MENY

En stresset (kunnskaps)nasjon

Gagner det alle elever at vi har en prestasjons- og konkurranseorientert skole? Hvordan går det for de elevene som opplever at skolen er lite meningsfull, og som opplever høyt negativt stress? Er skolens målorientering noe av forklaringen på at mange unge sliter?

Jente som ligger på sengen og gjør lekser samtidig som hun spiser. Foto: iStock Stress er en viktig del av livene våre, og de unge må lære hvordan de kan håndtere stress.

En fersk kunnskapsoversikt om stress i skolen, basert på 33 internasjonale studier, viser at elevenes stress kommer som følge av:

  1. Lekser, prøver og tidsfrister for når skolearbeid skal være ferdig.
  2. Elevenes egne forventninger til seg selv og egne prestasjoner, samt ambisjoner om å f.eks. komme inn på en bestemt videregående skole eller høyere utdanning.
  3. Sosiale relasjoner: dårlige relasjoner til en lærer, å bli en del av en vennegjeng eller å bli holdt utenfor, som kan føre til høyt stress hos de unge.

(Lillejord mfl., 2017)

Stadig flere unge strever med livene sine. De stresser seg psykisk syke og er ensomme. Sykehusenes barneavdelinger rapporterer om barn med alvorlige stressrelaterte tilstander, trolig utløst av usunne prestasjonskrav og langvarig bekymring.

Elever kan bli syke eller falle fra skolen

Skolen er opptatt av tester, skåringer og rangeringer. Det gjelder å skåre høyt på OECDs Pisa-undersøkelser, og gjerne bli bedre enn andre land. Det kan påstås at skolen har en overdreven prestasjons- og konkurranseorientering. Men gagner det alle unge å ha en prestasjonsorientert skole? Elever som føler at skolen er lite meningsfull og som opplever negativt stress, kan bli utbrente, utvikle angst, depresjon og et stort skolefravær og gradvis falle fra skolen. Er skolens målorientering noe av forklaringen på at mange unge sliter?

Studier viser at mindre konkurranse og sammenligning, og mer sosial støtte er positivt for god mental helse (Tanaka mfl. 2012). Hvorfor reduserer vi ikke overdreven konkurranse og motvirker stress i skolen? Hvorfor stimulerer vi ikke de unge til å gjøre sitt beste, slik at de tør å tråkke feil og lære at det er «godt nok», og lærer de å lære og hjelper de med å bli sunne og trygge unge som beholder sitt engasjement over år?

Grunnopplæringen har stor betydning for fremtiden til hver enkelt elev, og for samfunnet. Men det er utfordringer i opplæringen som enda ikke er løst; det er fortsatt for mange elever som har et for svakt faglig utbytte av opplæringen, for mange som strever med tilstedeværelse i skolen og som ikke fullfører videregående opplæring.

I en undersøkelse blant norske elever fra 6.–10.trinn var diffuse plager den vanligste selvrapporterte grunnen til deres skolefravær, og dobbelt så ofte som sykdom (Havik mfl. 2015). Det er mange grunner til dette, men noe av forklaringen kan være stress og utmattelse på grunn av de mange krav i de unges liv. Det er viktig å kartlegge om det er noe i skolemiljøet som gir slike plager. Det er elever som unngår skolen fordi den er uforutsigbar, utrygg og at de opplever liten kontroll. Det kan føre til høyt negativt stress, manglende motivasjon, somatiske og subjektive helseplager eller skolefravær (Torsheim & Wold, 2001; Eriksson & Sellström, 2010).

Sentrale prinsipp fra skolereformen Kunnskapsløftet fra 2006 blir nå videreført, men også fornyet for å gi bedre sammenheng mellom ulike deler av læreplanverket, slik at både skolens formål og elevenes faglige læring blir bedre ivaretatt. Fag og vurdering i fag blir mer vektlagt. Er større vektlegging på fag den riktige veien å gå for å gi flere elever et bedre faglig utbytte av opplæringen, og for at flere elever fullfører videregående opplæring?

Jentene stresser hverandre

Det er flest gutter som sliter med å fullføre videregående opplæring, men de fleste studier viser at jenter blir mer stresset av skolen enn det gutter blir. Jenter lar seg påvirke av andre som er stresset, og spesielt av andre jenter. Jenter stresser altså hverandre.

