fence at the top and stop them from falling off in the first place.» Denne metaforen ble brukt om barn som står i fare for å slite på skolen, og Melhuish viste videre mange eksempler fra internasjonal forskning på at disse barna er i økt risiko for kriminalitet, rus, arbeidsledighet osv. Hans anbefaling er å ruste opp kvaliteten i «early childhood education» (barnehagen).

Klippe-metaforen har også en viss relevans til mobbefeltet. Vi vet at barn som blir utsatt for mobbing, er i økt risiko for alvorlige plager. En studie av Eric S. Buhs og kollegaer viser at barn som tidlig blir utstøtt av sine medelever, er i økt risiko for frafall fra skolen. Barn er i risiko for å gjøre seg upopulære blant andre barn når de opptrer aggressivt i tidlig alder. Videre er det åpenbart at barn som mobber eller er aggressive, i mindre grad får oppøvet sine empatiske ferdigheter. Evnen til empati kan ses på som et indre kompass som er helt nødvendig å ha med seg i samspill med andre mennesker i skole, arbeidsliv og samfunnsliv.

Arbeidet mot mobbing altså starte allerede i barnehagen. Men er virkelig små barn i barnehagen i stand til å mobbe? I Norge har det kanskje rådet en viss skepsis til om det er meningsfullt å snakke om mobbing og aggresjon i barnehagen. Samtidig viser internasjonal forskning av professor Richard Tremblay at to- til treårsalderen er den perioden i livet hvor vi mennesker er mest fysisk aggressive. I denne fasen har barna et begrenset språk til å uttrykke sine ønsker. Videre har de ennå ikke utviklet evnen til selvregulering - altså evnen til å hemme spontane impulser. Resultatet kan vi se i form av lugging, biting, slag og sandkasting.

Tremblay tenker på dette som en del av barns utvikling. Det er likevel viktig og nødvendig at vi voksne avlærer slik atferd hos barn gjennom å være tydelige på at dette ikke er aksepteres. Barna må hjelpes til å forstå at dette oppleves vondt for den som utsettes for det. På den måten kan de trenes i empatisk forståelse. For de aller fleste barn avtar aggressiv atferd før de begynner på skolen. Samtidig fremhever Tremblay at barn som ikke får nødvendig veiledning fra voksne, vil være i økt risiko for vedvarende aggressiv atferd i sin videre utvikling.

Francoise Alsaker har forsket på mobbing i tidlige år, og hun har funnet mobbing blant barn i alderen fem til syv år både i norske barnehager og i sveitsiske «kindergartens». I denne alderen mener hun at forekomst og karakteristika ved mobbingen ligner på det man kan se i skolen. En oversiktsstudie fra 2011 om mobbing i «pre-school» argumenterer for at det er mest meningsfullt å snakke om mobbing fra barna er fem-seks år, ettersom yngre barn ikke har samme bevissthetsnivå når det gjelder venner og lekekamerater. Samtidig er det viktig å huske at også de aller yngste barna kan oppføre seg aggressivt mot hverandre (jf. Tremblay), og at det er de voksnes ansvar å veilede dem bort fra slik atferd.

Vårt eget senter har i en rekke år arbeidet med disse temaene i prosjekter som De utfordrende barna, Zero barnehage og Være sammen. Erfaringene er gode, og ansatte rapporterer om viktig kompetanseheving i hvordan forebygge mobbing og håndtere begynnende mobbeatferd.

I kampen for å forebygge mobbing og fremme gode læringsmiljø for alle barn og unge, må vi tørre å starte tidlig. Til dette trengs et stadig fokus og arbeidet bør involvere et samarbeid mellom barnehageansatte og andre fagfolk, foreldre og barna selv.

Les mer:


Tekst: professor Ingunn Størksen

Teksten ble publisert i Stavanger Aftenblad, 17. juni 2013.