MENY

Skolens rolle ved skolevegring

Skolevegring er et stort problem for elevene det gjelder både på kort og lang sikt. Trude Havik ser i sin doktorgrad på hvordan forhold i skolen påvirker skolevegring.

Det er viktig at elever som sliter med å gå på skolen, blir oppdaget tidlig slik at de kan få hjelp til å komme raskt tilbake til skolen.

Skolens rolle

Det er gjort lite forskning på skolens betydning for skolevegring og hvordan skolen forstår og hjelper elever med skolevegring. Tidligere forskning har primært vært fra et individ- og familieperspektiv. 

Havik har i sin doktorgrad undersøkt hvilke forhold i skolen som kan påvirke utviklingen til skolevegring gjennom å gjennomføre spørreundersøkelse blant elever og intervjuet foreldre til skolevegrere.

 Målet med studien er å få mer kunnskap om hva skolefaktorer betyr for skolevegring, og å få et mer helhetlig bilde for å forstå skolevegring, sier hun.

Vegring, skulk, sykdom og diffuse plager

5465 elever på 6. til 10. tinn fra 45 skoler deltok i undersøkelsen, og rundt 70 prosent svarte at de hadde fravær de siste tre månedene. Årsakene til fravær ble fordelt på fire kategorier: skulk, sykdom, diffuse plager og vegring. Her fant Havik at diffuse helseplager, som litt vondt i hodet eller magen, ble oppgitt som fraværsgrunn dobbelt så ofte som reell sykdom, som influensa eller omgangssyke.

Havik minner om at det er forskjell på skulkere og vegrere.

– Elever med skolevegring har lyst å gå på skolen, men ikke klarer det på grunn av et emosjonelt ubehag. Skulk handler om elever som mangler motivasjon for skolen, har negative holdninger til skole eller at de vil søke aktiviteter som appellerer mer utenfor skolen. Skolevegrere er helst hjemme, gjerne i senga si, mens foreldrene ofte ikke vet hvor skulkere er, sier hun.

Viktig klasseledelse

Havik finner videre at lærere og skolen kan gjøre mye for å hindre skolevegring. Hennes forskning viser at en trygg og inkluderende skole er avgjørende for å hindre at elever blir skolevegrere.

– Relasjoner til medelever ser ut til å ha størst betydning for skolevegring, i tillegg tyder resultatene på at lærerens klasseledelse påvirker relasjonene mellom elevene og dermed skolevegring indirekte. Å bli mobbet henger tydelig sammen med fraværsgrunner relatert til skolevegring blant elever på barneskoletrinnet, og mer moderat på ungdomsskoletrinnet, sier hun.

Resultatene fra foreldre til skolevegrere kan tyde på at skolevegrere trenger forutsigbarhet og lærerstøtte. Det gjelder spesielt i ustrukturerte skoleaktiviteter.

Avhandlingen består av tre artikler

  • Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2014: online). Assessing reasons for school non-attendance. Scandinavian Journal of Educational Research.
  • Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2015: online). School factors associated with school refusal- and truancy-related reasons for school non-attendance. Social Psychology of Education.
  • Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2013: online. 2014) Parental perspectives of the role of school factors in school refusal. Emotional and Behavioural Difficulties, Volume 19, Issue 2

Professorene Edvin Bru og Sigrun K. Ertesvåg, begge fra Læringsmiljøsenteret, har veiledet Havik i doktorgradsarbeidet.

Trude Havik disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Stavanger 20. mars 2015. Hun jobber nå som postdoktor i CIESL-prosjektet ved Læringsmiljøsenteret.

 

Les også

Trude Havik på Læringsmiljøsenteret