MENY

En stille sorti for de minste

8.–9. juni 2016 var styrere, pedagogiske ledere, barnehageeiere og PPT samlet på Gardermoen til en avslutningskonferanse for Pilotprosjektet LP i barnehage.

15 barnehager fra fem kommuner har siden 2013 arbeidet etter prinsippene i LP-modellen. Kort fortalt handler det om systemforståelse, kollegialt samarbeid, deling av kunnskap, pedagogisk analyse og strukturert problemløsning med utgangspunkt i lokalt opplevde problemer/utfordringer.  

Et mål var å se om denne strategien, som har vist seg hensiktsmessig i skoler, med noen tilpasninger også kunne være fordelaktig i barnehager.

Alle ansatte i barnehagene fikk ved oppstart en grunnleggende innføring i LP-modellen, organisering og arbeidsmetode. Det er også holdt fagdager med relevante temaer hvert semester hvor alle ansatte i barnehagene har deltatt. PP-tjenesten har gjennom hele prosjektperioden spilt en viktig og nødvendig rolle som veiledere i LP-gruppene.

Kartlegging før og etter

Det ble, i samarbeid med SEPU, gjennomført en omfattende kartlegging ved oppstart i 2013 og kartleggingen ble gjentatt vel to år senere. I kartleggingene svarte 4–5-åringene på spørsmål om trivsel og aktiviteter i barnehagen, kontaktpedagogene vurderte barnas sosiale kompetanse, atferdsproblematikk samt språk- og kommunikasjonsferdigheter. 

Foreldrene svarte på spørsmål om samarbeid med og aktiviteter i barnehagen. I tillegg vurderte alle ansatte sin arbeidssituasjon, herunder arbeidsmiljø, pedagogisk arbeid, atferdsproblematikk, samarbeid med foreldre og de ansattes relasjon til barna. De ansatte vurderte også sin evne til å skape interesse og motivasjon hos barna. Barna som besvarte den andre kartleggingen har vært i barnehagene siden oppstarten av pilotprosjektet.

Resultatene fra første kartlegging viste at det var stor variasjon mellom barnehagene på en rekke områder. Hver enkelt barnehage analyserte derfor sine egne resultater og kunne ut fra det bestemme sine egne interne satsningsområder. Etter den andre kartleggingen fikk hver barnehage en indikator på om det var skjedd endringer i informantenes oppfatning av barnehagen og de aktivitetene som foregår der.  

Gode resultater

De samlede resultatene for hele prosjektet (alle barnehagene under ett) er under bearbeidelse, men på avslutningskonferansen ble det røpet blant annet at barna liker bedre å være i barnehagen, og at foreldrene opplever personalet i barnehagen som mer engasjerte og mer lydhøre for foreldrenes meninger om barnas trivsel. Kontaktpedagogene opplevde at barna krangler mindre, det er mindre aggresjon og at barna i mindre grad gir uttrykk for ikke å ha venner.

Konferansen

Kommunene og enkeltbarnehager presenterte sine erfaringer og oppfatninger av hva de hadde opplevd i løpet av perioden som har gått. En fellesnevner var betydningen av en tilstedeværende PP-tjeneste, en annen at det tar tid å trene på å se betydningen av egen påvirkningskraft i møte med barna.

For øvrig bidro Dr.Scient Branca Lie fra Høyskolen i Lillehammer med en engasjerende forelesning om begavede barn i barnehagealder, et tema som var nytt for de fleste, men som ble vurdert som høyst relevant.

Førsteamanuensis Elisabeth Bjørnestad fra Høyskolen i Oslo og Akershus la fram foreløpige norske resultater fra et større internasjonalt forskingsprosjekt, og disse viste med stor tydelighet at det er kvalitetsforbedringsbehov i norske barnehager.

Avsluttet

Pilotprosjektet LP i barnehage er nå ubønnhørlig over. Ikke som følge av dårlige resultater, men fordi Læringsmiljøsenteret ikke tilbyr LP-modellen lenger. SEPU overtar ansvaret for LP, og slik sett var det naturlig at SEPU, ved assisterende direktør Lars Myhr, fortalte om deres nåværende arbeid og framtidig satsning på barnehagefronten. 

 

Tekst: universitetslektor Henning Plischewski.

Lars Myhr

Lars Myhr fra SEPU holdt foredrag under konferansen.