MENY

Slik kan forskere forske på skolen

Forskere som undersøker hva som skjer på en skole eller i et klasserom bruker ofte intervju for å få svar på spørsmålene sine. Men hvordan kan et intervju fange opp hva som egentlig foregår i en kompleks skoleorganisasjon? Og hva er meningsskapende prosesser i organisasjonen?

Lærere i samtale. Foto: iStock Foto: iStock

Det er ofte snakk om at skolen er i utvikling, eller at den må utvikle seg. Når det planlegges for utvikling i skolen er det viktig å undersøke hva som foregår der i dag: hvilke relasjoner har lærere, skoleledere og elever til hverandre? Og hvordan håndterer de endringer og prosesser, og hvordan foregår beslutninger?

– Dersom man vil utvikle og forbedre skolen som organisasjon, er det fint å begynne der de er i dag. Rett og slett få en forståelse av hele organisasjonen, sier Pål Roland, dosent på Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Som forsker kan det likevel være vanskelig å fange livet og de sosiale praksisene.

– Skolen som organisasjon er enormt kompleks. Ingen forskere kan se og høre alt som skjer, og det de ser vil alltid være påvirket av hvilken bakgrunn og førforståelse de har med seg i bagasjen, fortsetter han.

Kan man intervjue seg til sannheten?

– Ofte bruker vi intervju som metode når vi undersøker hva som skjer på skolen, men sjeldent har vi stilt spørsmål ved hvordan intervjuene er gjort, sier han videre.

Roland og to forskerkolleger, Ulf Blossing og Randi M. Sølvik, har vært nysgjerrige på dette: Hvordan kan intervjuet som metode fange opp hva som egentlig foregår på skolen? Og hvordan kan forskeren forstå det fra et organisasjons perspektiv som er både individuelt og kollektivt?

– Intervjuet i seg selv er en sosial handling mellom to eller flere mennesker, hvor de snakker sammen og lager en felles historie.

Studerte egne studier

Roland, Blossing og Sølvik har gått gjennom to av sine tidligere studier for å se hvordan intervjuene de gjorde da er strukturert, satt opp og gjennomført. Deretter har de satt dette i sammenheng med praksisteori (jf. Nicolini 2013) og teori for meningsskaping (jf. Weick 2001).

– Vi forsøker å finne ut hvordan ulike intervjuteknikker er effektive for å fange opp ulike aspekter ved praksisen i skoleorganisasjonen.

Praksisteori er kort fortalt meningsdanning, identitetsforming og produserende aktiviteter. Praksis blir i så måte karakterisert av aktiviteter og prosesser, materielle rammer, individuelle hensikter, og politikk og makt.

Roland forteller videre at de ser på teorien bak meningsskaping som prosessen hvor en organisasjon gir mening til det de gjør gjennom retrospektive prosesser.

– Vi ser på organisasjoner, og i dette tilfellet er det skolen, som et sosialt konstruert fenomen. Menneskene i organisasjonene handler og tolker det de gjør innen den sosiale konteksten de selv har laget.

Sirkle seg inn

Gjennom granskingen av egen forskning har de kommet fremt til at når forskeren skal lage intervjuguide er det viktig å starte med åpne spørsmål, for deretter å sirkle seg mer inn på tema og problemstillingen.

–  Ved å begynne med de åpne spørsmålene kan forskeren danne seg et bilde av den meningsskapende prosessen og tankene bak arbeidet. De kan også få tak i nye elementer ved forskningstemaet som de ikke hadde tenkt på i utgangspunktet. Samtidig er forskeren ute etter svar på et bestemt tema, så spørsmål som går spesifikt på det er også nødvendig.

Med spesifikke spørsmål mener Roland spørsmål som hvor, hvem, og hvordan. Disse er bedre for å fange opp organisatoriske situasjoner og aktiviteter.

– Vær obs på maktrelasjoner

Gjennom å både intervjue enkeltmennesker og holde gruppeintervjuer kan forskeren finne helt ulike ting.

– Ved å intervjue folk i grupper, kan vi i større grad fange den kollektive forståelsen i organisasjonen. De kan hjelpe hverandre med å huske hva som har skjedd og hvordan det gikk til. Gjennom et fokusgruppe intervju kan de også reflektere sammen og komme til en ny forståelse.

Likevel er det noen ulemper med gruppeintervjuer som gjør det lurt å være bevisst på hvordan gruppene settes sammen, eller kanskje kombinere med å intervjue én og én person av gangen.

– Det er for eksempel viktig at forskeren er våken for maktrelasjoner mellom dem som skal intervjues, når fokusgrupper settes sammen. Det er ikke sikkert ansatte svarer helt ærlig om for eksempel temaet ledelse dersom rektor er til stedet under intervjuet.

Store krav til forskeren

– Men vi ser at intervjumetodene også har potensiale for forbedring. Hva husker for eksempel informantene, og hvor lenge husker de det? Hvordan kommer det frem i én-til-én- eller gruppeintervjuer? Hvordan kan utformingen av intervjuguide påvirke hva vi fanger opp av prosesser i intervjuet?

Roland mener det er nødvendig at den som skal intervjue har dybdekunnskap både om intervjumetode og temaet de undersøker.

– Med god intervjuteknikk kan forskeren vite hvilke spørsmål som er gode for å få svarene de er ute etter.

Dersom forskeren i tillegg har satt seg godt inn i tema eller har bakgrunn fra skolen, som i dette tilfellet, har de også felles forståelse av språket som brukes og hvordan hverdagen ser ut.

– Det kan nok lette på arbeidet for forskeren og også gi bedre svar til studien som gjøres.

Praksisteori og det meningsskapende som bakgrunn

Når forskeren skal fange kompleksiteten i en skoleorganisasjon kan praksisteori og teorien om den meningsskapende organisasjon være viktig bakgrunn. Hvordan intervjuguiden utvikles og hvordan temaene blir framstilt har mye å si for hvilke svar forskeren får inn.

Tekst: Ina Midttveit

Referanser:

Ulf Blossing1, Pål Roland2 & Randi M. Sølvik2 (2018) Capturing Sense-Made School Practice. The Activities of the Interviewer, Scandinavian Journal of Educational Research, DOI: 10.1080/00313831.2018.1476404

1 Institutt for pedagogikk og spesialpedagogikk, Universitetet i Gøteborg, Sverige
2 Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, Universitetet i Stavanger, Norge

Nicolini, D. (2009). Articulating practice through the interview to the double. Management Learning, 40(2), 195–212. https://doi.org/10.1177/1350507608101230

Weick, K. E. (2001). Making sense of the organization. Oxford: Blackwell Business.