MENY

Hjem-skole-samarbeid: Parental disillusionment with school

Elsa Westergård ser i sin doktorgrad på hvordan foreldre føler seg ivaretatt i møtet med skolen.

Tittelen på doktorgradsprosjektet indikerer at noen foreldre i sitt møte med skolen blir skuffet eller ikke føler seg ivaretatt i sitt møte med skolen. Gjennom kvantitative og kvalitative studier sikter en seg inn på å kunne si noe om hvilke faktorer som ser ut til å bidra til at noen foreldre opplever ikke å bli ivaretatt, og hvilke faktorer som bidrar inn mot at hjem og skole får til et kvalitativt godt samarbeid.

Tidligere forskning viser at et godt samarbeid mellom foreldre og lærere er av stor betydning for elevenes læringsutbytte i skolen. Vi håper å kunne bidra til ny kunnskap innen dette fagfeltet som kan komme elever og praksisfeltet til gode.

Publiserte artikler

  • Westergård, E. and Galloway, D. (2004). Parental disillusionment with school: prevalence and relationship with demographic variables, and phase, size and location of school. Scandinavian Journal of Educational Research, vol. 48, no 2
  • Westergård, E. (2007). Do teachers recognise complaints from parents, and if not, why not? Evaluation and Research in Education, vol, 20. no 3

I artikkel 1 har en utviklet og brukt et instrument som måler hvordan foreldrene opplever møtet med skolen. Hovedfunnet her er at 10 % av foreldrene rapporterer at de ikke føler seg ivaretatt når de henvender seg til skolen. Det var en tendens til at foreldrene følte seg mindre ivaretatt i store skoler enn i små skoler og blant foreldre med lav inntekt enn med høy inntekt. Mangelen på signifikante resultater indikerer at foreldrenes opplevelse av ikke å bli ivaretatt trolig har større sammenheng med individuelle konflikter mellom foreldre og lærere enn med den politikk og praksis som den enkelte skole har.

I artikkel 2 spør en om lærerne oppfatter foreldrenes klager. Vi fant at lærerne ser ut til å registrere langt færre klager enn det foreldrene rapporterer om. Det stilles videre spørsmål om hvorfor lærerne registrerer så få klager og om dette kan ha sammenheng med andre forhold på skolen. Vi fant at 42 % av variasjonen av lærernes oppfatning av klager fra foreldre hadde sammenheng med flere faktorer i lærernes skolehverdag; bl.a klasseromsvariabler og stressfaktorer blant lærere.

I artikkel 3 presenteres resultater fra intervju av lærere og foreldre om deres pågående samarbeid. Nå går en dypere inn på selve interaksjonen mellom foreldre og lærere for å se nærmere på hvilke faktorer som kan ha betydning for at det utvikles kvalitativt gode samarbeidsrelasjoner mellom foreldre og lærere. Arbeidet med denne artikkelen pågår enda.

Elsa Westergård disputerte 30. september 2010. Hun arbeider nå ved Læringsmiljøsenteret.