MENY

Markant nedgang i mobbing

– Skolene har gjennom Læringsmiljøprosjektet fått kunnskap om og veiledning i hvordan avdekke og stoppe mobbing. Sammen med PPT-tjenesten har skoleeiere og lærere jobbet godt og systematisk med forskningsbasert kunnskap om hva som virker i arbeidet med mobbing og utvikling av et godt læringsmiljø, sier prosjektleder Janne Støen.

Artikkelen har stått på trykk i Skolelederen nr 9, november 2018, og er publisert med tidsskriftets tillatelse.

Utgangspunktet for Læringsmiljøprosjektet var statens bekymring over de vedvarende høye mobbetallene ved mange norske skoler, slik det blant annet framkommer gjennom den årlige Elevundersøkelsen. Utdanningsdirektoratet fikk i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å utvikle et tiltak rettet mot skolene som hadde hatt høye mobbetall over tid. Direktoratet har det overordnede ansvaret for Læringsmiljøprosjektet mens Læringsmiljøsenteret har ansvar for veiledningen i skoler og barnehager. Det faglige innholdet i prosjektet er utviklet i et tett samarbeid mellom direktoratet og Læringsmiljøsenteret.

Kraftig nedgang – og det varer

Læringsmiljøsenteret har siden prosjektet startet i 2013 gitt faglig veiledning til 103 skoler i 43 kommuner for å bekjempe mobbing. I pulje 4 som startet i høst er ytterligere 17 kommuner med 37 skoler og 16 barnehager med. Rapporten om prosjektets tre første puljer er utarbeidet av NTNU. Den viser at samtlige skoler kan vise til betydelig nedgang i tilfeller av mobbing. I tillegg til at rapporten viser stor nedgang i mobbetilfeller hos samtlige skoler, er det også god langtidseffekt å vise til.

– Tre år etter at den første puljen med skoler var ferdig med prosjektet er det fortsatt reduksjon i antall mobbetilfeller, opplyser prosjektleder Janne Støen.

– Dette viser at skoleeiere, PPT og alle involverte også jobber godt for å forebygge mobbing. Til sammen er det mange elever som har fått en tryggere og bedre skolehverdag.

Rapporten viser blant annet markant reduksjon i mobbing på rundt 8 prosentpoeng på 7. trinn på prosjektskolene, mens landet ellers lå på en gjennomsnittlig reduksjon på 3,3 prosentpoeng. Støen nevner et eksempel på en deltakende skole der Elevundersøkelsen viste at andelen elever som følte seg mobbeti løpet av den toårige prosjektperioden gikk fra ned 7 % til 0.

De siste to årene har ni barnehager i fire kommuner også deltatt i et pilotprosjektfor barnehager. Barnehagene som var med forteller at de er blitt bedre rustet til å avdekke mobbing, og til å følge opp sakene de har funnet i egen barnehage.

Arbeidsgruppa er sentral

Før prosjektstart var det en samling for aktuelle rektorer og styrere.

– Det er helt nødvendig at skoleledelse og styrere deltar og er engasjert i dette arbeidet, sier Støen. Støtte og interesse fra skoleeier og barnehageeier må også være på plass.

Mange ledere på skoler med høye mobbetall har et sterkt ønske om endring, men det kan være mange utfordringer knyttet til dette. Det kan se ut til at dette prosjektet bidrar til å få til en bedre struktur og bedre relasjoner.

Alle skolene har etablert en arbeidsgruppe som ledes av rektor. Her kan gjerne PPT være med.

– Hele skolemiljøet skal involveres så det er fint om assistentene også kan være representert, påpeker Støen.

Skolene tilbys en fagsamling for hele personalet med forelesninger om aktuell teori og forskning. I tillegg er det fagsamling for arbeidsgruppene i regi av Utdanningsdirektoratet 2 dager per semester.

Støen forteller at det er 27 som er med på veiledning i skolene. Det er 13 fra Læringsmiljøsenteret og resten er rekruttert fra praksisfeltet – etter visse kriterier. To veiledere har sammen møter med skolene. Disse har 2–3 veiledningsøkter med arbeidsgruppa på den enkelte skole hvert semester – i to år. Det kan også være annen kontakt via telefon eller epost. Veilederne har egne møter med skoleledelsen hver gang det er veiledning. Er det flere skoler i en kommune som er med, slår de det sammen, gjerne med skoleeier og PPT representert. Hvilke endringer ser dere; har det vært framgang?