Det kan ha sammenheng med at jenter krever mer av seg selv i skolearbeidet og vil gjøre det bedre enn andre. Det kan også forklares med mange krav utenfor skolen, som kroppspress, utseendepress, antall likes og kommentarer på sosiale media og jag etter vellykkethet. Skolen kan bidra til å øke eller dempe presset.

Hva er stress?

Stress er en ubalanse mellom de ytre opplevde kravene og opplevde ressurser for å møte kravene. Å være litt stresset gir ikke psykiske helseplager, men kan være nødvendig for å prestere godt. Det setter deg i beredskap, skjerper og beskytter.

Stress kan være en naturlig reaksjon på svært krevende sosiale og faglige forhold i skolen, slik som høye akademiske krav, lærevansker, manglende lærerstøtte, utrygt læringsmiljø, lite forutsigbarhet, vanskelige overganger mellom skoleslag og til ungdomsalderen, manglende tilhørighet, lite støtte fra jevnaldrende, ensomhet eller mobbing (Stoeckli, 2010; Havik mfl., 2015).

Vi må følge med på de elevene som sliter og som til stadighet vil prestere bedre både på skolen, i idrett, når det gjelder eget utseende og sosial status. Skolen kan ikke arbeide alene mot kravet om «det perfekte ytre», men må ta sin del av ansvaret gjennom sin målorientering. I tillegg er det viktig å oppleve gode relasjoner mellom elev-lærer og mellom elevene. Gode relasjoner er noe av nøkkelen til mindre negativt stress, mindre fravær og mindre frafall fra skolen.

Et godt læringsmiljø kan motvirke stress

Et godt og omsorgsfullt læringsmiljø og god klasseledelse er sentralt, og kan øke engasjement, bedre psykisk helse og motvirke negativt stress. God sosial støtte fra lærere og medelever er en buffer mot krevende og stressende faglige og sosiale situasjoner i skolen, og kan forebygge stress og andre negative følelser (Lazarus, 2006; Murberg & Bru, 2009). Videre er god læringsstøtte knyttet til mindre stress, frustrasjon og emosjonelle problemer og mer glede av læring (Ryan & Deci, 2000; Pianta & Hamre, 2009).

Sosial støtte er spesielt viktig for elever som bekymrer seg for egne faglige prestasjoner og som trenger stor grad av forutsigbarhet og kontroll. Et velstrukturert læringsmiljø vil trolig forbedre elevenes oppfatning av forutsigbarhet, som igjen kan redusere følelsen av stress i særlig krevende situasjoner i skolen (Lazarus, 2006).

Rapporten fra KSU (2017) har fire anbefalinger om hva skolene kan gjøre for å motvirke negativt stress:

  1. Engasjerende undervisning der elevene utfordres.
  2. Sosialt og trygt læringsmiljø.
  3. Jevn arbeidsbelastning, der skolen må vise elevene hvordan de skal sortere og prioritere oppgaver.
  4. Skoleleder og lærere bidra til å unngå utvikling av en stresskultur på skolen ved å ha en bevisst holdning til hvordan prestasjonsforventninger kommuniseres.

Så enkelt, men likevel så vanskelig.

Målet er å få elevene i flytsonen

Når krav og utfordringer balanseres med egne ferdigheter, vil vi oppleve å være i flytsonen (Csíkszentmihályi, 1997). Vi må bli akkurat «passe» utfordret, samtidig som vi opplever trygghet i klasserommet. Dette kjennetegnes av elever med god motivasjon, konsentrasjon og god læring.

Målet er at elever får utfordringer som er noe i overkant av egne ferdigheter, og dermed blir oppslukt av oppgavene. Da vil de lettere fokusere på fag, utfordringer og mestring. Dersom utfordringene er lavere enn egne ferdigheter, oppstår lettere kjedsomhet, lavt engasjement og lavere prestasjoner. Ved for høye utfordringer oppstår uro, angst og stress, som kan føre til at en gir opp og presterer svakere.

Om elever til stadighet befinner seg i sonen der kravene overgår ferdigheter, eller egne opplevde ferdigheter, kan negativt stress oppstå. Over tid kan det føre til somatiske plager og psykiske helseproblemer. Særlig gjelder det jentene, som trolig gjør en større innsats i å gjøre det godt på skolen og i livene sine ellers enn det gutter gjør. Jenter føler de må være bedre enn guttene for at de skal kunne konkurrere med dem på arbeidsmarkedet. Er et så langt likestillingen har kommet?

