MENY

Stemmer det at voksne krenker elever?

Hver dag strømmer tusenvis av elever, lærere og andre voksne til sin felles arbeidsplass på skolen. Gjennom en dag, en uke, et skoleår er det svært mange møter mellom voksne og barn. Det virker nærmest utenkelig at barn og unge kan bli krenket, trakassert eller mobbet av noen som jobber på skolen. Det er jo de som skal passe på dem.

Lærer ser strengt på elev. Foto: iStock. Flere studier viser at noen elever jevnlig bli krenket, trakassert eller mobbet av noen som jobber på skolen. Foto: iStock.

Det var på slutten av siste time, kun et par minutter igjen. Rutinen i klassen var sånn at alle elevene pakket sammen skolesakene sine, tok sekken på ryggen og stilte seg ved siden av pulten. Helt til slutt sang klassen en fast sang før læreren ga tilsagn til at elevene kunne gå, en etter en, helt til klasserommet var tømt. Vanligvis var det en god og ryddig måte å avslutte dagen på. Alle fikk samlet seg og tatt farvel på en skikkelig måte. Men denne dagen gikk ikke alt som det skulle. En elev kom opp til læreren rett før sangen skulle synges. Hun måtte på do. Læreren tenkte «Nå igjen? Nei, nå får hun jammen holde seg! Det er bare et par minutter igjen». Eleven fikk beskjed om å vente. Klassen sang. Buksa ble våt. Alle så det. Det ble helt stille i klasserommet. Eleven holdt blikket godt festet i gulvet. Skammen var til å ta og føle på. Ydmykelsen var et faktum. Hva er vel verre når du er ni år enn å tisse på seg foran hele klassen?

Skjerpet aktivitetsplikt når voksne krenker elever

Dan Olweus skrev allerede i 1996 om lærermobbing i skolen. Etter å ha gjennomført en studie fant han ut at dette rammet opp mot 2 prosent av elevene. Han tok da til ordet for innføring av en lov mot mobbing i skolen, som også burde gjelde dersom lærere mobber eller trakasserer elever. Drøyt tjue år senere, for litt over ett år siden fikk vi et nytt kapittel 9 A i Opplæringsloven, som inneholder en slik skjerpet aktivitetsplikt. Bestemmelsen innebærer en individuell plikt til å varsle rektor, dersom man mistenker eller vet at en som arbeider på skolen krenker en elev. Det nye lovverket pålegger også de ansatte på skolen å følge med og gripe inn dersom elever utsettes for denne type krenkelser.

Hittil har temaet vært lite belyst og vanskelig å snakke om. Det kan virke utenkelig at voksne mennesker som har valgt seg et yrke i skolen utsetter barn og ungdom for krenkelser eller mobbing. Men vi vet at det skjer, i skolen som i samfunnet for øvrig. Asymmetrien i maktforholdet mellom voksne og barn, utgjør en risiko for at krenkende handlinger kanskje. En yrkesrolle i skolen innebærer muligheter til å utøve makt på godt og vondt.

Hvor mange av elevene er det som opplever dette?

For tiden arbeider jeg med en litteraturstudie for å lære mer om dette vanskelige og viktige tema. Hva finnes av forskning, og hva trenger vi å vite mer om? Det enkle svaret er at det er forsket lite på denne typen krenkelser og mobbing, sammenlignet med omfanget av forskning om mobbing mellom elever. Vi vet derfor foreløpig lite om forekomst, årsaker, former og konsekvenser av å bli krenket eller mobbet av en voksen på skolen. Av studier som er publisert, er flere av dem gjennomført for mange år siden, de aller fleste utenfor Skandinavia. I Norge er data fra Elevundersøkelsen en kilde til kunnskap om omfang. Høsten 2017 svarte 2 prosent av elevene at de hadde blitt mobbet av noen voksne på skolen to til tre ganger i måneden eller oftere (Wendelborg, 2018). En svensk studie som ble gjennomført i 2008/2009, viste at 1,3 prosent av elevene opplevde denne type mobbing (Johansson og Flygare, 2013). Til tross for at prosentandelen kan virke lav, tilsvarer dette om lag 17000 enkeltelever i grunnskole og videregående opplæring. Det er alvorlig.

Hvor foregår krenkelsene?

Når krenkelser fra voksne forekommer, skjer det vanligvis i klasserommet med andre elever tilstede (ibid). At krenkelser skjer foran et publikum av jevnaldrende er problematisk fordi det øker kraften i ydmykelsen som skjer, i tillegg til at det den voksne gjør og sier overfor enkeltelever blir normdannende for resten av klassen. Medelever som blir vitne til at voksne krenker, kommer i et vanskelig, etisk dilemma. Hvordan skal de forholde seg til det som skjer?

Hvilke type handlinger utsettes elevene for?

