MENY

Barnehagens organiseringsform og personaltetthet har betydning for relasjonskvaliteten

En ny studie tyder på at måten barnehager er organisert på kan gi utslag på hvor gode relasjoner det er mellom de ansatte og barna i småbarnsgrupper. I studien har forskerne undersøkt sammenhenger mellom organiseringsform, antall ansatte pr barn og relasjonskvalitet.

Barnehageansatt leser for et barn, mens andre barn leker i nærheten. Foto: iStock. –Hvis jeg skulle trekke fram ett viktig budskap er det at barnehagene og beslutningstakerne må se at det er mulig å påvirke kvaliteten på relasjonene mellom ansatte og barn, sier Ingrid Midteide Løkken.

– I prosjektet Gode barnehager for barn i Norge (GoBaN)  har vi benyttet ITERS-R, som er et redskap som er mye brukt internasjonalt for å måle kvalitet i barnehager. ITERS-R står for Infant toddler environment scales – revised, og som navnet antyder består det av en rekke forskjellige skalaer. Vi har benyttet tre av dem: Interaction (samhandling), Listening and talking (lytte og snakke) og Program structure (timeplan, frilek og gruppeaktiviteter). Relasjonskvaliteteten handler om hvordan personalet klarer å skape felles oppmerksomhet og nærhet, og at de er fysisk og emosjonelt tilstedeværende, forteller Ingrid Midteide Løkken. Hun er ansatt som universitetslektor ved Læringsmiljøsenteret, og er i avslutningen av sitt doktorgradsarbeid ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Denne studien er en del av doktorgraden hennes.

– I studien har vi også sett på hvordan barnehagene var strukturert, enten med faste avdelinger eller mer fleksibelt, som for eksempel i baser. Studien er basert på 206 grupper fordelt på 93 barnehager. 25% av barnehagene hadde fleksible grupper. I tillegg har vi sett på personaltetthet i barnehagene. Da har vi delt inn i to kategorier: barnehager med tre eller færre barn pr ansatt og barnehager med flere enn tre barn pr ansatt.

Skaper muligheter for nærhet

– Avdelingsorganiserte grupper tillater personalet å være nær barn i aktiviteter og samtidig ha oversikt over hele barnegruppa. På denne måten blir det lettere for personalet å være nære og varme overfor enkeltbarn og hele barnegruppa. Studien viser at det er mer krevende for personalet i de fleksible gruppene å få full oversikt over barnegruppa. Det påvirker muligheten til å skape kvalitet i relasjoner. Samtidig kommer det fram at det er mulig å få en god kvalitet i disse barnehagene for eksempel gjennom å heve personaltettheten, forteller Løkken.

– Som forventet fant vi også at barnehager med størst personaltetthet kom bedre ut enn barnehager med lavere voksentetthet på flere av områdene, sier hun.

Antall personale pr barn ser ut til å ha en innvirkning på samhandling (for eksempel mellom barn og ansatte, barn imellom og innenfor kategorien disiplin). Voksentettheten kan også virke inn på om de ansatte hjelper barna å forstå språk. Den ser ikke ut til å ha innvirkning på organisatoriske rammer som frilek og gruppeaktiviteter.

– Et viktig funn er at høy voksentetthet og stabile grupper slår positivt ut uavhengig av hverandre, sier Ingrid Midteide Løkken.

Begrensninger

Studien har noen begrensninger. Den har med færre barnehager med fleksible grupper enn med avdelingsorganiserte grupper.

Forskerne har ikke vurdert ansattes erfaring eller utdannelse, planer for kompetanseutvikling i barnehagene eller om staben preges av høyt sykefravær eller høy utskifting. De vet derfor ikke om disse faktorene kan spille inn på resultatene.

Rammefaktorene er viktig

– Det er vanskelig å avdekke klare sammenhenger. Man bør derfor undersøke nærmere om for eksempel erfaring, pedagogisk lederskap og utdanning kan kompensere for struktur og lavere voksentetthet pr barn. Det studien viser er at rammefaktorene er viktige, understreker Ingrid Midteide Løkken.

– Hvis jeg skulle trekke fram ett viktig budskap er det at barnehagene og beslutningstakerne må se at det er mulig å påvirke kvaliteten på relasjonene mellom ansatte og barn. Vi kan organisere barnehagene på en slik måte at vi legger til rette for best mulig kvalitet, avslutter hun.

 

Tekst: Torunn Helene Fredriksen

 

Les hele forskningsartikkelen:
Løkken, Ingrid Midteide; Bjørnestad, Elisabeth; Broekhuizen, Martine; Moser, Thomas (2018). The relationship between structural factors and interaction quality in Norwegian ECEC for toddlers. I: International Journal of Child Care and Education Policy. ISSN 1976-5681. Volum 12. Hefte 9. doi:10.1186/s40723-018-0048-z.

Ingrid Midteide Løkken. Foto: Hege Mathisen.

Ingrid Midteide Løkken er universitetslektor ved Læringsmiljøsenteret. Hun er også i avslutningen av sitt doktorgradsarbeid ved USN. Foto: Hege Mathisen.