MENY

På leit etter læringsmiljøet i barnehagen

Læringsmiljøsenteret har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet sammenfattet kunnskap fra skandinavisk forskning, med mål om å utvikle et kunnskapsgrunnlag om læringsmiljø i barnehagen.

Barnehagelærer sitter på huk og gir et barn klem. Kunnskap om tilknytning og betydningen av omsorgsfulle relasjoner mellom voksne og barn er en av de viktigste faktorene for både en god sosial-, emosjonell- og kognitiv utvikling.

Utdanningsdirektoratet ønsket å få belyst følgende problemstillinger:

  • Hva viser skandinavisk forskning om arbeid med pedagogisk ledelse, relasjoner, hjem-barnehage-samarbeid og organisasjon og ledelse?
  • Hvilke føringer og anbefalinger gis for arbeidet med læringsmiljø i barnehagen på de fire områdene?
  • Hvilke fremtidige forskningsbehov er det på feltet?

Læringsmiljøsenteret har definert læringsmiljøet i barnehagen slik: "Læringsmiljøet i barnehagen består av de kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene i barnehagen som har betydning for barns utvikling, lek og læring." 

Begrepet «læringsmiljø» brukes ikke i skandinavisk forskning på barnehagefeltet

– Dette er ingen meta-analyse med statistiske sammenlikninger. Rapporten På leit etter læringsmiljøet i barnehagen (pdf) må ses på som en narrativ syntese hvor vi har beskrevet hva som er skrevet om et tema, hvilke metoder som er brukt, utvalg som inngår og funn, sier universitetslektor og hovedforfatter Cecilie Evertsen.

Et klart funn er at begrepet læringsmiljø ikke brukes i forskningslitteraturen. Begrepets innhold er likevel sterkt til stede i forskningen på barnehagens innhold, kvalitet og utviklingsmuligheter.

For å finne relevante studier ble det nødvendig å søke på andre begreper som, direkte eller indirekte, har betydning for læringsmiljøet i barnehagen:

  • Relasjoner
  • Pedagogisk ledelse
  • Organisasjon og ledelse
  • Samarbeid mellom hjemmet og barnehagen

Relasjoner og pedagogisk ledelse er de områdene hvor det finnes mest forskning på, som har en sammenheng med læringsmiljøet i barnehagen. Organisasjon og ledelse og samarbeid mellom hjem og barnehage kan tenkes å ha en mer indirekte betydning for barnehagens læringsmiljø.

Hva viser skandinavisk forskning på kjerneområdene?

Kunnskap om tilknytning og betydningen av omsorgsfulle relasjoner mellom voksne og barn er en av de viktigste faktorene for både en god sosial-, emosjonell- og kognitiv utvikling. Den skandinaviske forskningen har i stor grad sett på betydningen av voksnes pedagogiske ledelse når det gjelder barns utvikling, medvirkning, lek og læring. Pedagogisk ledelse utøves av alle ansatte i barnehagen i det nære samspillet med barna.

Studiene er tydelige på at det er nødvendig å sikre at alle voksne har tilstrekkelig kompetanse i samhandling med barn. Flere av resultatene peker på behov for at det er avsatt tid til refleksjon og faglig utvikling sammen, for å skape gode vilkår for barns utvikling.

Behovet for refleksjon og faglig utvikling kommer tydelig fram under temaområdet organisasjon og ledelse. Hvordan barnehagen kan utvikles til å bli en lærende organisasjon undersøkes i flere studier.

Forskning på samarbeid mellom hjem og barnehage er oftest om muligheter for påvirkning, fra en av partene. De fleste studiene hvor samarbeidet inkluderes, omhandler barn med sårbarheter som funksjonsnedsettelse, barn med minoritetsbakgrunn og barn med foreldre med psykisk sykdom. Det finnes flere studier på foreldresamtalen og dens utviklingsmuligheter

Kompetansen hos de ansatte må bli bedre

Barnehagelærerutdanningen bør bygge på kunnskap og forskning. Studier inkludert i rapporten viser at de ansatte i barnehagene har behov for mer kunnskap om betydningen av relasjoner. Mange barnehagelærerutdanninger har lite undervisning om tilknytningsteori og relasjoners betydning for barns utvikling. I rapporten pekes det på viktigheten av at både tilknytningsteori og objektrelasjonsteori bør være et teoretisk fundament på alle barnehagelærerutdanningene.

