MENY

Å være liten i barnehagen

Små barn har et grunnleggende behov for trygghet, forutsigbarhet og stabilitet. Hvordan kan barnehagen legge til rette for at små barn i barnehagen får disse grunnleggende behovene dekket?

En voksen og et lite barn i barnehagen ser ut av vinduet. Foto: iStock Det er det nære og sensitive samspillet mellom barn og voksen som gir barnehagen konkret innhold og kvalitet.

I 2016 hadde 91 prosent av alle barn i alderen 1–5 år plass i barnehage. Barn i alderen 1–2 år var de som hadde størst økning i dekningsgrad sammenlignet med 2015 (SSB, 2017). Med så mange ettåringer i barnehagen blir det særlig viktig å ta høyde for de yngste barnas behov for å knytte seg til et lite antall stabile og varme omsorgspersoner. Barnehagen må dermed legge til rette for tilknytningsbasert pedagogikk, for å ivareta barnets behov for omsorg, trygghet og utvikling. Psykisk helse, læring og atferd har felles tidlige røtter – nemlig trygge og sensitive samspill.

Barnehageansatte må ha god kunnskap om tilknytning

Det er samspillet mellom personalet og barna som gir barnehagen konkret innhold og kvalitet for de yngste barna. Først når barnet får opplevelsen av å være omgitt av trygghet i samspillet mellom seg selv og den voksne, kan det flytte sin energi over på utforskning og læring. Barnet er derfor avhengig av at de ansatte i barnehagen har god kunnskap om tilknytning og barns tilknytningsatferd.

Følelsen av å være i trygghet vil generere en god emosjonell utvikling, som legger grunnlaget god sosial og kognitiv utvikling. Den som er opptatt av læring og utvikling bør være opptatt av barnets behov for trygghet og gode relasjoner. De tidlige samspillerfaringene fungerer som næring for hjernens utvikling hos de yngste barna, og legger grunnlag for videre utvikling og læring. Positive læringsopplevelser som skapes gjennom støttende relasjoner fremmer en god grunnmur i hjernes arkitektur.

Hvordan kan barnehager legge til rette for at behovene blir dekket?

Å skape trygghet for det enkelte barnet i barnegruppen innebærer at barnet får muligheten til å utvikle en tilknytningsrelasjon i barnehagen. Tryggheten som oppleves gjennom gjentatte pålitelige trygge samspill er basis for positiv utvikling. De mest essensielle erfaringene som bidrar til å forme hjernen er sensitive samspill mellom barnet og viktige voksne i barnets liv.

Forutsigbarheten skapes gjennom rutiner og et forutsigbar hverdagsliv. Rutiner er med på å strukturere tiden for små barn. Trygge og forutsigbare hverdager, er mer verdifulle for barnets trivsel og utvikling enn tidkrevende «fancy» prosjekter.

I barnehagen skapes stabilitet gjennom stabile relasjoner, som preges av trygg base-prinsippet, med få voksne over tid. Den voksne må være tilgjengelig, og tilby et «tilgjengelig fang» for barna på småbarnsavdelingen. Et annet tiltak som fremmer opplevelsen av stabilitet er små barnegrupper. Gjennom smågrupper vil en skape tilhørighet og trygghet blant barna og de voksne i barnehagen. De små gruppene vil i større grad gjøre det mulig for den voksne og være emosjonelt tilgjengelig for alle barna i gruppen. På denne måten omfavnes de yngste barna av en trygg og oversiktlig hverdag, som de er i stand til å takle.

De ansatte må være emosjonelt tilgjengelige

På bakgrunn av relasjoners betydning for barns trivsel og utvikling, er omsorg et viktig begrep i arbeidet med de yngste i barnehagen. Omsorg er å bry seg om og ta vare på andre menneskers beste.

For å kunne utøve omsorg må de ansatte være personlig, følelsesmessig påkoblet og ha vilje til å la seg berøre av barnet. Elementer som lydhørhet, nærhet (både fysisk og psykisk), ømhet, hengivenhet, innlevelse og evne og vilje til samspill er sentrale egenskaper i en omsorgsfull relasjon. Omsorg handler om hvem man er i samspillet med små barn.

Tilstedeværelsen krever at den voksne må være emosjonelt tilgjengelig for barn. Emosjonell tilgjengelighet innebærer å ha hele barnet i sin oppmerksomhet, både fysisk og psykisk. Små barn uttrykker seg gjennom non-verbale signaler, og den voksne må være lydhør og sensitiv for barnas kommunikasjon i hverdagen. Trygg base-funksjonen handler om å være fysisk og emosjonelt til stede og møte barnas behov på alle plan, enten det gjelder mat, stell, stimulering eller kos.

 

Tekst: Cecilie Evertsen Stanghelle

 

Referanser

Abrahamsen, G. (1997). Det nødvendige samspillet. Oslo, Tano Aschehoug.

Abrahamsen, G. (2015). Tilknytningsbaserte barnehager. Oslo, Universitetsforlaget.

Bowlby, J. (1976). Separation: Anxiety and anger, Basic Books.

Bowlby, J. (1982). Attachment and loss: Retrospect and prospect. American journal of Orthopsychiatry 52(4): 664.

Bowlby, J. (2005). A secure base: Clinical applications of attachment theory, Taylor & Francis.

Bowlby, R. (2007). Babies and toddlers in non-parental daycare can avoid stress and anxiety if they develop a lasting secondary attachment bond with one carer who is consistently accessible to them. Attachment & Human Development 9(4): 307–319.

Brandtzæg, I., et al. (2013). Se barnet innenfra: hvordan jobbe med tilknytning i barnehagen. Oslo, Kommuneforlaget.

Broberg, M., et al. (2014). Tilknytning i barnehagen: hva betyr trygghet for lek og læring? Oslo, Cappelen Damm akademisk.

Drugli, M. B. (2012). Liten i barnehagen: forskning, teori og praksis. Oslo, Cappelen Damm akademisk.

Killén, K. (2012). Forebyggende arbeid i barnehagen: samspill og tilknytning. Oslo, Kommuneforl.

Nelson, C. A. and M. A. Sheridan (2011). Lessons from neuroscience research for understanding causal links between family and neighborhood characteristics and educational outcomes.

Pianta, R. C. (1999). Enhancing relationships between children and teachers. Washington, DC, American Psychological Association.

Pianta, R. C., et al. (2003). Relationships between teachers and children. Handbook of psychology.

Siegel, D. J. (2015). The developing mind: How relationships and the brain interact to shape who we are, Guilford Publications.

Shonkoff, J. P. (2010). Building a New Biodevelopmental Framework to Guide the Future of Early Childhood Policy. Child Development 81(1): 357–367.

Shonkoff, J. P. (2013). Driving Science-Based Innovation to Strengthen the Foundations of Lifelong Learning, Behavior, and Health, Harvard University.

Winnicott, D. W. (1960). The theory of the parent-infant relationship. The International journal of psycho-analysis 41: 585.

Winnicott, D. W. (1960). The theory of the parent-infant relationship. The International journal of psycho-analysis 41: 585.

Winnicott, D. W., et al. (1992). Babies and their mothers. Reading, Mass, Addison-Wesley.