MENY

Lærerens rolle i flerkulturelle klasser i videregående skole

Hvordan kan lærere fremme deltakelse og tilhørighet for elever med innvandrerbakgrunn i videregående skole? Dette er et relevant spørsmål for lærere, rektorer, politikere, forskere, foreldre og lokalsamfunnet. Lærere har en viktig rolle i hvordan de tilrettelegger klassemiljøet for å fremme deltakelse, tilhørighet og mestring. Vi kan lese beskrivelser om innvandrerungdom i tidsaktuell skjønnlitteratur. Romaner er med på å gi oss innsikt i deres forståelse av skole, venner og lokalsamfunnet.

Lærer hjelper elever i flerkulturell klasse. Foto: iStock. Tilhørighet handler om å oppleve skolen som et sted hvor elevene kan oppleve seg anerkjent og verdsatt i et trygt klassemiljø, skriver Charlotte Hancock i denne bloggposten. Foto: iStock.

Innvandring, deltakelse og frafall

I boken Tante Ulrikkes vei (2017) skrevet av Zeshan Shakar møter vi to unge gutter, Mo og Jamal. De er begge født og oppvokst i Norge med innvandrerbakgrunn. Gjennom deres beskrivelser av hverdagen kommer leseren nærmere ulike sider ved deres liv på Stovner. Det er en troverdig oppvekstroman som beskriver drømmer, lengsler og motgang.

Innvandreres deltakelse i skole og arbeid er ofte debattert. I flere sammenhenger blir innvandring sett på som en utfordring for samfunnet. Vi hører ofte om unge innvandrere som faller utenfra skole og arbeidsliv. Det er grunn for bekymring. Særlig unge minoritetsspråklige gutter innen yrkesfaglige utdanningsprogram er i risiko for å slutte på skolen. Det kommer fram i boken De frafalne, redigert av Reegård og Rogstad (2016). Det som ikke like ofte blir trukket frem, er vanskeligheter elevene har med å få læreplass, på grunn av fordommer og diskriminering. Det finnes både individuelle og strukturelle forhold som hindrer at elever fullfører videregående skole.

Doktorgradsprosjektet mitt utforsker blant annet læreres erfaringer med å fremme tilhørighet og skolefaglig mestring for elever med innvandrerbakgrunn i videregående skole. Tilhørighet handler om å oppleve skolen som et sted hvor elevene kan oppleve seg anerkjent og verdsatt i et trygt klassemiljø. Tidligere forskning fra Geneva Gay (2002) viser at læreres holdninger, forventninger og handlinger er av betydning. Disse tre aspektene har mye å si for kvaliteten på læringen. Jeg spør lærere om hvilke forhold i klassemiljøet som kan fremme deltakelse og læring for innvandrere med kort botid og ikke-vestlig bakgrunn. Foreløpige funn viser at læreren er viktig for faglig og sosial læring. Elevene trenger støtte og tilpasning både faglig og personlig for å kunne mestre utfordringer med relasjoner, faglige krav og språk. Dette funnet kan ses i sammenheng med tidligere forskning som viser at god kontakt og interesse mellom lærer og elev kan fremme positive relasjoner mellom elevene.

Læreren har et ansvar for læring. Kravene om å lære fag er store. Med økte faglige krav, blir det viktig å tydeliggjøre områder elevene mestrer godt. Tilpasning og oppfølging er områder lærere fremhever som nødvendige. Lærerne som er med i studien beskriver i stor grad samarbeidende læring mellom elevene. Slik samarbeid kan utvikle og utfordre eksisterende språkkunnskaper. Språklig mestring gir forutsetninger for læring. Samarbeidende læring gjenspeiler utviklingen i samfunnet.

