MENY

Hvor mye takler du?

Denne aktiviteten illustrerer godt forskjellen på akutt og kronisk stress.

Be en liten gruppe av frivillige om å delta på denne aktiviteten. Be de frivillige om å komme foran i klasserommet og stå slik at de ser på klassen. Du trenger 4–6 tennisballer til aktiviteten.

Gi en tennisball hver til halvparten av gruppen. Instruer dem om å hive tennisballen opp i luften med en hånd under resten av øvelsen.

Instruer resten av gruppen som følger:

  1. Dunk tærne på din høyre fot forsiktig i gulvet. Mens du gjør dette;
  2. (Kast en tennisball til hver frivillige.) Kast ballen opp i luften med din venstre hånd. Mens du gjør disse to tingene;
  3. Len deg forover og bakover. Mens du gjør disse tre tingene;
  4. Lag sirkler med din høyre arm. Mens du gjør disse fire tingene;
  5. Begynn å telle baklengs fra 100 i par (100, 98, 96, osv.), mens du svinger din høyre arm i sirkler, bøyer deg forover og bakover, dunker tærne på din høyre fot forsiktig i gulvet, og kaster ballen i luften med din venstre hånd. Hold alt sammen gående.

Diskuter deretter følgende:

  • Hvordan opplevde dere denne erfaringen?
  • Hva la dere som observerte de frivillige merke til med de frivillige, mens de gjorde dette?
  • Hvordan kan denne øvelsen overføres til stresset du opplever i livet ditt?

De elevene i gruppen som kun hadde en tennisball (stressor) å forholde seg til, hadde en enklere oppgave som de mestret. De gjorde en ting om gangen, og de gjennomførte sannsynligvis oppgaven under aktiviteten.

De elevene som hadde flere oppgaver (stressorer) de skulle forholde seg til på en gang, klarte sannsynligvis ikke å gjennomføre alle tingene samtidig – og i hvert fall ikke veldig eller like bra!

Øvelsen viser at det å gjøre en ting om gangen øker sjansens for en vel gjennomført oppgave, samtidig som det å ha mange oppgaver samtidig gjør det verre.

 

Inspirert av Broderick, 2013

 

UiS logo