MENY

Selvregulering og relasjoners betydning for tidlig læring

Er det bare faglig stimulering barn trenger for å være forberedt for skolen? Mye tyder på at atferdsmessig selvregulering og evnen til å inngå i positive relasjoner er viktige ferdigheter for barn som skal begynne på skolen.

Barnehage barn som sitter rundt bordet. Leker som innebærer regler og instruksjoner stimulerer både arbeidsminnet, oppmerksomheten og evnen til å hemme impulser.

Finns det også andre områder som er viktige å stimulere for å legge til rette for læring? Mye tyder på at atferdsmessig selvregulering og evnen til å inngå i positive relasjoner er viktige ferdigheter for barn som skal begynne på skolen.

Selvregulering i tidlige år

Internasjonal forskning peker på at barns evne til selvregulering utgjør en viktig faktor for videre læring. Selvregulering hos barn innebærer at de tar i bruk fleksibel oppmerksomhet, hukommelse og evnen til å hemme impulser. Barn som har høy selvregulering vil altså ha evnen til å rette oppmerksomheten mot gitte oppgaver, huske beskjeder fra pedagogen og motstå fristelsen til å handle impulsivt i læringssituasjoner.

En amerikansk studie har vist at barn med god selvregulering før de begynner på skolen statistisk sett gjør det bedre på skolen både i lesing, matte og vokabular. Videre viste studien at barn som fikk en økning i selvregulering i de tidlige årene også så ut til å ha den største fremgangen i de nevnte læringsområdene.

En annen studie viste at mangel på vedvarende oppmerksomhet og høy grad av impulsivitet så ut til å være en forklaring på hvorfor barn fra uheldige familieforhold gjorde det dårligere på skolen. Videre har forskning vist at atferdsmessig selvregulering ser ut til å være mer viktig enn intelligens for å gjøre det bra i tidlige år på skolen. Det er derfor mye som tyder på at det også er viktig at barnehager stimulerer selvregulering hos barn – ved siden av å fokusere på fagområdene.

Betydningen av positive relasjoner for læring

Det å kunne inngå positive relasjoner med andre barn og voksne er også en viktig forutsetning for læring. Nærhet mellom den voksne og barnet i tidlige år er assosiert med det å gjøre det godt på skolen. Motsatt har man sett at negative relasjoner (mellom barnet og den voksne) i tidlige år er relatert til negative utfall i skole helt frem til ungdomsårene.

Barns relasjoner med andre barn ser også ut til å være av betydning, siden man har funnet at det å ikke bli akseptert av andre barn i tidlige år er forbundet med negative utfall i skolen.

Flere studier viser altså at tidlige relasjonserfaringer hos barn kan ha innflytelse over lang tid når det gjelder tilpasning og resultater på skolen. Det kan være mange årsaker til at relasjoner er så viktige for at barn skal klare seg bra på skolen. Det kan tenkes at barn som har erfaring fra barnehagealdere om at de ikke blir aksepter av lærere og elever drar med seg negative forventninger til skolen.

Å ikke føle seg inkludert blant andre barn kan gå ut over motivasjon for skolen og det kan også ha negativ innflytelse på konsentrasjon. Videre vil det å kunne stole på de voksne og på andre barn bidra til tilhørighetsfølelse og motivasjon for å følge med og prestere på skolen og til å inngå samarbeid med andre for eksempel i gruppeoppgaver.

Hva kan barnehagen lære?

Mye tyder på at det ikke kun er faglig stimulering barn trenger for at de skal få styrket sine muligheter til å lykkes på skolen. Det å hjelpe barn med å regulere sin atferd, og det å stimulere dem til positive relasjoner synes også svært viktig. Generelt har norske barnehager lagt stor vekt på sosial kompetanse og relasjonelle ferdigheter hos barn. Det har kanskje blitt lagt noe mindre vekt på selvregulering av atferd.

Hva kan så norske barnehager gjøre for å fremme selvregulering hos barn? Atferdsmessig selvregulering gir individet mulighet til viljestyrte handlinger, og er altså basert på hukommelse, fleksibel oppmerksomhet og det å kunne hemme impulser. Disse evnene kan stimuleres gjennom en rekke spill og leker.

Generelt vil leker som innebærer regler og instruksjoner stimulere både arbeidsminne, oppmerksomhet og evnen til å hemme impulser, for eksempel leker som «rødt lys, grønt lys», «kongen befaler», og «stopp dansen når musikken stanser». Det er heller ingenting i veien for at ansatte i barnehager selv lager «regelspill». Barna kan da bli bedt om «å gjøre omvendt» av instruksjonen, for eksempel ta på magen når de blir bedt om å ta på ørene, og ta på ørene når de blir bedt om å ta på magen. På denne måten trenes barna til å gjøre noe som er omvendt av deres naturlige impulser, og dermed stimuleres både hukommelse og impulskontroll.

Videre vil puslespill, perling, tegning og lego styrke barns oppmerksomhet og konsentrasjon. Brettspillet «memory» stimulerer hukommelse som er en viktig del av barns evne til selvregulering.

I klasserommet på skolen vil barn måtte kunne forholde seg til mange beskjeder fra lærere. Generelt vil det å lære barn å ta i mot beskjeder være en viktig trening før de begynner på skolen.

 

Tekst: professor Ingunn Størksen

 

Les også