MENY

Ofte stilte spørsmål

Her er en oversikt over ting du kanskje lurer på rundt forskningsprosjektet.

Gutt med blyant.

Hva er ROBUST?

Robust er et undervisningsopplegg som har som mål å fremme sosial og emosjonell kompetanse og øke motivasjonen for skolearbeid blant elever i ungdomsskolen i Bærum kommune. ROBUST kurser skoleansatte i å undervise elever i fem hovedtema:

  • Lærende tankesett
  • Evne til å kunne regulere emosjoner
  • Evne til problemløsning
  • Oppmerksomt nærvær
  • Sosial kompetanse og sosialt ansvar

Formålet med kursingen av lærere er å bidra til økt kompetanse og flere verktøy for å støtte opp under elevers sosiale og emosjonelle utvikling. Temaene i ROBUST er begrunnet i det tverrfaglige emnet Livsmestring og i formålsparagrafen i Opplæringsloven. Temaene i ROBUST er basert på veldokumenterte og anerkjente metoder for å fremme sosial og emosjonell læring og motivasjon. Overordnet vil elevene også lære hva stress er, hvordan det påvirker oss, og hvordan vi kan mestre det på en god måte.

ROBUST er også navnet på forskningsprosjektet som har til hensikt å evaluere undervisningsopplegget.

Hvilken nytte har elevene og skolene av å være med på ROBUST-prosjektet?

Målet med denne opplæringen er å styrke ungdomsskoleelevers evne til å mestre de utfordringer de står overfor gjennom å øke deres sosiale og emosjonelle kompetanse. Målet er også å påvirke deres motivasjon for skolearbeidet. Dette vil kunne føre til at elever mestrer skolerelatert stress bedre, samt stress de møter i livet ellers. Dette er temaer det er forsket lite på i Norge og som kan vise seg å være nyttig/ til hjelp ved overgangen til og tiden i ungdomsskolen.

Hvilke elever er med i prosjektet?

Elever i 8.trinn ved ungdomsskoler i Bærum kommune deltar i prosjektet skoleåret 2018/2019. Elevene deles tilfeldig og klassevis inn i en intervensjons – og en sammenligningsgruppe. Intervensjonsgruppen mottar ROBUST-undervisningen på 8. trinn. Sammenligningsgruppen mottar undervisning i retorikk og filosofi på 8. trinn. Elever i sammenligningsgruppen vil motta ROBUST-undervisning på 10.trinn. På 10. trinn vil intervensjonsgruppen motta undervisning i retorikk og filosofi.

Hvor lenge er elevene deltakere i forskningsprosjektet?

Elevene deltar i prosjektet den tiden de går i ungdomsskolen. Selve ROBUST-undervisningen inneholder 20 skoletimer fordelt på 4 moduler. Alle elever som deltar i prosjektet svarer to ganger på et spørreskjema på 8. trinn, og en gang på 9. trinn.

Vil ROBUST påvirke inndeling av klasser?

ROBUST påvirker ikke inndeling av klasser ved oppstart i 8.trinn på ungdomsskolen. Klasseinndelingen er bestemt før man foretar tilfeldig trekning av hvilke klasser som blir intervensjonsgruppe og mottar ROBUST i 8. klasse, og hvilke klasser som trekkes til å være kontrollgruppe.

Hvordan foregår undervisningen for de som mottar ROBUST?

Klassene som trekkes til å delta i intervensjonsgruppen i 8.klasse, vil motta et undervisningsopplegg som består av totalt 20 skoletimer. Innholdet i ROBUST -temaene er basert på veldokumenterte og anerkjente metoder for å fremme sosial og emosjonell læring. Alle elevene i klassen vil motta det samme undervisningsopplegget. De klassene som er trukket til kontrollgruppen, vil motta ROBUST i 10.klasse.

Hva skjer med de klassene som mottar alternativt undervisningsopplegg?

De klassene som er trukket til å være kontrollgruppe i 8. klasse, vil motta et undervisningstilbud innen retorikk og filosofi. Disse klasser mottar ROBUST i 10.klasse.

Hva slags undervisning mottar de elevene som ikke skal delta i ROBUST- forskningen?

