MENY

Kunnskapsgrunnlaget for LP-modellen

Senere tids forskning viser at elevenes læring og atferd henger sammen med og blir forklart av en rekke forhold eller faktorer i, og omkring, de situasjoner der elever befinner seg.

I skolen kan slike faktorer blant annet knyttes til relasjoner mellom jevnaldrende, forhold mellom elev og lærer, undervisningen, klasseledelse og elevenes trivsel (Nordahl 2000). Atferdsproblemer framstår både i og utenfor skolen som et komplekst fenomen.

Konsekvenser av denne kunnskapen er at atferdsproblemer og utviklingen av gode læringsmiljø ikke kan møtes med en bestemt strategi i skolen, og at det ikke er tilstrekkelig å rette fokus på den som utfører atferden. Denne forståelsen har sitt grunnlag i systemteori. En systemisk forståelse av handlinger og atferd innebærer derfor at det foregår en interaksjon mellom omgivelsene og det enkelte individ (Bronfenbrenner 1979).

Denne interaksjonen foregår både når barn og unge lærer på en hensiktsmessig måte i skolen, og når de viser ulike former for problematferd. I LP-modellen brukes systemteori som en forståelse for at det foregår en interaksjon i form av kommunikasjon og direkte sosial samhandling mellom aktørene. Det er den sosiale dynamikken og interaksjonen som er av interesse i den forståelsen av systemteori som anvendes.

Systemperspektivet er vesentlig for å kunne gi forståelse til hvordan elevene opplever læringsmiljøet, hvilken atferd og læringsresultater de oppnår og hvordan atferdsproblemer og manglende læring kan møtes på en hensiktsmessig måte. Mønstrene og strukturene i de sosiale systemene barn og unge deltar i, påvirker de handlingene de viser.

LP-modellen bygger på kjennskap til effektive utviklingsarbeider i skolen og på forskning om hva som kjennetegner gode skoler i forhold til forebygging, håndtering og reduksjon av problematferd i skolen (Hargreaves 1996, Charlton & David 1993).

Utfyllende litteraturliste for LP-modellen