MENY

Å snakke om følelser

Kan vi akseptere og snakke om at vi føler oss sinte, redde eller lei oss?

Teksten har tidligere stått på trykk i Stavanger Aftenblad

For en psykolog som meg er det nærmest obligatorisk å oppmuntre folk til å snakke om følelser. Dette sier jeg ikke bare av gammel vane. Det å sette ord på følelser er en generell teknikk innen terapi, og det er også generelt viktig for alle mennesker – selv om man ikke har spesielle psykiske plager. Mange mennesker er svært opptatt av å ta vare på kroppen sin, altså sin fysiske helse, men det er også viktig å tenke på at vi skal ta vare på vår mentale helse.

Arven fra naturen

Fra naturens side er vi alle utstyrt med et følelsesregister, og i hjernens tidlige utvikling er det blant annet områder knyttet til følelser som modnes først. Dette hjelper oss med å orientere oss i verden og gir «livet farger». Spebarnet bruker følelser til å orientere seg mot og knytte seg til omsorgspersonene. Dette er helt avgjørende for barnets overlevelse. For oss voksne ville det være umulig å ta valg dersom vi ikke hadde evnen til å kjenne glede knyttet til noen valg. Frykt og redsel har fra gammel tid hjulpet oss å unngå fare. Bare tenk på høydeskrekk. Dette er en viktig følelse å ha for at vi skal beskytte oss selv.

Så er det noen former for frykt og redsel som ikke lenger er så funksjonelle for oss moderne mennesker. Det er for eksempel ikke like nødvendig for oss i dag å ha fobi mot åpne plasser eller trange rom. Vi kan fint gå over torgplassen uten at det kommer ville dyr og tar oss. Likevel henger denne typen angst – for eksempel knyttet til åpne plasser – igjen hos noen mennesker som en fobi.

Individuelle følelser

Hvorfor noen mennesker utvikler psykiske helseplager eller psykisk sykdom er ikke alltid godt å si. Som regel er årsakene komplekse og knyttet både til både gener og miljø. Likevel vet vi at det å sette ord på følelser og bearbeide dem sammen med andre vil ha en generelt forebyggende effekt. Det er svært individuelt hvilke følelser som vekkes hos oss mennesker i ulike situasjoner. Ulike oppvekst, ulike gener og dermed ulike temperament vil avgjøre hvordan vi reagerer på hendelser og hvilke følelser som vekkes.

Slik sett er det ikke følelsene våre i seg selv som er problemet, men måten vi forholder oss til dem. Kan vi akseptere og snakke om at vi føler oss sinte, redde eller lei oss? Har vi ord til å uttrykke egne opplevelser? Dette er første steget til å søke hjelp og til å bearbeide det som oppleves vanskelig.

Hjelp til barn og unge

Mange som jobber i barnehage, skole, SFO eller fritidsaktiviteter uttrykker at de ser mange barn og unge med lettere eller mer alvorlige psykiske plager. Forhåpentligvis blir det oppdaget av oss foreldre på hjemmebane også. Hva kan vi som voksne bidra med?

Vel, dersom alvorlige plager oppstår er det selvsagt viktig at vi søker profesjonell hjelp og sørger for å etablere nettverk og gode systemer rundt barnet i hverdagen. Omsorg, og emosjonell og kognitiv støtte mot ny mestring blir et stikkord. Igjen blir det sentralt å sette ord på følelsene uten å presse barnet til å snakke når det ikke oppleves greit for barnet. I boka « Samtaler med barn i vanskelige livssituasjoner » skriver Haldor Øvreeide at «… delte eller samforståtte følelser og erfaringer er lettere å tåle og regulere.»

Et annet sentralt bidrag fra oss voksne dreier seg om forebygging, altså vårt generelle arbeid før vansker oppstår. Å la samtaler om følelser bli en naturlig del av hverdagen vil hjelpe barna å sortere og forstå egne følelser, og til å prate med andre når ting er vanskelig. Vi styrker barnets mulighet til emosjonell regulering. En gutt sa en gang til meg: «Skal jeg si deg noe? Når jeg er sint og løper på rommet mitt, da er jeg ofte lei meg!». En klok liten gutt på bare fem år klarte å uttrykke at følelser er komplekse og ikke nødvendigvis delt strengt i stereotype kategorier som «glad», «sint» og «lei».

Noen ganger må vi som voksne forklare barna at tårene også kan komme når vi blir glad og rørt, hvis ikke kan ting ofte bli forvirrende… Voksne som opptrer slik bidrar med oppklaring, men er også viktige modeller for barna ved å vise at de eier og kan snakke om egne følelser. Det samme gjelder når vi innrømmer for barn at vi blir sinte, forklarer hvorfor, og så ber om unnskyldning.

Forstå og fortolke

Sammen med kollega Svanaug Lunde har jeg utarbeidetet et materiell for barnehager på dette området. Her knytter vi ikke bare følelseskompetanse hos barn til psykisk helse, men også til sosial kompetanse. For at barn skal kunne omgås hverandre på positive måter er det viktig at de også klarer å forstå og fortolke andres følelser. Materiellet kan brukes i samlingsstunder for å identifisere og sette ord på følelser. Hva føler gutten på bildet? Hvordan har jenta på bildet det nå?

Mange erfarer det som meningsfullt og viktig å la samtaler om følelser inngå både i hverdagssamtaler og i egne samlinger, selv om det også kan oppleves emosjonelt krevende. Den mentale motstanden mot å erkjenne og snakke om vanskelige følelser har vi vel opplevd noen og enhver, og for egen del kjenner jeg at ord som «glasshus» fort dukker opp. Men jeg vet det er viktig og derfor vil jeg bare fortsette med å si til meg selv og andre «Snakk om følelser!»

Tekst: Ingunn Størksen