Elever som takker nei til å delta i forskningen som følger ROBUST, vil likevel motta undervisning i ROBUST. Årsaken er at undervisningen er en del av det tverrfaglige området livsmestring, folkehelse og medborgerskap i overordnet del av lærerplanen.

Hvorfor prioriteres det å arbeide med det tverrfaglige området livsmestring, folkehelse og medborgerskap?

Livsmestring, folkehelse og medborgerskap har til hensikt å styrke sosial og emosjonell mestring hos unge, noe som er av betydning for deres opplevde deltakelse og påvirkning på eget liv. Høsten 2017 vedtok regjeringen at det tverrfaglige området er en del av den overordnede delen av læreplanen. Bærum kommune har prioritert å implementere livsmestring som et eget fagområde, og 20 timer er satt av til undervisning. Lærere som deltar i ROBUST utdannes slik at de selv kan undervise elevene i faget.

Hvor mange skoler deltar i ROBUST?

Elleve ungdomsskoler i Bærum kommune deltar i prosjektet:

  • Bekkestua skole
  • Belset skole
  • Bjørnegård skole
  • Gjettum skole
  • Hauger skole
  • Hosletoppen skole
  • Hundsund skole
  • Mølledammen skole
  • Ramstad skole
  • Vøyenenga skole
  • Østerås skole

Hva er en samtykkeerklæring?

Samtykkeerklæring er et skriv som må signeres av foresatte. Her godkjenner foreldre på vegne av sitt barn om det skal delta i prosjektet. Vedlagt samtykket ligger et informasjonsskriv om ROBUST- prosjektet, opplysninger om hvordan innsamlet data forvaltes, og om muligheten foreldre har på vegne av sine barn til å kunne trekke tilbake deltakelsen fra prosjektet.

Hvordan foregår datainnsamlingen?

Alle elever som deltar i prosjektet svarer på en spørreundersøkelse før intervensjonen starter i 8.trinn, en spørreundersøkelse når intervensjonen er ferdig, våren i 8.trinn, og en spørreundersøkelse når elevene går i 9.trinn. Datainnsamlingen foregår ved at elevene gjennomfører spørreundersøkelsene digitalt. Utfylling av spørreskjema gjøres i en undervisningstime og utføres på nettbrett.

Etter at ROBUST-intervensjonen er gjennomført i 8.trinn vil noen elever bli invitert til intervju. Intervjuene gjøres individuelt, og gjennomføres i skoletiden.

Hvor gjennomføres spørreundersøkelsen?

Spørreundersøkelsene gjennomføres i en ordinær undervisningstime i klasserommet.

Hva slags spørsmål inneholder spørreundersøkelsen?

Spørreundersøkelsen inneholder spørsmål om hvordan eleven vurderer egne ferdigheter innen sosial og emosjonell kompetanse i temaene lærende tankesett, evne til å kunne regulere emosjoner, evne til problemløsning, oppmerksomt nærvær, sosial kompetanse og sosialt ansvar. Elevene vil også svare på spørsmål der de vurderer egen psykososial helse.

Hva slags spørsmål blir stilt i intervjuet?

Under intervjuet vil elever bli stilt spørsmål om hva de synes om undervisningen de har deltatt i, og om det er noe de synes har vært nyttig eller mindre nyttig.

Hvorfor samles data inn via spørreskjema?

Vi samler inn data ved spørreundersøkelser for å undersøke hvordan elevene vurderer sine ferdigheter innenfor sosial og emosjonell læring. Det er ønskelig å finne frem til hvordan ROBUST-intervensjonen har påvirket elevene og deres ferdigheter og eventuelt hvilke av ferdighetene som viser seg mer nyttige enn andre.

Hvorfor gjennomføres intervjuer med elever etter at de har gjennomført ROBUST?

Det gjennomføres intervju for å få innsikt i elevenes erfaringer med ROBUST-intervensjonen, og særlig hvilke deler de fant nyttige og eventuelt hvilke deler syntes de var mindre nyttige. Det vil bli sendt ut informasjon og egne samtykkeskjemaer for intervjustudien i forkant for de elevene som blir invitert til å delta i denne delen av prosjektet.

Kan foreldre få se resultater av forskningen?

