MENY

Foreldre i koronaens tid

Vi anbefaler foreldre å bruke hjemmeskoletiden til å bli godt kjent med barnas aktiviteter på nett og å motivere dem til å ta kontakt med klassevenner som har få eller ingen å kontakt med slik situasjonen er i dag.

Far og datter sitter i en sofa og ser på nettbrett sammen. Foto: Getty Images / golero. Vi vet fra forskningen at det er lettere å veilede og snakke med barn om deres aktiviteter på nett, dersom foreldre interesserer seg for og har god innsikt i det de gjør på den digitale arenaen, skriver forfatterne av denne bloggposten. Foto: Getty Images / golero.

På godt og vondt ha barn og unges skjermbruk gått fra noe vi måtte begrense til noe som er helt nødvendig for å kunne gjennomføre hjemmeskole og ha kontakt med venner. Hvilken rolle spiller foreldre i dette? Foreldre tilbringer mer tid sammen med, og er tettere på, barna sine om gjennomføringen av skolearbeid, ikke lenger bare lekser. I tillegg til at dette gir foreldre en mulighet til å generelt sett bli bedre kjent med hva det er forventet at barna skal kunne, står for eksempel også nettvett på timeplanen hos flere barn.  Dette gir foreldre en unik mulighet til å bli bedre kjent med egne barns tekniske ferdigheter, hvordan de bruker nettet for kunnskapsinnhenting, hva de kan om nettvett og kildekritikk og kanskje også hvordan barna bruker nettet til avkobling og om hvilke venner de har kontakt med.

De fleste foreldre (60-70%) kjenner godt til hva barn og unge ser på strømmetjenester og har relativt god kjennskap til hvilke spill de deltar i (Medietilsynet, 2018). Langt færre foreldre har god kjennskap til hvilke sosiale medier barna deres deltar på. Barn og unge bruker ulike sosiale medier mye mer enn det foreldrene tror at de gjør. Når det gjelder spill oppgir langt flere barn at de spiller spill med 18-års grense enn det foreldrene tror (Medietilsynet, 2016, 2018). De fleste foreldre snakker også med barna sine om nettvett, og de unge foreldrene bruker mer tid på det enn de eldre. Likevel sier barn og unge at de syns at foreldrene er for lite engasjert i deres digitale aktiviteter (Medietilsynet 2020).

Vi vet fra forskning at det er lettere å veilede og snakke med barn om deres aktiviteter på nett, dersom foreldre interesserer seg for og har god innsikt i det de gjør på den digitale arenaen. Vi vet også at disse barna er mindre utsatt for krenkelser og mobbing digitalt, og at de er mindre involvert i mobbing av andre (d’Haenens m.fl., 2013; Vandebosch & Cleemput, 2009). Nå er det for eksempel slik at nesten dobbelt så mange barn og unge sier at de har vært utsatt for digitale krenkelser og mobbing enn det foreldre vet om (Meditilsynet 2020). Dette betyr at det er betydelig mer mobbing på digitale medier enn foreldrene er klar over.

Krenkelser og mobbing på mobil og nett handler om mer enn å sende stygge meldinger og å legge ut krenkende bilder av andre på sosiale medier. Det handler om å ikke få være med når andre i klassen eller andre jevnaldrende lager seg chatterom, å ikke bli invitert med i digitale spill, at ingen tar kontakt med deg på mobil, eller at du ikke får likes på ting du legger ut. Det betyr at mange barn blir stengt ute og at de ikke får delta på digitale arenaer jevnaldrende møtes på.  Mange flere enn de som i utgangspunktet er sårbare er sårbare nå når klassevenner ikke møtes på skolen.

