MENY

Kvalitet i norske barnehager

Målet om full barnehagedekning er snart nådd, men hva med kvaliteten, spør mange. Kan forskning gi oss svar på om vi har god kvalitet i norske barnehager?

Kvalitet i barnehagen er viktig for å ivareta barna på best mulig måte og sikre deres muligheter til utfoldelse, lek og læring. Kvalitet er også viktig for foreldrene som overlater sine små i andres omsorg hver dag. «Barndommens egenverdi» er fremhevet i Rammeplanen for barnehager, og peker på barns rett til trivsel i hverdagen.

Samtidig trenger det ikke å være en motsetning mellom barndommen som en livsfase med egenverdi og tanken på at denne fasen er betydningsfull for barnets fremtid. Tvert imot. Det finnes solid forskningsdokumentasjon på at barn som trives og lærer i tidlige år, har økt sjanse for å tilpasse seg og lykkes senere i livet også. God barnehagekvalitet vil kunne bidra til begge deler.

På et samfunnsnivå er det også viktig med kvalitet i barnehagen. Vi vet at barn som sliter uten å få hjelp i sine første leveår (for eksempel med språk eller selvregulering), står i risiko for å utvikle akademiske og sosiale vansker senere i livet. Forskning fra EPPSE-studien i England viser at det særlig er barn med sosiale risikofaktorer som er avhengig av høy kvalitet i barnehagen. Kun barnehager med høy kvalitet kan kompensere for slik risiko.

Nobelprisvinner i økonomi James Heckman er kjent for sin forskning knyttet til økonomiske gevinster for samfunnet av tidlig innsats. Ved å gi barna en god start gjennom høy kvalitet i barnehagen, kan man redusere risikoen for sosiale problemer i ungdomstid og voksenlivet, og øke muligheten for senere utdanning og jobb. Heckman fremhever at tiltak i førskolealder er mye mer lønnsomme for samfunnet enn tiltak som settes i gang senere i livet.

Men hva sier forskning om kvaliteten på norske barnehager? I 2009 kom Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) med en rapport om kvalitet i barnehager i Norge. Rapporten bygger på spørreskjemadata fra 707 norske barnehager hvor styrer har svart på spørsmål om slike ting som antall barn pr ansatt, ansattes utdanning, andel mannlige ansatte, hvorvidt barnehagene har rutiner for observasjon av barns språk og foreldresamarbeid osv.

Spørsmålene vedrører det vi ofte kaller strukturkvalitet, og det er ingen indikatorer på prosesskvalitet (for eksempel observasjon av faktisk samhandling mellom voksne og barn). Konklusjonen i rapporten er at selv om sektoren i de senere årene har vært i sterk vekst, så har dette ikke gått på bekostning av kvaliteten i barnehagen. På flere områder så man en svak økning i kvalitet.

Spørsmålet er likevel om slike rapporter om strukturkvalitet sier nok. I en studie som nylig ble publisert i Science Magazine, kom det frem at lignende type indikatorer på kvalitet i førskoler i USA hadde liten sammenheng med læring og sosiale ferdigheter hos barna. Det var imidlertid en indikator som hang sammen med barnas læring og sosiale utvikling - nemlig målet på relasjonen mellom barnet og den voksne. Dette peker på at det faktiske samspillet mellom barnet og den voksne (prosesskvalitet) i barnehagen var viktigere for barns læring enn strukturelle forhold som for eksempel barnehagens fysiske utforming og ansattes utdanning.

Det finnes noe norsk forskning som går nærmere inn på prosesskvalitet. For eksempel har Liv Gjems studert hverdagssamtaler i barnehagen. I denne studien kom det frem at antallet åpne spørsmål fra voksne i barnehagen var overraskende lavt. Generelt vet vi at samtaler som åpner for barnets refleksjon, vil stimulere både språk og tanke. Hun fant også at samtalene sjelden dreide seg om følelser. Det å sette ord på følelser sammen med barn, er viktig for å fremme sosial kompetanse.

Ved Læringsmiljøsenteret har vi gjort observasjoner i barnehager med et strukturert instrument som heter inCLASS (The Individualized Classroom Assessment Scoring System) med fokus på prosesskvalitet. Vi observerte da barnas samspill med voksne og med andre barn.

I en masteroppgave knyttet til dette forskningsprosjektet kom det frem at det var lite verbale og emosjonelle interaksjoner mellom 5-åringene og de voksne i barnehagen. Sammenlignet med amerikanske barn snakket og kommuniserte de norske barna lite med voksne gjennom dagen. «Barns medvirkning» og «fri lek» har vært sentrale begrep i norske barnehager de senere årene, men det kan kanskje være en fare for at begrepene strekkes for langt og at man glemmer hvor viktige de voksne er for barns språklige og sosiale utvikling?

 

Tekst: professor Ingunn Størksen

Teksten stod på trykk i Stavanger Aftenblad 23. september 2013.