MENY

Selvregulering av atferd

Enkelte internasjonale studier viser at små barns evner til å regulere egen atferd er en viktigere forutsetning for å lykkes i skole og utdanning enn intelligens.

Smart, men lite selvregulert?

Om ikke selvregulering er viktigere enn intelligens, så vet vi i hvert fall at små barns evne til selvregulering er veldig viktig for deres fremtidige skolegang og utdanning. Mange kjenner til Walter Mischels studie fra Stanford University på 1960-tallet.

I denne studien ble fireåringer servert en marshmallow (eller annet snacks) med beskjed om at hvis de klarte å la være å spise denne og vente en viss tid, så ville de få en marshmallow til i premie. Ved oppfølging av de samme barna i ungdomsårene fant han at de som klarte å vente i marshmallow-eksperimentet, hadde større sannsynlighet for å lykkes i skole og hadde bedre tilpasning.

Denne studien har senere blitt utfordret i ny forskning, hvor det presiseres at for at barn skal orke å vente, så må de ha en trygghet på at belønningen vil komme. Naturlig nok… Vi vet mye om hvor viktige trygge og troverdige voksne er for barns oppvekst.

Uansett satte Mischel oss på sporet av at barns evne til å kontrollere sin egen atferd (i dette tilfellet ved å utsette en belønning) kan være et tidlig tegn på at de senere vil ha evner til å fullføre skole og utdanning. I nyere studier har man testet barns evner til selvregulering på mange ulike måter, og ikke bare innenfor «delayed gratification» paradigmet som Mischel anvendte.

De fremste forskerne innen feltet i dag sier at selvregulering innebærer evnen til å kontrollere egne tanker, følelser og atferd i samsvar med forventninger og utfordringer i miljøet. Selvregulering beror på kognitive (mentale) evner som fleksibel oppmerksomhet, arbeidsminne og evnen til å ignorere og kontrollere uhensiktsmessige impulser.

Dette innebærer at skolebarn som har god selvregulering er i stand til å lytte til beskjeder og huske beskjedene som er gitt. I tillegg klarer de å stoppe impulsive handlinger (for eksempel «jeg har lyst til å løpe ut og leke») og ignorere tilfeldige stimuli i omgivelsene (for eksempel «Se, André har begynt å kaste rundt viskelæret sitt!»).

Disse barna vil også ha bedre forutsetninger for å styre seg selv til å gjøre skolearbeid og lekser. Barn med fleksibel oppmerksomhet og godt arbeidsminne vil dessuten ha større sjanse til å forstå og reflektere over sammenhenger og systemer i det de lærer. For eksempel har flere studier vist hvor viktig barns selvregulering er for at de skal klare seg bra i matematikk. Igjen og igjen viser ny forskning oss hvor viktig denne evnen er for å lykkes i skolen og senere i voksenlivet.

I forskningsprosjektet Skoleklar fokuserer vi på lignende tema i en norsk kontekst. Vi spør: Hvor mye variasjon finnes i selvregulering blant førskolebarn i Norge? Har selvregulering betydning for videre læring i skolen i den norske konteksten? Hvilke faktorer bestemmer om barn har god selvregulering?

Hvordan kan vi best stimulere denne evnen hos barn? Vi tester i dag selvregulering med andre metoder enn Mischel, og anvender faktisk nettbrett i engasjerende test-situasjoner med barna. Marshmallow-eksperimentet ville nok aldri blitt godkjent av forskningsetiske komiteer i dag, heldigvis.

I noen tilfeller har vi møtt motstand i Norge. Ikke bare mot Mischel og hans eksperimenter, men også mot selve temaet selvregulering: Ønsker vi å skape roboter som bare lydig følger beskjeder? Skal ikke barn få lov til å leke heller nå da? Kommer ikke dette til å drepe kreativiteten hos barna? Mitt svar er at barn med lav selvkontroll i hvert fall ikke er i stand til å bestemme over sitt eget liv.

Det er nettopp disse barna som er utsatt for å bli dratt med på ting som ikke er hensiktsmessige for dem selv og omgivelsene. Videre er lek med andre barn en glimrende anledning til å trene selvregulering, siden man da må tilpasse sin atferd og sine bidrag i leken til behovene i gruppa. Og innen kreative fag, som for eksempel musikk og dans, vil selvregulering være helt avgjørende hvis man ønsker å nå langt.

I en moderne kultur hvor det å bli underholdt kan synes å være selve hovedmålet for en del barn og enkelte voksne, kan det kanskje være betimelig å fokusere på andre verdier og mål også. For eksempel verdien av å arbeide hardt for å oppnå en meningsfull utdannelse, eller verdien av å gjøre sitt beste uansett hvilken oppgave man tar på seg. Spør du meg, så tror jeg at selvregulering blir et viktig tema som jeg håper får mer oppmerksomhet i fremtidens barnehager og skoler også i Norge.

Alt dette knaster jeg konsentrert inn på PC-en min - samtidig som jeg tømmer i meg store mengder mokkabønner på mitt lille kontor på universitetet. Tidligere i dag trente jeg i klassen «makeover» på SIS sportssenter på UiS. (Selvregulering knyttes forresten også til helsegevinst i voksenlivet i flere nye studier.)

Hm… Selvregulering har visst mange fasetter, og mennesket klarer neppe å være fullstendig regulert på alle områder på en gang.  Jeg har jo tross alt klart å selvregulere meg til å skrive min første spalte i Liv og levebrød i Stavanger Aftenblad!

 

Tekst: professor Ingunn Størksen

Teksten ble publisert i Stavanger Aftenblad 22. januar 2013.