MENY

Psykisk helse og utfordringer i barnehagen

10-20 prosent av alle barn mellom 4 og 10 år har så store psykiske plager at det påvirker deres funksjonsnivå.

Trist liten gutt sitter alene på en trapp med ansiktet i hendene. Foto: iStock. Barn som i perioder eller hele tiden opplever større eller mindre symptomer som uro, tristhet, frykt eller redsel har psykiske helseplager eller en psykisk lidelse. Foto: iStock.

Mellom 4 og 7 prosent av disse 10-20 prosentene er behandlingstrengende (Størksen, Evertsen-Stanghelle & Løkken, 2018, s. 63). Dette er høye tall som barnehagene bør være bevisst på, og det er viktig for ansatte å ha god kompetansen på dette området.

Under overskriften «Livsmestring og helse» i Rammeplanen (Kunnskapsdepartementet, 2017), beskrives disse områdene:

  • fysisk helse
  • psykisk helse
  • bidra til barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd
  • forebygge krenkelser og mobbing
  • forebygge og oppdage barn som er utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep

Psykisk helse er altså ett av områdene barnehagen skal fremme for å tilrettelegge for livsmestring hos alle barn. God kunnskap er avgjørende når personalet skal jobbe mot dette målet. I den videre teksten beskrives derfor begrepene psykisk helse, psykiske vansker eller psykiske plager og psykisk lidelse. Mer utfyllende om dette tema beskrives i kapitel 3, Psykisk helse, i boka Livsmestring og livsglede i barnehagen (Størksen et al., 2018).

Psykisk helse

Psykisk helse blir av Helsedirektoratet definert som: «… utviklingen av og evnen til å mestre tanker, følelser og hverdagens krav» (Helsedirektoratet, 2017).

En annen måte å definere psykisk helse på er følgende: «… en opplevelse av å ha det bra, med muligheter til å virkeliggjøre sine talenter, mestre vanskelige belastinger i livet, finne glede i arbeid og aktivitet samt delta og bidra i samfunnet» (Andersen, 2016). Alle har en psykisk helse som kan være god eller dårlig. Dette gjelder også barn. Barn som i perioder eller hele tiden opplever større eller mindre symptomer som uro, tristhet, frykt eller redsel har psykiske helseplager eller en psykisk lidelse (Størksen et al., 2018).

Psykiske vansker eller psykiske helseplager

Barn som har symptomer som plager dem i hverdagen, men som ikke er så alvorlige at de tilfredsstiller kriteriene for en diagnose, kalles psykiske vansker eller psykiske helseplager (Størksen et al., 2018). Plagene kan komme til uttrykk som internalisert eller innagerende atferd, at barnet trekker seg tilbake fra samspillet med andre barn og ansatte i barnehagen. En måte å definere denne atferd på kan være: «Innagerende atferd er en betegnelse på en atferd der følelser, opplevelser og tanker holdes og vendes innover mot en selv. Uttrykk som kommuniseres kan være sårbar, avvisende, deprimert, tilbaketrukket, angst og usikkerhet» (Lund, 2012, s. 27).

Andre måter plagene kan komme til uttrykk på er gjennom eksternalisert eller utagerende atferd. Barna blir impulsive og voldsomme i sin atferd og lite sensitive overfor andre i leke- og læringssituasjoner. Det kan være hensiktsmessig å skille på vanlig negativ atferd og atferdsvansker. Det er for eksempel helt vanlig at toåringene viser sterkt sinne og har raserianfall. For de fleste barn reduseres irritabilitet, trass og sinne fra to- til femårsaldren i vesentlig grad. Intensitet og varighet utover det normale, kan avgjøre om barnet blir vurdert til å ha atferdsvansker (Drugli, 2013).

Dersom atferden blir ignorert og barna ikke får nødvendig hjelp og støtte fra foreldre eller barnehagen, kan barnet komme i risiko for mer omfattende vansker (Størksen et al., 2018).

Psykisk lidelse

Når barnas symptomer er så omfattende at de forstyrrer barnets daglige fungering, og symptombelastningen er så stor at det kvalifiserer for en diagnose, kaller vi det for psykiske lidelser. Barn som får en slik diagnose har da vært gjennom en omfattende klinisk vurdering ved en spesialisthelsetjeneste. Studien Tidlig Trygg i Trondheim, der totalt 2.475 fireåringer deltok, viste at de vanligste psykiske lidelsene i barnehagealder var ADHD, alvorlig atferdsvansker, angst og depresjon.

Psykisk helse kan være god (å ha det bra), eller den kan være svak (psykiske vansker og lidelser). Det blir dermed avgjørende å vite hva som fremmer psykisk helse og hva som kan forebygge utviklingen av psykisk vansker og lidelser. Størksen mfl. (2018) løfter frem flere områder barnehagen kan jobbe med for å styrke barns psykiske helse som livsglede, tilknytning, relasjoner, vennskap og felleskap, tilhørighet, mestring, lek og læring.                                                                                            

Tekst: Ellen Elvethon

 

Referanser

Drugli, M. B. (2013). Atferdsvansker hos barn: evidensbasert kunnskap og praksis. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen - innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Lund, I. (2012). Det stille atferdsproblemet. Innagerende atferd i barnehage og skole. Bergen: Fagbokforlaget.

Størksen, I., Evertsen-Stanghelle, C. & Løkken, I., M. (2018). Psykisk helse i barnehagen. I I. Størksen (Red.), Livsmestring og livsglede i barnehagen.