Relasjoner mellom elevene

Elever med ulike kulturer, religioner og morsmål har behov for aksept og respekt, men også å kjenne seg verdsatt. Dette kan skje gjennom relasjoner, trygghet og støtte av lærere, medelever og aktiviteter i klassen. Hvordan er læringsmiljøet i klasserom med kulturelt mangfold? Er elevene inkludert eller ekskludert fra fellesskapet? Hvem velger elevene å være med og inkludere, i friminutt, på fritiden, og senere på arbeidsplassen? Foreløpige funn fra min studie indikerer at det er vanskelig å etablere gode vennskapsrelasjoner på tvers av kulturer mellom medelever. Det kan se ut til at det oppstår skiller på grunn av kulturell, språklig eller religiøs bakgrunn. Dette kan handle om hvem elevene opplever seg tryggest sammen med. Lærerne på sin side uttrykker at det er vanskelig å gå inn i disse relasjonene. Ungdommen får selv et ansvar for å inkludere andre og etablere vennskap. Enkelte lærere synes også det er krevende å gripe inn når det gjelder språkbruk, kallenavn og vitser mellom elever.

Det er krevende å være lærer i store klasser med ungdom som er under stort press for å skaffe seg en utdannelse. Læreren har ansvar for både læring og for klassemiljøets emosjonelle og sosiale klima. Det emosjonelle og sosiale klimaet er viktig for at elevene skal føle seg anerkjent, inkludert og verdsatt. Det innebærer noe mer enn hvordan den enkelte lærer tilpasser og støtter undervisningen til hver enkelt elev. Lærere stiller faglige krav og fremmer motivasjon, de skaper respekt, trygghet og tillit. Dette innebærer interesse og positivitet, men også å utøve gjeldende regler og normer. Sistnevnte er viktig for å forhindre diskriminering, mobbing, rasisme og marginalisering.

Deltakelse i læringsfellesskapet

Lærere i flerkulturelle klasserom har en særlig krevende rolle når det gjelder å speile mangfoldet. Får elevene ta med seg egne erfaringer inn i læringssituasjoner? Forblir innvandrerbakgrunnen mest i bakgrunnen? Elever forsøker ofte å tilpasse seg for å bli akseptert. Mange elever står i et krysspress mellom kulturer og tradisjoner, mellom sitt tidligere liv og oppvekst, og fremtiden som de prøver å bygge med venner og på skolen. Det er elever som også bærer med seg en tung ballast som alene og flyktning. Deres vanskelige erfaringer er kanskje ikke noe de deler i klassefellesskapet.

Zeshan Shakar berører problemstillingen: Hvilken verdi har utdanning? Hvordan forholder vi oss til verdifellesskap og verdiforskjeller som en del av dette? Motivasjon for utdanning er ulik. Det merker vi i historien om Mo og Jamal. Jamal strever på skolen. Mo mestrer skolefagene, men søker en dypere tilhørighet i det norske samfunnet. De har en grunnleggende fellesnevner: behovet for å høre til og gjøre noe meningsfylt. Mo og Jamal ønsker å delta og bidra, og de har et håp om å bli sett for det de er. Opplevelser av tilhørighet og mestring, kan være et utgangspunkt for deltakelse i skole, arbeid og samfunn.

Det skjer mye positivt i norsk skole. Det er viktig å bruke ressurser på å arbeide for å fremme deltakelse og tilhørighet, og dermed kunne forhindre opplevelsen av utenforskap. Mo og Jamal i Tante Ulrikkes vei gir beskrivelser som berører erfaringen av å oppleve dette. De to hovedpersonene reflekterer også over situasjoner hvor ubehaget over personlige nederlag og verdenshendelser utfordrer følelsen av utenforskap. Løsningene er flere og sammensatte – tilhørighet, mestring, mening, deltakelse og medborgerskap. Skolen kan være en arena for slike positive erfaringer. Det handler om å se mulighetene og ta disse i bruk i skolen. Det handler også om å løfte frem både likheter og forskjeller. Likeså å lære mer om hverandre som utgangspunkt for å lære mer om noe som kan bety mye: varige vennskap, fullføre skolen og få seg arbeid. Det er en god begynnelse å arbeide for en slik skolehverdag.

 

Les mer: