MENY

Vi har et felles ansvar for alle barn

Foreldrene har stor betydning i barns liv, og foreldrene er betydningsfulle for den kulturen og de mønstre som dannes allerede på småbarnsavdelingene i barnehagen. For å gi foreldre de beste muligheter til å støtte opp om et positivt fellesskap, er det viktig at personalet viser hvordan foreldre kan bidra.

Voksen dame som leker i løvet med fire småbarn. Foto: iStock. Barns opplevelse av vennskap og å bli inkludert i lek, er avgjørende for deres trivsel i barnehagen, skriver Marianne Torve Martinsen. Hun er opptatt av foreldrenes rolle når barn skal lære seg å inkludere andre barn i leken.

I vår har jeg vært med på et par foreldremøter i barnehager. Det er fint å være tilstede å kjenne på det engasjementet foreldre har for eget barn, men det er enda sterkere å være vitne til den kraften som oppstår i en foreldregruppe når foreldrene forstår hvordan de sammen kan ta ansvar for alle barn. Disse møtene inspirerte meg til å skrive denne bloggposten som handler om foreldrenes betydning for fellesskapet i barnehagen.

Som mennesker har vi et grunnleggende behov for å høre til i et fellesskap. Barnehagen er det første fellesskapet barnet opplever utenfor familien. I dette miljøet er det ønskelig at barna erfarer et inkluderende fellesskap, der alle barn får oppleve å høre til.  Det enkelte barns trivsel er avhengig av barnegruppas trivsel og barnas trygghet til hverandre. Om det er utrygt miljø preget av utestengelse, erting eller mobbing, skader det alle barna og ikke bare de barna som berøres direkte. Barnas foreldre er viktige for etablering og vedlikehold av dette fellesskapet, og de kan bidra i det daglige. Ingrid Løkken og jeg skriver i boka Livsmestring og livsglede i barnehagen at det er i barnehagens fellesskap, i samspill med andre barn, at barn har gode muligheter for å kunne utvikle sin emosjonelle og sosiale kompetanse. Barn flest får venner og trives i barnehagen, men som forskningen til blant annet Lund, Sandseter og Seland viser, står også små barn utenfor et lekende fellesskap, og det skjer ekskludering og mobbing som hinder fellesskapsopplevelser og en positiv sosial utvikling hos barnehagebarn. Barn som ikke inngår i en vennskapsrelasjoner eller som blir inkludert i et gjensidig fellesskap, vil være i faresonen for å kunne bli utsatt for mobbing.

Det barn gjerne frykter mest er å bli venneløse, og i barnehagen handler det om å ikke ha noen å leke med og å bli utestengt fra leken. Barns opplevelse av vennskap og å bli inkludert i lek, er avgjørende for deres trivsel i barnehagen.  Alle barn har bruk for gode lekekamerater for å trives og utvikle seg positivt. Når barn, helt fra de er små, lærer hvordan de kan være gode venner, er det også med på å forebygge mobbing på lengre sikt. Barn speiler seg i de voksne, både sine egne foreldre og de ansatte i barnehagen, men også i venners mor eller far. Dermed spiller alle foreldre en viktig rolle både for sitt eget barn og barnets venner. For foreldre handler dette om hvordan de snakker med barnet sitt om dagen i barnehagen, hvordan de er opptatt av om de andre barna har hatt det bra, og gjennom dette lærer barn å bry seg om andre. Foreldrene er barnas viktigste rollemodell, og vi vet at når foreldre står sammen om fellesskapet, smitter det over på barnas måter å være sammen på.

Vennskap og fellesskap er fremtredende begreper i rammeplanen, hvor det fremheves at personalet skal legge til rette for utvikling av vennskap og fellesskap. Samtidig løftes det fram at foreldre og personalet har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling.

For å konkretisere hvordan foreldre kan bidra til alle barns trivsel og utvikling, kan barnehageansatte gi gode råd til foreldre i barnehagen. Fra nettstedet Friformobberi.dk har jeg hentet følgende råd til barnehageforeldre:

  • Støtt barnet ditt i å leke på kryss og tvers med de andre barna i barnehagen.

Det vil styrke barnas fellesskap når de kjenner hverandre på tvers av avdelinger og ulike grupper.  Alle barna i barnehagen er potensielle venner for barnet ditt. Barnet ditt lærer av å leke med mange forskjellige barn. Når du støtter barnet ditt i å interessere seg for alle barn, er du samtidig med å sikre, at alle barn har noen å leke med, og at de dermed blir betydningsfulle for fellesskapet. Du som foresatt kan gjøre en ekstra innsats for at få til lekeavtaler med mange barn, også de som barnet ditt vanligvis ikke pleier å leke med. Da er du med på å sikre alle barn en plass i fellesskapet.

  • Snakk ikke negativt om andre barn i barnehagen eller om deres foreldre eller personalet.  

Barn speiler seg i sine foreldre. Om de stadig hører negative ord om andre barn, foreldre eller ansatte, blir det lett til motvilje i ditt barn. Om du derimot er positiv overfor de andre barna, deres foreldre og de ansatte, vil ditt barn også være det. Helt konkret handler dette blant annet om si «Hei» til alle, både barn, foreldre og ansatte når du bringer og henter barnet ditt, og om å lære deg barnas og de ansattes navn.

  • Hold arrangementer for alle barna på avdelingen/i gruppen, og sørg for at ditt barn går når det er invitert i bursdag eller et annet arrangement til et annet barn.