Arbeidsgruppa skal utarbeide en plan for implementering på egen skole. De skal sørge for at egen skole bruker tid på mellomarbeid og oppgaver. Det går generelt på trening på ny og forbedret praksis; som for eksempel å prøve ut ulike strategier i klasseledelse. Helst med observasjon.

For at skolene (og barnehagene) skal ha best mulig forutsetninger for å lykkes med å implementere kjernekomponentene i prosjektet, er det viktig at man ikke holder på med andre store utviklingsprosjekter. Det kan være litt vanskelig, i og med at fagfornyelse og ny overordnet skal på plass, men både ledelse og personalet for øvrig må prioritere tid og ressurser til prosjektet. En må også sikre en bred oppslutning i personalet og en felles forståelse av behovet for å være med.

Fasene i prosjektet

Fase 1: Mobbing og andre krenkelser
Kjernekomponentene i denne fasen er arbeid med fagstoff om hva mobbing, er og hvordan avdekke og stoppe mobbing. Som tidligere nevnt blir fagstoffet formidlet gjennom forelesninger i regi av Læringsmiljøsenteret, men også egen lesing og refleksjon må til. Aktørene skal aktivt trene på å avdekke mobbing, blant annet gjennom bruk av ulike kartleggingsverktøy, som for eksempel sosiogram, Spekter og Innblikk.

– Treningen i skolen består videre i å gjennomføre «Stopp-samtaler» med elever og foreldre, og aktørene vil få hjelp til å løse helt konkrete mobbesaker, dersom dette avdekkes. I barnehagen skal personalet spesielt trene på observasjon av barns samspill i lek, sier Støen. Hun snakker om den autorative voksne som er tydelig på at mobbingen skal stoppes, men samtidig er varm og ivaretakende overfor alle elevene.

Støen understreker at det ikke er slik at noen er syndebukker. Mobbing skjer i en kontekst og en sammenheng. Det handler ofte om at ikke miljøet er trygt nok.

Fase 2: Forebygging
I denne fasen skal det arbeides med fagstoff om gruppe/klasseledelse, basert på støttende og autoritative voksne. Hvordan etablere gode relasjoner til barn og mellom barn? Det er viktig å ha et blikk på hele miljøet og aktørene får bistand til å utvikle hensiktsmessige strukturer, normer og regler som skal gjelde for hele barnehagen/skolen. Det skal legges en plan for hvordan barn og foreldre skal involveres i barnehagens/ skolens arbeid med å forebygge mobbing og skape inkluderende læringsmiljø. Det skal planlegges og tilrettelegges for at det skal være trygt i skolegården. I denne fasen vektlegges betydningen av oppstart av nytt skoleår/barnehageår.

Fase 3: Inkludering, gjenoppretting av et miljø etter en mobbesak
Hvordan en skal gjenopprette et trygt og inkluderende læringsmiljø i en gruppe/klasse der mobbing har blitt avdekket og stoppet, er temaet for denne fasen. Det legges opp til oppfølging av enkeltpersoner og grupper som har vært involvert i mobbing. Bistand i å utvikle inkluderende læringsmiljøer – både i gruppa og i barnehagen/skolen som helhet.

– Det blir lagt ekstra vekt på begrepet inkludering, og å spørre hva som fremmer og hemmer inkludering, forklarer Støen.

– Barn og foreldre må involveres i arbeidet, sier hun.

Fase 4: Videreføring
I denne siste fasen av Læringsmiljøprosjektet er hovedmålet å sikre at ny kunnskap og ny praksis bevares og videreutvikles i barnehagene/skolene og kommunene. Videre er det et mål å legge strategier for hvordan nyansatte og vikarer, samt ikkedeltakende barnehager og skoler i kommunen blir tilført kompetanse.

God jobb på skolene

– Læringsmiljøprosjektet virker. Vi vet hva forskningen sier om hvordan vi skal få det til. Mange rektorer sier de har blitt tryggere på hvordan de skal håndtere disse sakene etter å ha vært med i prosjektet. Det er først og fremst skolenes innsats gjennom å ta tak i mobbing som gjør at vi ser gode resultater. De ansatte i skolene har analysert og utviklet egen praksis, og gjort en ekstra innsats for å avdekke og stoppe mobbing. Ledelsen på skole- og kommunenivå er viktige støttespillere og pådrivere i arbeidet. Vi har sett mange gode eksempler på dette, sier Støen.

Tekst: Tormod Smedstad. Foto: Hege Mathisen.

Janne Støen. Foto: Mathisen.

Førstelektor Janne Støen har vært prosjektleder for det vellykkete Læringsmiljøprosjektet. Hun er forøvrig redaktør for boka «Stemmer i mobbesaker.»