MENY

Etiske, metodologiske og praktiske aspekter i studie med 5-åringer

Hovedkonklusjonen i en ny studie er at Q-metodologi ser ut til å være en egnet metode til å studere subjektive erfaringer blant små barn, og at metoden kan være et viktig supplement til andre mer tradisjonelle forskningsmetoder innen utviklingspsykologi

I forskningsartikler ser man ofte at forskningsmetoder, utvalg og analyser beskrives utførlig og nøyaktig. Det er mer sjeldent å se begrunnelser for hvorfor akkurat den valgte metoden er best egnet i den aktuelle studien. Videre er det ofte lite rom for etiske refleksjoner knyttet til bestemte metoder. Slike refleksjoner er allikevel viktige og nødvendige innen forskning, og kanskje særlig innen forskning som fokuserer på barn og unge hvor det kreves særlig varsomhet med hensyn til etiske vurderinger.

I en ny forskningsartikkel fra Læringsmiljøsenteret diskuteres etiske, metodologiske og praktiske aspekter knyttet til en studie med 5 år gamle barn, hvor man har benyttet Q-metode og visuelle kort, og studien fokuserte på barns opplevelser knyttet til foreldres samlivsbrudd. Det argumenteres med at barn i denne alderen ikke har nødvendig språk og kognitive ferdigheter til å delta i klassiske kvantitative spørreundersøkelser eller lange kvalitative intervju. Videre poengteres det at den aktuelle studien fokuserer på et sensitivt tema som det kan være svært krevende for små barn å snakke direkte om. Derfor tok forskerne i bruk Q-metode med visuelle kort for å studere barnas subjektive opplevelser i dagliglivet. Ved å ta i bruk et visuelt materiale, unngikk man barrierer knyttet til muntlig eller skriftlig språk.

Tradisjonell utviklingspsykologisk forskning har vært kritisert for å være mer opptatt av valide og reliable måleinstrumenter og vitenskapelig status enn av barna selv. Ofte har studiene et voksenperspektiv ettersom foreldre og førskoleærere/lærere gjerne bidrar med data på vegne av barna. Denne tradisjonen har vært kritisert for ikke å ta inn over seg at barn selv er med på å konstruere og forstå sin egen subjektive virkelighet. Innen Q-metodologi er det et viktig prinsipp at deltakerne selv er eksperter på egen subjektivitet.

Artikkelen diskuterer forskjellige typer etiske, metodologiske og praktiske utfordringer knyttet til studien med 5-åringene. Hovedkonklusjonen er at Q-metodologi ser ut til å være en egnet metode til å studere subjektive erfaringer blant små barn, og at metoden kan være et viktig supplement til andre mer tradisjonelle forskningsmetoder innen utviklingspsykologi.

Artikkelen er en del av forskningsprosjektet "Barnehagens møte med barn og familier som opplever samlivsbrudd " (Bambi-prosjektet), som får støtte fra PraksisFoU-programmet i Norges Forskningsråd. PraksisFoU har lagt ut mer informasjon om studien på sin nettside.

 

Referanse

Thorsen, A. A. & Størksen, I. (2010). Ethical, Methodological, and Practical Reflections when using Q Methodology in Research with Young Children. Operant Subjectivity: The International Journal of Q Methodology, 33 (1/2), 3–25.

Q-metodologi