I følge Elevundersøkelsen opplever elever som mobbes av voksne at vedkommende sier sårende ord, ler av dem, får andre til å le, får dem til å føle seg utenfor, slår, dytter eller holder dem fast. Dette stemmer med funn fra den forskningen som eksisterer. Flere studier viser at elever flere ganger i måneden eller daglig opplever:

  • å bli ropt til eller kjeftet på
  • å bli latterliggjort
  • å bli ydmyket
  • å få lavere karakter enn fortjent
  • å bli ignorert
  • å bli nektet tillatelse til å gå på do
  • å bli utestengt fra aktiviteter og timer
  • å bli tiltalt med kallenavn
  • å bli utsatt for kroppskrenkelser
  • å bli straffet

Hvorfor skjer dette?

Olweus (1996) antydet at det kan være tre hovedårsaker til at lærere krenker elever. Det kan handle om lærere som ikke mestrer yrket sitt grunnet store personlige problemer, og av den grunn ikke håndterer de utfordringene et læreryrke kan innebære. En annen årsak kan være lærere som opplever å stå i et motsetningsforhold eller mislike en eller flere elever, og som misbruker sin makt til å trakassere eller mobbe dem. Et tredje årsaksforhold henger sammen med opplevelsen av en presset arbeidssituasjon. Lærere som er stresset og utmattet, kan ty til uheldige strategier overfor klasser og enkeltelever. De kan ha stått mer eller mindre alene i krevende utfordringer over tid. Det kan også tenkes at voksne som jobber i skolen, selv har en barndom, en oppvekst og skolegang som var mer preget av autoritære former for disiplin og klasseledelse enn det som nå er anerkjent og forskningsbasert pedagogisk praksis. Elementer av dette kan fortsatt prege en skolekultur.

Hva skjer med barn og unge som mobbes av lærere?

Rapporten Å bli utsatt for mobbing (2017) dokumenterer hvordan det å bli mobbet, medfører høy risiko for å utvikle omfattende og langvarige fysiske og psykiske helseplager. En norsk studie viser at det å bli utsatt for mobbing fra lærere eller andre voksne, øker sannsynligheten for å utvikle psykiske lidelser i voksen alder. Det ser ut til at de som opplever dette som barn, har større risiko for å få problemer knyttet til helse, utdanning og arbeidsliv (Monsvold m.fl., 2011).

Hva må kommunen, skolen og den enkelte ansatte gjøre?

Å reagere overfor en kollega som krenker en elev krever mye mot. Frykt eller annet emosjonelt ubehag kan forårsake at den enkelte unnlater å gripe inn. Loven sier imidlertid at de voksnes lojalitet skal gå i barnas favør, at man er pålagt å følge med, gripe inn og varsle. Det kan ikke velges bort.

På skole- og kommunenivå vil det være en god ting å arbeide etter føre var prinsippet. Sammen med personalet bør man avklare og nedfelle rutiner for hvordan den enkelte ansatte skal følge med og gripe inn, hva som skjer når man varsler og hvordan den videre saksgangen vil være. Skolen må erkjenne at krenkelser av elever kan forekomme. Skoleledelsen må arbeide for å skape en kultur preget av åpenhet og økt bevissthet om hvordan de voksnes væremåte kan påvirke elevene. Åpenhet handler også om å ta henvendelser fra elever og foreldre på alvor. Kollegiet bør lese faglitteratur, trene, veilede og støtte hverandre i utøvelsen av klasseledelse. Det vil kunne forebygge at voksne sier og gjør ting som sårer elever, også når de kommer i pressede situasjoner.

Historien som ble fortalt innledningsvis er sann, men trolig ikke unik. Den viser hvor fort det kan skje at barn krenkes når voksne handler uklokt. I dette tilfellet ba læreren umiddelbart om unnskyldning og tok på seg ansvaret for at eleven ble gjort til skamme. I andre tilfeller opplever noen elever å grue seg hver dag, i frykt for hva en lærer eller annen voksen på skolen kan komme til å si eller gjøre.

Les mer:

 

Referanser

Johansson, B. og Flygare, E. 2013: Elever som utsätts för kränkningar och mobbning av skolpersonal i Kränkningar i skolan: – analyser av problem och lösningar. Stockholm: Skolverket, p. 92-111.

Monsvold, T., Bendixen, M., Hagen, R. og Hellevik, A. S. 2011: Exposure to teacher bullying at schools: A study of patients with personality disorders. Nord. J. Psychiatry 65:323-329.

Twemlow, S. W., Fonagy, P., Sacco, F. C. og Brethour Jr., J. R. 2006: Teachers who bully students: A hidden trauma. International Journal of Social Psychiatry 52 (3): 187-198.

Olweus, D. 1996: Mobbing av elever fra lærere. Bergen: Alma Mater Forlag.

Wendelborg, C. 2018: Mobbing og arbeidsro i skolen. Analyse av Elevundersøkelsen 2017/18. Rapport 2018. Mangfold og inkludering. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning AS.

Zerillo, C. og Osterman, K. F. 2011: Teacher perception of teacher bullying. Improving Schools 14 (3): 239-257.