Bursdager betyr mye for barn. Det gjør vondt både for det barnet som ikke blir invitert med, og for det barnet som ingen kommer til. Gjør det til en rutine å invitere hele avdelingen/gruppen – eller alle jentene/guttene, alle førskolebarna etc. når dere skal feire bursdag eller andre fester/sammenkomster. Prioriter at ditt barn deltar når andre inviterer. Her kan barnehagen hjelpe til med å finne løsninger som gjør det praktisk mulig å få det til.

  • Ta godt imot nye barn på avdelingen/gruppen.

Nye barn som begynner i barnehagen må også inviteres med inn i fellesskapet. Som forelder kan du støtte dette ved å lære deg de nye barnas navn, vise interesse for dem ved å snakke med barnet ditt om de nye barna hjemme.

  • Oppfordre barnet til å si fra, støtte og forsvare de andre barna i barnegruppen.

Barn som ikke er en del av fellesskapet, har bruk for en utstrakt hånd, hjelp og en invitasjon fra en venn. Ros barnet ditt når han eller hun hjelper andre barn som trenger det. Barn som har mot til å si fra når andre ikke ha det bra, og som er gode til å hjelpe og trøste andre, opplever selv en følelse av stolthet. Barn må aldri bli omtalt som «sladrehank» når de sier fra om barn som gjør negative ting. Da må de heller få hjelp til vite hva som er viktig å si fra om.

  • Spør og undersøk hva som har skjedd når barnet ditt er opprørt, trist, lei seg etc.

Som foreldre skal man anerkjenne sitt barns følelser, men husk også at det alltid er flere sider av samme sak. Hjelp barnet ditt til å tenke over om andre barn kunne ha opplevd tingene på en annen måte i forbindelse med en hendelsen, og snakk gjerne med barnehageansatte og/eller andre foreldre før du reagerer på en konflikt/hendelse.

  • Vær åpen og positiv når andre foreldre forteller om deres barns problemer.

Det kan være vanskelig å snakke om at eget barnet er trist, ikke trives eller har problemer i barnehagen, og at barnet kan trenge ekstra støtte og oppmerksomhet. Det hjelper godt om andre foreldre viser interesse og åpenhet for andres barn. Det gjør det lettere for alle.

  • Vis interesse for ditt barns digitale liv.

De fleste barn vet hvordan de bruker sosiale medier, men forstår dem ikke alltid. Derfor har de bruk for veiledning fra foreldre. Som foreldre bør man være nysgjerrig, leke, utforske og snakke med barnet om hvordan man også i den digitale verden kan vise omtanke over for andre. Medieundersøkelsen 2018 viser at andelen med egen mobiltelefon er seks prosent blant barn i alderen 1-4 år, og blant barn i alderen 5-8 år har 34 prosent egen mobil. Det er blant guttene i alderen 5 til 6 år og 11 til 12 år vi finner høyest andel som så på YouTube i to timer eller mer per dag . Det kan være en fordel om foreldre kjenner til innholdet i det barn ser på YouTube og andre sosial medier.Barn som tidlig får veiledning, blir også bedre til å forstå hvordan det digitale kan brukes på en positiv måte.

Barn har bruk for et godt fellesskap og venner for å trives og utvikle seg. Når barn lærer hvordan de selv kan være gode venner, forebygger vi samtidig mobbing på lengre sikt. I et trygt og godt barnehagefellesskap er det høy toleranse for ulikhet og stor respekt for hverandre. Foreldre som er kjent med hvilke viktig rollemodeller og veiledere de er i sitt barns sosiale liv, og som også støtter sitt barn i å vise omsorg, til å være modig å si fra når det ser at noen ikke har det bra, er viktige bidragsytere for et godt fellesskap. Dermed er de med på å forebygge mobbing.  Sammen kan personalet og foreldrene ta ansvar for at alle barn blir inkludert i barnehagens fellesskap.

 

Referanser

Bratterud, Å., Sandseter, E. B. H. & Seland, M. (2012). Barns trivsel og medvirkning i barnehagen: barn, foreldre og ansattes perspektiver. Skriftserien fra Barnevernets utviklingssenter (Vol. 2012/21, s. 96 ). Trondheim: NTNU samfunnsforskning, Barnevernets utviklingssenter, DMMH.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.  Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Lund, I., Godtfredsen, M., Helgeland, A., Nome, D. Ø., Kovac, B. V. & Cameron, D. L. (2015). Hele barnet, hele løpet; Mobbing i barnehagen. Forskningsrapport 2015. Kristiansand: FuB, FuG, UiA, Abup, Kristiansand kommune.

Løkken, I., M. & Martinsen, M., T. (2018). Vennskap og fellesskap i barnehagen. I: I. Størksen (Red.): Livsmestring og livsglede i barnehagen (s. 131-147). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Medietilsynet. (2018). Foreldre og medieundersøkelsen 2018. Foreldre til 1-18-åringer om medievaner og bruk Medietilsynet. Hentet fra: www.medietilsynet.no/globalassets/publikasjoner/barn-og-medier-undersokelser/2018-foreldre-og-medier.

Sandseter, E. B. H. & Seland, M. (2015). Barns trivsel i Oslobarnehagen 2015. Trondheim: DMMH.

Fri for mobberi (2019). Mary Fonden og Red Barnet. [Lesedato: 10.04. 2016] www.friformobberi.dk