Resultater bør vanligvis kvalitetssikres av vitenskapelige journaler, men vi vil se på muligheter for å kunne presentere enkelte resultater på et tidligere tidspunkt.

Hva er konfidensialitet?

Når elevene er lovet konfidensialitet, betyr det at informasjonen ikke skal formidles videre på måter som kan identifisere dem. Elevenes data vil bli avidentifisert ved at det opprettes et kodesystem, som forhindrer at opplysninger blir knyttet til enkeltelever. Forskerne har ikke tilgang på kodesystemet, og de som har tilgang på kodesystemet har ikke tilgang på data som er samlet inn.

Hva er et kodesystem?

Et kodesystem sikrer at elevenes besvarelser ikke kan spores tilbake til eleven. I stedet benyttes ID-numre som erstatter personlig informasjon og benyttes i forskernes analyser for å kunne skille de ulike individenes svar fra hverandre.

Hva betyr frivillig deltakelse?

Før all datainnsamling vil foresatte bes om å signere samtykke til at sitt barn deltar i prosjektet. Deltakelsen er frivillig. Dette innebærer at elevene og foreldrene på vegne av elevene når som helst kan trekke samtykket til å delta, uten å måtte oppgi noen grunn. Dersom man trekker tilbake samtykket, vil alle opplysninger som inntil da er samlet inn, bli anonymisert. Dersom noen velger at ens barn ikke skal delta i studien eller å trekke barnets deltakelse fra studien på et senere tidspunkt, vil dette ikke ha noen innvirkning på barnets forhold til verken lærere eller annet personell ved skolen.

Hva er ID-numre?

Forskningsadministrasjonen genererer et sett med tilfeldige femsifrede tallkoder (ID-numre). Disse er ID-numre som skal brukes i datasettet som analyseres av forskerne. Forskerne håndterer altså kun avidentifisert datamateriale.

Elevene eller lærere som administrerer undersøkelsen håndterer aldri disse ID-numrene.

Hva er koblingsnøkler?

Når samtykkeskjemaene kommer inn fra deltakerne, kobles hvert navn tilfeldig til et ID-nummer,dette kaller vi «koblingsnøkkel 1».Denne kobling gjøres av forskningsadministrasjonen.

I tillegg til «koblingsnøkkel 1», lages en «koblingsnøkkel 2,» som er koblingen mellom hvert ID-nummer og tre ulike innloggingskoder (til bruk i tre datainnsamlinger). Det vil si at innloggingskodene ikke er koblet til navn, men kun til elevenes ID-numre. Innloggingskodene er koder som elevene bruker når de åpner spørreskjemaene (de får en lenke til en felles side, og logger inn med sin personlige innloggingskode). Elevene får sin innloggingskode i papirform av den læreren som administrerer undersøkelsen i klasserommet. Det blir ikke registrert noen direkte personidentifiserende opplysninger i spørreskjema.

Koblingsnøklene lagres i sikker datalagring etter institusjonens rutiner, og håndteres kun av forskningsadministrasjonen. Det lages i tillegg en papirversjon som oppbevares i en låst brannsafe.

Hva skjer ved omkoding etter gjennomføring av spørreskjema?

Undersøkelsen gjennomføres i et dataprogram (SurveyXact), som Læringsmiljøsenteret/UIS har databehandleravtale med. Når undersøkelsen etableres i SurveyXact av forskningsadministrasjonen, legges ID-nummer inn «bak» innloggingskoden. Dette gjør at ID-nummeret knyttes direkte til elvens besvarelse når den enkelte gjennomfører undersøkelsen. Elevene ser aldri ID-nummeret, og innloggingskoden blir koblet fra data før forskerne får tilgang på data.

Behandling av informasjon om elevene

Bærum kommune gir tilgang til elevens karakterer, fravær og resultater på kartleggingstester på ungdomskolen, resultater på nasjonale prøver i 5. 8. og 9. klasse, kjønn, fødselsmåned, samt løpenummer for elev (erstatter navn), klasse, skole. Disse opplysningene kobles mot de genererte koblingsnøkler og gjør at informasjonen ikke kan forbindes med eleven.

 

Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Ta kontakt med Kjersti Tharaldsen på e-post: kjersti.b.tharaldsen@uis.no eller Lene Vestad på e-post: lene.vestad@uis.no.