MENY

Integrering eller assimilering i norsk skole?

I dette blogginnlegget går jeg inn på forholdet mellom integrering og assimilering, og vil reflektere rundt spørsmålet: Er det en tydelig forskjell i norsk skole mellom integrering og assimilering?

Tenåringsgutt ser rett i kamera, mens andre skoleelever passerer ham, alle opptatt av sitt. Foto: iStock. Med dannelsesperspektivet er fokus på at morsmålet er en del av identiteten til elevene, og at en ved å bruke morsmålet gir eleven anerkjennelse og bygger opp om utvikling av elevens identitet. Foto: iStock.

Petter glemmer seg og svarer på samisk at han ikke riktig veit hva han skal tro. Læreren ser oppgitt på ham. - Hvor mange ganger skal jeg gjenta at dere ikke skal snakke samisk i skolestua. Det står i loven at enhver lærer plikter å etterse at det ikke skjer, eventuelt straffe den som gjør det. (Jenssen, 1995, s. 161) 

Dette er noe av det aller første jeg tenker på når jeg hører begrepet assimilering. Jeg leste Frank A. Jenssens bok «Saltbingen», som sitatet er hentet fra, mens jeg jobbet i Finnmark på slutten av 90-tallet. Da var det heldigvis slutt på assimileringspolitikken, eller fornorskingspolitikken, som samene ble utsatt for. Imidlertid mener mange at når man snakker om at vi har en integreringspolitikk i norsk skole i dag så har vi i praksis en assimileringspolitikk, fordi man ikke nødvendigvis fokuserer så mye på etnisk opprinnelse, men at målet er å gjøre elevene norske.

I mitt forrige blogginnlegg fokuserte jeg på forholdet mellom integrering og inkludering, og berørte hvordan etablerte strukturer for norskopplæring ikke nødvendigvis er i tråd med et inkluderingsperspektiv.

I dette blogginnlegget går jeg inn på forholdet mellom integrering og assimilering, og jeg vil reflektere rundt det andre spørsmålet jeg fikk fra studenten som representerte studentmediene og skulle lage et radioinnslag om integrering og flerkulturalitet i skolen. Spørsmålet var: Er det en tydelig forskjell i norsk skole mellom integrering og assimilering? Og jeg holder meg, som i forrige blogginnlegg, til språkopplæring som eksempel.

Ja, det kommer an på hvor langt til ytterkanten man trekker begrepet assimilering. Vi har ikke ren assimileringspolitikk, eller assimileringspraksis, i norske skoler i dag, slik som vi hadde på 50-60-tallet da samene ble straffet om de snakket samisk på skolen. En syrisk elev blir ikke i dag straffet om han snakker syrisk. I et slikt perspektiv praktiseres ikke assimilering i norsk skole i dag.

For igjen å trekke veksler på kulturpsykologi og John Berrys akkulturasjonsteori (Berry, 1997); assimilering refererer til at kun det norske, og ikke aspekt ved den opprinnelige kulturen, vektlegges. Noen vil dermed kanskje si at det i dag praktiseres integrering med assimileringstrekk. Dette fordi elever med innvandrerbakgrunn sitt morsmål ikke lenger har samme egenverdi, som det hadde på 80-tallet (jfr. M87, kap. 24). En har nå rett til morsmålsopplæring, kun om det anses som nødvendig (opplæringsloven § 2-8). Mitt inntrykk er, ut fra samarbeid jeg har hatt og nå har med praksisfeltet, at det i dag sjeldent blir prioritert å gi morsmålsopplæring. Lovendringen og praksisen går elever med innvandrerbakgrunn i disfavør. Noen kan kanskje oppleve eventuell ignoranse av deres opprinnelige kultur og språk som assimilering. Ut fra dette kan man da si at skillet mellom assimilering og integrering er blitt mindre tydelig i norsk skole i dag.

Det har lenge vært understreket et nytteperspektiv med henhold til morsmålsopplæring, det vil si at morsmålet sees på som nyttig og viktig for norskopplæringen. I dette ligger at kan man morsmålet trenger man ikke på samme måte forklare betydningen av ord man skal lære på det nye språket fordi man vet innholdet i et begrep (Cummins, 1984). Forskningen i dag er imidlertid ikke lenger helt entydig om hvor stor rolle morsmålsopplæring spiller for norskopplæringen (Melby-Lervåg & Lervåg, 2011). Det kan imidlertid være andre grunner til at man bør fokusere på morsmålet enn at det skal ha nytteverdi for norskspråkinnlæring.

Med dannelsesperspektivet (Hvistendahl, 2007) er fokus på at morsmålet er en del av identiteten til elevene, og at en ved å bruke morsmålet gir eleven anerkjennelse og bygger opp om utvikling av elevens identitet.

En lærer jeg snakka med i samarbeidsprosjektet "Kompetanse for mangfold", lar alle språkene som er representert i klassen få fokus gjennom at de sier god morgen på de aktuelle språkene hver sin uke. På den måten bygger læreren opp om å redusere assimileringstankegang.

Hadde han, hovedpersonen i Mustafa Can sin bok Tett inntil dagene, fått noe fokus på morsmålet sitt, kunne han kanskje fått formidlet noe av det han følte til en av de mest betydningsfulle personene i livet sitt. Han satt på dødsleiet til sin mor og tenkte som så:

Jeg får ikke frem et ord. I stedet tenker jeg: ”Det er så mye jeg vil si deg mor. Så mye, men mitt kurdiske er for fattig på poesi til å kunne uttrykke det jeg egentlig vil si”.  Min følelsesmessige stumhet på dødsleiet hennes er den endelige bekreftelsen på at morsmålet mitt (…) er berøvet meg (Can, 2008, s. 57).

Det handler om livskvalitet. Det handler om sosialisering og utvikling av tro på egne evne, selvrespekt og respekt for andre. Hvordan fokuserer du på morsmålet på en måte som bidrar til dette?

Les mer:

 

Litteratur:

Berry, J. W. (1997). Immigration, acculturation, and adaptation. Applied Psychology, 46, 5-34. https://doi.org/10.1111/j.1464-0597.1997.tb01087.x

Jenssen, Frank. A. (1985). Saltbingen. Oslo: Aschehoug.

Melby-Lervåg, M., & Lervåg, A. (2011). Hvilken betydning har morsmålsferdigheter for utviklingen av leseforståelse og dets underliggende komponenter på andrespråket? – En oppsummering av empirisk forskning. Norsk pedagogisk tidsskrift, 95(05), 330-343.

Mønsterplan for grunnskolen: M87. Oslo: Kirke og undervisningsdepartementet og Aschehoug.

Opplæringsloven (1998) Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa, LOV-1998-07-17-61, hentet fra https://lovdata.no/lov/1998-07-17-61

Hvistendahl, R. (2009). Elever fra språklige minoriteter i norsk skole. I.: R. Hvistendahl (red.) Flerspråklighet i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.