Samarbeid med foreldre og hvordan et reelt samarbeid kan utvikles, er også et område barnehagelærere ønsker mer kunnskap om. Det er ingen føringer i Rammeplan for barnehage i dag om at barnehager skal bygge på aktuell ny forskning når det gjelder videreutvikling og kvalitetsarbeid. Rammeplanen fremhever likevel tydelig at læring skal foregå i det daglige samspillet og være nært sammenvevd med omsorg, lek og danning.

Tidligere internasjonal teori og forskning om læringsmiljøet i barnehagen 

Heller ikke i den internasjonale litteraturen er det lett å finne en entydig definisjon på læringsmiljøet i barnehagen. Men teori peker mot at en positiv relasjon og det relasjonelle samspillet som innebærer emosjonell støtte fra den voksne til barnet, er svært sentralt i et utviklings- og læringsperspektiv. De relasjonelle erfaringene som barn opplever over tid kan ses på som en grunnmur eller et byggverk i barnets hjerne, som igjen danner grunnlag for videre utvikling og læring.

Det finnes også studier som viser at det kun trengs en voksen som er lite sensitiv for barns behov for å dra ned kvaliteten i barnehagen. 

Pedagogisk ledelse og organisasjon og ledelse er et stort forskningsfelt internasjonalt. Å være leder i barnehagen innebærer et mangfold av oppgaver, krav og forventninger. Det kreves et systematisk og langvarig arbeid å endre barnehagens kultur til å bli en lærende kultur, en lærende organisasjon.

Framtidige forskningsbehov på læringsmiljøet i barnehagen

Gjennomgangen gir et bilde av områder det er grunn til å se nærmere på i framtidig barnehageforskning for å finne det gode læringsmiljøet. De fleste studiene er kvalitative studier. Det mangler kvantitative studier på feltet. 

De yngste barna i barnehagen, og deres behov i barnehagemiljøet, trenger vi dypere innsikt i. Det er også et behov for å se nærmere på om det i dag er tilstrekkelig relasjonskompetanse i barnehagen, til både å inngå i gode relasjoner og opprettholde gode relasjoner over tid til hvert enkelt barn.

Videre kan det være nyttig å se nærmere på hva som er gode læringsmiljø for de forskjellige aldersgruppene i barnehagen samt for barn med forskjellige sårbarheter.

Assistentene er den største arbeidstakergruppen i barnehagen, men det er få studier som eksplisitt undersøker hvilken betydning denne gruppen har for kvaliteten på læringsmiljøet i barnehagen. 

Det er også få studier som viser til betydningen av barn-barn-relasjonen sett opp mot læringsmiljøet i barnehagen.

Kildene og metoden

Databasen Nordic Base of Early Childhood Education and Care (NB-ECEC) var utgangspunkt for «leitingen». Basen består av kvalitetsvurdert skandinavisk forskning som omhandler barn i alderen 0–6 år, og omfattet på søketidspunket forskning fram til 2014. Det ble også gjort supplerende søk i andre databaser. Kun fagfellevurderte studier er tatt med.

378 vitenskapelige publikasjoner ble vurdert, de ble til 37 studier som presenteres i synteserapporten.

 

Referanse

Evertsen, C.; Tveitereid, K.; Plischewski, H.; Hancock, C. & Størksen, I. (2015). På leit etter læringsmiljøet i barnehagen; En synteserapport fra Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger (pdf)67 s.Stavanger: Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning.

UiS logo
Cecilie Evertsen

Universitetslektor Cecilie Evertsen ved Læringsmiljøsenteret.