Stressmestring kan være nyttig for både lærere og elever

Stress er en viktig del av livene våre, og de unge må lære hvordan de kan håndtere stress. Lærere og foreldre må gå foran som gode forbilder og modeller. Det kan være nyttig å tilby lærere stressmestringskurs. Når lærere mestrer eget stress, kan de lettere hjelpe elevene sine. I tillegg kan mange elever ha behov for å utvikle hensiktsmessige mestringsstrategier, slik at de kan møte belastninger og stress i skolen og livene sine bedre (Lazarus, 2006). Særlig gjelder dette jentene.

I en stressende hverdag med mange krav, kan elever ha behov for forebyggende og avhjelpende tiltak, som avspenningstrening og kognitiv restrukturering av tanker. Kognitiv restrukturering er vanligvis tiltak mot angst og innebærer å identifisere negative tanker hos eleven, som: «Jeg har ikke sjanse til å mestre skolen», som blir motsagt av: «Hva er det bevis på at du ikke klarer? Har du klart det før?». Deretter prøve å erstatte det med mer realistiske tanker som: «Det kan være vanskelig, men jeg har klart før» (Kearney, 2016). Det kan øves daglig og brukes sammen med avspenningstrening, som mindfulness. Avspenning og mindfulness (Chu mfl., 2015) kan være hensiktsmessige strategier for å lære elever å håndtere stress i situasjoner som de ikke tror de kan løse, som det å ha en presentasjon foran hele klassen eller før eksamen.

I tillegg må skolens mål og krav tilrettelegges og dempes, slik at lærere får handlingsrom der de kan trygge, utfordre og stimulere elevene. Vi ønsker, og har behov for, at alle unge jenter og gutter opplever mestring og utvikler god indre og ytre helse, og som blir delaktige samfunnsaktører.

 

Tekst: Trude Havik

 

Referanser

Chu, B.C., Rizvi, S.L., Zendegui, E.A. & Bonavitacola, L. (2015). Dialectical behavior therapy for school refusal: Treatment development and incorporation of web-based coaching. Cognitive and Behavioral Practice. 22(3), 317–330.

Csikszentmihalyi, M. (1997) Finding Flow: The Psychology of Engagement with Everyday Life. Basic Books, New York.

Eriksson, U. & Sellström, E. (2010). School demands and subjective health complaints among Swedish schoolchildren: A multilevel study. Scandinavian Journal of Public Health, 38(4), 344–350.

Havik, T., Bru, E. & Ertesvåg, S.K. (2015). School factors associated with school refusal- and truancy-related reasons for school non-attendance. Social Psychology of Education, 18(2), 221–240.  

Kearney, C.A. (2016) Managing school absenteeism at multiple tiers. An evidence-based and practical guide for professionals. New York: Oxford University Press, US.

Lazarus, R. S. (2006). Stress and emotion: A new synthesis. New York: Springer.

Lillejord S., Børte K., Ruud E. & Morgan K. (2017). Stress i skolen – en systematisk kunnskapsoversikt. Oslo: Kunnskapssenter for utdanning (KSU), www.kunnskapssenter.no

 Murberg, T. A. & Bru, E. (2009). The relationships between negative life events, perceived support in the school environment and depressive symptoms among Norwegian senior high school students: a prospective study. Social Psychology of Education, 12(3), 361–370.

Pianta, R. C. & Hamre, B. K. (2009). Conceptualization, Measurement, and Improvement of Classroom Processes: Standardized Observation Can Leverage Capacity. Educational Researcher, 38(2), 109–119.

Ryan, R. M. & Deci, E. L. (2000). Self-determination theory and the facilitation of intrinsic motivation, social development, and well-being. American Psychologist, 55(1), 68–78.

Stoeckli, G. (2010). The role of individual and social factors in classroom loneliness. The Journal of Educational Research, 103(1), 28–39.

Torsheim, T. & Wold, B. (2001). School-related stress, school support, and somatic complaints: a general population study. Journal of Adolescent Research, 16(3), 293–303.

Tanaka, H., Terashima, S., Borres, M. P., & Thulesius, O. (2012). Psychosomatic problems and countermeasures in Japanese children and adolescents. Biopsychosocial Medicine, 6(6), 1–5.