Vi vet at risikoen for å bli utsatt for negative hendelser på nett øker jo lenger tid vi er digitalt aktive. Medietilsynet og Dubestemmer.no anbefaler fem områder som foreldre sammen med sine barn bør bruke tid på for å trygge barnas digitale atferd. Vi har avslutningsvis her knyttet noen ekstra kommentarer til disse områdene, spesielt knyttet til tiden vi er i nå:

  1. Å diskutere og samtale handler om å samtale med barna om hendelser på nett, både positive og negative. Dette ser ut til å være den viktigste måten foreldre kan trygge barna sine, slik at de tør å si ifra dersom noen legger ut slemme eller krenkende bilder, videoer og kommentarer. Mange barn og unge opplever skam og at de har skylda selv, hvis de blir krenket eller mobbet digitalt. Derfor er det viktig å vise dem at du som foreldre ikke tenker slik. Hva du som forelder tenker og mener blir ekstra betydningsfylt nå ettersom dere er mer sammen. Med hjemmeskole tilbringer alle mer tid online, enn vanlig. Det gjør imidlertid også at det kan være lettere og mer naturlig å snakke med barna sine om nettvett eller om hva som er greit å skrive/si, for eksempel at slemme kommentarer og netthets ikke er greit og at det kan være forbudt. Man kan videre spørre om hvem i klassen de tror få andre i klassen har snakket med, sendt meldinger til ol. Foreldre kan også passe på hvem det er barna deres spiller med; når der det er en grense på 4 deltakere, er det alltid de samme som får være med i et spill? – Eller: Kan man invitere med en som ikke så ofte ellers blir invitert eller får være med? Her blir også hva du selv gjør viktig, med tanker på at du er rollemodell.
     
  2. Å være i forkant og motivere barnet ditt til å invitere jevnaldrende f.eks alle jentene eller alle guttene i klassen, dersom de skal opprette en profil på et sosialt medium. Foreldre kan hjelpe til med å lage regler som at det ikke er lov å krenke noen på dette nettstedet. Barna må lære å be om hjelp, og det viktigste, de må få hjelp når de spør. I unntakstilstanden vi nå er i, er det spesielt viktig å passe på at gruppene som opprettes digitalt er grupper som alle i klassen blir invitert inn i og er klar over.  
     
  3. Tilstedeværelse på nett er også et virkemiddel for foreldre. Dette er det kanskje mer tid og rom for i disse tider, ettersom mange foreldre selv er mer hjemme. Men mer enn å være tilstede på den digitale arena er kanskje det å bli godt kjent med barnets digitale aktiviteter. Det er viktigere å snakke med barna om hva som skjer på nett enn selv å delta i de digitale sosiale mediene. Å være en nysgjerrig voksen er viktigere enn å kontrollere.
     
  4. Teknologisk støtte handler om å hjelpe barna til å lage en privat profil i stedet for en offentlig, for eksempel på Instagram, TikTok eller Snapchat. Foreldre bør snakke med sine barn om konsekvensene av det å ha et ekte eller falskt navn, og muligheten for å blokkere eller ignorere ukjente personer som tar kontakt. Dette blir ekstra viktig i disse tider, ettersom muligheten for å bli kontaktet kan være enda større, fordi flere, som følge av unntakstilstanden, opererer digitalt.
     
  5. Å regulere bruken av nett, mobil, spill er den formen som blir mest brukt for å beskytte barn mot risikoatferd på nettet. Men å regulere bruk av nett innebærer også at barn mister muligheten til å lære. Man må få til en god blanding av digitale aktiviteter, fysisk samvær med familie og venner og fritidsaktiviteter. Det er lurt å ta pause i nettaktiviteten en gang i timen, og å avslutte for eksempel spillaktiviteter ca. en time før leggetid. Kanskje kan reglene utvides noe under unntakstilstanden, men det kan være desto viktigere at en har regler fordi dagen i utgangspunktet er mer ustrukturert.

Tekst: Hanne Jahnsen, Hildegunn Fandrem og Ida Risanger Sjursø

 

Referanser:

Barn og medier (2020). Om sosiale medier og skadelig innhold på nett. Delrapport 1, 11. februar 2020. https://medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2020/200211-barn-og-medier-2020-delrapport-1_-februar.pdf

Foreldre og medier (2018). Foreldre med barn mellom 1-18 år om deres opplevelse av barns mediebruk. https://medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2018-foreldre-og-medier

Vandebosch, H. & Cleemput, V.C. (2009). Cyberbullying among youngsters: profiles of bullies and victims. New Media & Society, 11, (8), 1349–1371.

d’Haenens, L., Vandoninck, S. & Donoso, V. (2013). How to cope and build online resilience? Hentet fra: www.eukidsonline.net