MENY

Selvregulering i lek og læring

Selvregulering regnes ofte som selve grunnmuren for læring, men må ikke forveksles med disiplin. Her får du en nærmere forklaring av ordet selvregulering.

To jenter som tegner. Foto: Steinar Figved Selvregulering er helt avgjørende for læring og sosial tilpasning hos barn.

På engelsk er ordet self-regulation benyttet av forskere og fagfolk for å beskrive en viktig menneskelig funksjon som utvikles som følge av hjernens tidlige modning. Ofte anses denne funksjonen som selve grunnmuren for læring.

Selv om utviklingen av selvregulering hos barn foregår naturlig er denne funksjonen også avhengig av stimulering i miljøet. Det å finne ut hvordan en best kan arbeide i barnehagen for å bygge denne grunnmuren forskes det på internasjonalt og nasjonalt. Kunnskap om barns tidlige utvikling er vesentlig. Og samspillet og relasjonen mellom den voksne og barnet, og mellom barna likeså.

To prosjekt om selvregulering

Professor Ingunn Størksen arbeider med temaet i både Skoleklar og i Agderprosjektet, og hun presiserer helt tydelig at selvregulering ikke må forveksles med disiplin.

Små barn som utvikler god selvregulering har lettere for å dirigere seg selv mot det som er lurt å gjøre. Det handler om å starte å «være pilot i eget liv». Selvregulering er en grunnleggende funksjon i utvikling og fungering hos alle mennesker, og ansees av forskningen å være en kompleks prosess i barns utvikling. Det er en bevegelig tilstand som påvirkes stadig av de ytre forutsetningene som barnehagemiljøet gir.

For å bygge et høyt Lego-tårn sammen med venner i barnehagen er det for eksempel nødvendig at barnet er oppmerksom på de andre barnas innspill, at barnet husker og bruker tidligere erfaringer med å bygge slike tårn og at barnet styrer impulser til å gi opp (for eksempel gi opp og rase ned tårnet i irritasjon). På denne måten ser vi at selvregulering også er viktig for at barnet skal tilpasse seg sosialt i leken.

Noen punkter som forklarer hva selvregulering innebærer:

  • viljestyrt atferd
  • vi tenker før vi handler
  • egenledelse
  • hjelper oss til å nå fremtidige mål
  • hjelper oss til å tilpasse vår atferd til den sosiale konteksten
  • vi kan styre våre følelser, atferden og tankene på en hensiktsmessig måte for oss selv og omgivelsene

Hvordan lære selvregulering?

Selvregulering er helt avgjørende for læring og sosial tilpasning hos barn. Men hvordan lærer du selvregulering? Ordet brukt i barnehagesammenheng kan hos noen gi motstand eller skepsis. Vil det gå ut over leken? Tvert imot. Lek med andre barn er en viktig arena for å utvikle selvregulering.

Selvregulering er et relativt nytt begrep i den norske barnehagekonteksten, men er svært allment brukt i internasjonal litteratur knyttet til Early Childhood Education and Care.

Her blir de tidlige årene i et barns liv i økende grad sett på som det første steget i en livslang læring og en nøkkelkomponent i et videre liv når det gjelder læring, sosial kompetanse og det å få meningsfulle liv. Barns tidlige selvregulering har i flere internasjonale studier blitt påvist som en viktig forløper for god tilpasning i skole, studier, arbeidsliv og fritid.

En indre stemme som gir oss beskjeder

Følelsesmessig harmoni og balanse (emosjonell selvregulering) ligger til grunn for at vi klarer å være harmoniske i atferd og tanker (atferdsmessig og kognitiv selvregulering). Den russiske psykologen Vygotsky snakker om selvregulering som en slags indre stemme hvor vi selv kan styre vår egen atferd. Han forklarer hvordan de aller yngste barna bruker språk parallelt med leken (for eksempel «jeg koker kaffe»), men at eldre barn bruker det internaliserte språket som en forløper for aktivitet. På denne måten kan vi altså snakke om at vi tenker før vi handler, eller at selvregulering på mange måter er vår «indre stemme».

Det fokuseres mye på tidlig innsats og forebygging i barnehagen, men barnehagen skal ifølge barnehageloven først og fremst samarbeide med barnas hjem om å ivareta deres behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som skal danne grunnlag for allsidig utvikling.

Rammeplanen sier at barnehagen både skal ha et her-og-nå-perspektiv og et fremtidsperspektiv. Barnehagen skal anerkjenne barndommens egenverdi, og for barna selv er det helt klar det som skjer her og nå som er viktigst. For barnehageansatte er det viktigste å tilby barn mulighet til medvirkning i en trygg og stimulerende hverdag. Likevel kan det være fint å huske at både forskning og teori peker mot at en god og stimulerende barndom er et godt utgangspunkt for et godt liv.

 

Tekst: universitetslektor Kirsti Tveitereid og professor Ingunn Størksen

 

Les også