MENY

Trygghet – en forutsetning for livsmestring og utvikling

Å fremme livsmestring handler til dels om å legge til rette for at mennesket får utvikle en sunn fysisk og psykisk helse. I dette arbeidet er det viktig å vite hva som grunnleggende for barns vekst og utvikling.

En voksen som klemmer to barnehagebarn. Foto: iStock Menneskets behov for trygghet er universelt. Uansett hvilket land og kultur du er en del av vil du ha samme behov for trygge tilknytningsforhold.

Trygge tilknytningsforhold er den beste «livsforsikring» du kan ha.

(Bowlby 2012)

Forskning har gjennom tiår vist oss betydningen av sensitive samspill, og hvor grunnleggende følelsen av trygghet er for barns fungering, vekst og utvikling.

Barn har behov for trygg tilknytning 

For å kunne forstå hvorfor samspill og relasjoner er avgjørende for barnets utvikling er det viktig å ha kunnskaper om tilknytningsteori. Tilknytningsteori synliggjør menneskets behov for nære og trygge relasjoner, og hvordan tryggheten gir barnet muligheter til å utforske omverden.

Tilknytningsteori og teorier om barns trygghetsbehov er ikke kun betinget de aller yngste barna. Vi har alle behov for trygg tilknytning og det å tilhøre noen uansett alder, er en kjerne i det å være et menneske.

I barnehagehverdagen er barna prisgitt de voksnes samspillskompetanse. Styrer og personalet i barnehagen må derfor jobbe sammen for å fremme sensitive og gode samspill for alle barn.

Viktig at de tidlige erfaringene er positive

Objektrelasjonsteori og tilknytningsteori har i de siste tiårene fått en økende innflytelse i både forskning og praksis. Teorien omhandler de tidlige følelsesmessige relasjoner som etableres og utvikles, og barnas indre forestillinger om sine relasjoner til andre mennesker. Disse indre forestillingene ser ut til å kunne prege barnets forventninger til andre mennesker i den senere utvikling, og det er derfor viktig at de tidlige erfaringene er positive. Da vil barnet utvikle en positiv forventning til nære samspill med andre.

Tilknytningsteori viser hvor grunnleggende kvaliteten på barnas nære relasjoner er for barns utvikling. De gode relasjonene opptrer som et grunnleggende fundament for sunn psykisk helse, og barnets evne og kapasitet til læring. Teorien vektlegger barnets basale søken etter å etablere kontakt med et menneske utenfor seg selv, for selvbekreftelse, trygghet og tilknytning.

Sensitive samspill er avgjørende for barns trivsel, utvikling og læring

Barns behov for trygghet og omsorg må ikke ses på som et konkurrerende behov til læring i utdanningsforløpet – heller tvert imot! Relasjoners betydning for barns evne til læring og utvikling i de tidlige barneår er helt avgjørende. Ingenting er viktigere for barns utvikling enn de voksnes evne til å inngå i positive, sensitive samspill med barna.

Dermed bør den som er opptatt av læring og utvikling være opptatt av barnets behov for trygghet og gode relasjoner. I denne sammenheng må de voksne ha evne til å forstå barna innefra og ha godhet for deres behov. Barnets følelsesmessige behov for kontakt med en voksen som «alltid» er tilstede i barnehagen er avgjørende for læring og utvikling. Barnets evne til utforskning og læring blir redusert, og kanskje umulig, om behovet for trygghet ikke er fylt. Først når barnet får opplevelsen av å være omgitt av trygghet i samspillet mellom seg selv og den voksne, kan det flytte sin energi over på utforskning og læring. Barnet er derfor avhengig av at de ansatte i barnehagen har god kunnskap om tilknytning og barns tilknytningsatferd.

Ansatte i barnehagen må ha kunnskap om tilknytningsteori

Tilknytningsteori ansees i dag å være den viktigste psykologiske teorien som handler om hvordan mennesket forholder seg til omsorg, beskyttelse og nærhet på den ene siden, og behovet for å utforske omverden og selvstendighet på den andre siden. Menneskets behov for trygghet er universelt, som medfører at uansett hvilket land og kultur en er en del av vil en ha samme behov for trygge tilknytningsforhold.

Hvert enkelte barn har sin subjektive tilknytningserfaring, som betyr at de har hatt ulike opplevelser av omsorg fra hjemmet. Dette innebærer at barna vil reagere forskjellig på det å begynne i barnehagen og på det å måtte knytte seg til nye omsorgspersoner. Derfor må ansatte i barnehagen ha kunnskap om tilknytningens grunnleggende innvirkning på barnet, og hvordan en kan møte hvert enkelt barns tilknytningsstil og atferd i barnehagen. Det er først når barnet opplever en grunnleggende trygghet i barnehagen, at det kan barnet bruke sin energi på utforskning, utvikling og læring.

 

Tekst: Cecilie Evertsen Stanghelle

 

Referanser

Abrahamsen, G. (1997). Det nødvendige samspillet. Oslo, Tano Aschehoug.

Abrahamsen, G. (2015). Tilknytningsbaserte barnehager. Oslo, Universitetsforlaget.

Bowlby, J. (1976). Separation: Anxiety and anger, Basic Books.

Bowlby, J. (1982). Attachment and loss: Retrospect and prospect. American journal of Orthopsychiatry 52(4): 664.

Bowlby, J. (2005). A secure base: Clinical applications of attachment theory, Taylor & Francis.

Bowlby, R. (2007). Babies and toddlers in non-parental daycare can avoid stress and anxiety if they develop a lasting secondary attachment bond with one carer who is consistently accessible to them. Attachment & Human Development 9(4): 307–319.

Brandtzæg, I., et al. (2013). Se barnet innenfra: hvordan jobbe med tilknytning i barnehagen. Oslo, Kommuneforlaget.

Broberg, M., et al. (2014). Tilknytning i barnehagen: hva betyr trygghet for lek og læring? Oslo, Cappelen Damm akademisk.

Drugli, M. B. (2012). Liten i barnehagen: forskning, teori og praksis. Oslo, Cappelen Damm akademisk.

Killén, K. (2012). Forebyggende arbeid i barnehagen: samspill og tilknytning. Oslo, Kommuneforlaget.

Nelson, C. A. and M. A. Sheridan (2011). Lessons from neuroscience research for understanding causal links between family and neighborhood characteristics and educational outcomes.

Pianta, R. C. (1999). Enhancing relationships between children and teachers. Washington, DC, American Psychological Association.

Pianta, R. C., et al. (2003). Relationships between teachers and children. Handbook of psychology.

Siegel, D. J. (2015). The developing mind: How relationships and the brain interact to shape who we are, Guilford Publications.

Shonkoff, J. P. (2010). Building a New Biodevelopmental Framework to Guide the Future of Early Childhood Policy. Child Development 81(1): 357–367.

Shonkoff, J. P. (2013). Driving Science-Based Innovation to Strengthen the Foundations of Lifelong Learning, Behavior, and Health, Harvard University.

Winnicott, D. W. (1960). The theory of the parent-infant relationship. The International journal of psycho-analysis 41: 585.

Winnicott, D. W. (1960). The theory of the parent-infant relationship. The International journal of psycho-analysis 41: 585.

Winnicott, D. W., et al. (1992). Babies and their mothers. Reading, Mass, Addison-Wesley.