MENY

Avdekking av mobbing

I Zero er tema for perioden fra september til november avdekking av mobbing. Skolene skal oppøve sin kompetanse til å oppdage mobbing, og utvikle en handlingsplan for avdekking.

Skolegruppene på Voss har nylig oppsummert perioden der de har jobbet med avdekking. Samtlige skoler synes de har lært mye, og blitt flinkere til å se hva som skjer. Særlig nyttig var det å ta i bruk sosiogram og observasjon.

Mobbeundersøkelsen som utgangspunkt

Som en del av Zero gjennomføres en mobbeundersøkelse på våren før selve programperioden starter. Undersøkelsen tjener som grunnlag for det systematiske arbeidet med å avdekke og stoppe mobbing på skolene.

Gjernes skule gir eksempler på hvordan resultatene fra mobbeundersøkelsen har blitt brukt i det videre arbeidet:

  • Ved skolestart ble det laget en oversikt over mobbing på skole- og klassenivå.
  • Tallene ble drøftet i møte med pedagogisk personale på skolen og i SFO, slik at personalet kunne hjelpe hverandre med å avdekke mobbetilfellene.
  • Kontaktlærerne gjennomførte elevsamtaler. I forkant av elevsamtalene hadde elevene fått med seg et skjema med problemstillinger som skulle drøftes hjemme.
  • Det ble laget sosiogram for 2.7. klasse.

– Vi har funnet historien bak alle tallene i mobbeundersøkelsen. På foreldremøtene i etterkant ble foreldrene orientert om statusen ved skolen, og hvorvidt det var mobbetilfeller i deres klasser, forteller Oddvar Skjefstad, rektor ved Gjernes skule.

Elevsamtalene og sosiogrammene bekreftet og avdekket altså de mobbetilfellene som var tallfestet gjennom undersøkelsen. Observasjon var også blant tiltakene skolen gjennomførte.

Kompetanseheving i observasjon

Observasjon er en konkret metode som vektlegges i Zero. Å bli en god observatør krever imidlertid trening. Med utgangspunkt i heftet Innblikk (pdf) utarbeidet to PP-rådgivere på Voss et kurs i observasjon som tilbys skolene i kommunen.

– Vi har fått gode tilbakemeldinger på kurset, skolene opplever dette som svært nyttig. Til nå har fem skoler gjennomført kurset, som er for alle ansatte: Lærere, fagarbeidere, assistenter, renholdere og andre, forteller Magnus Fjereide, i PPT Voss.

Gjernes og Skulestad skule er blant skolene som har benyttet seg av kurset, og rektor Inger Kirsten Fyrde på Skulestad er tydelig på hvorfor.

– Dette ønsker vi å bli gode på. Vi må slutte å «synse», og bli mer sikre på fakta.

Fyrde er bevisst på at å se uten å tolke med én gang er det viktigste med observasjon. De ansatte gjennomfører observasjon med et strukturert skjema med kolonner for tid, sted, situasjon og hva som skjedde. Tolkningen skjer i etterkant, etter at de har notert seg eventuelle feilkilder.

Alle lærere på Skulestad har øvd seg på observasjon, i ulike situasjoner. De er nøye med å kun notere det som faktisk skjedde, og mener at de oppdager flere ting enn det de ellers ville ha gjort.

– Vi får mer konkret informasjon. Sammen med sosiogram har vi nå konkret informasjon å vise til i samtale med elev og eller foresatte, forteller Fyrde.

Sosiogram

Zeroskolene oppfordres til å lage sosiogram jevnlig, og mange av skolene på Voss har tatt denne oppfordringen på alvor. Ved Skulestad lager de sosiogram for hver klasse minst en gang hvert halvår, og ellers ved behov.

– Vi har svært positive erfaringer med å lage sosiogram. Formålet er å kartlegge om alle har noen å være med, hvem de er med og hvem mange vil være med. Vi vet at dette kan endre seg i løpet av året. SFO kan også med fordel utarbeide sosiogram. Ikke alle elever går i SFO, og ofte er ikke leken styrt på samme måte som på skolen. Dermed kan vi se andre vennestrukturer enn i skolen, sier Fyrde.

De mest brukte spørsmålene i sosiogrammene er:

  • Hvem er du med i friminuttet? Eventuelt også: Hvem ønsker du å være sammen med?
  • Hvem ville du sittet sammen med i klasserommet hvis du hadde fått bestemme selv?

Når dette blir sammenfattet i et sosiogram, får de voksne god oversikt over hvem elevene aktivt samspiller med. Dette følges opp i elevsamtaler og i utviklingssamtaler med de foresatte.

– I tilfeller der vi ser mistrivsel eller har mistanker om mobbing, vil vi stille andre spørsmål for å kartlegge disse mønstrene, sier Fyrde.

Hjelp til å endre strategi

Leder for Zero, universitetslektor Tove Flack, gir full støtte til at kommunen har satset på kompetanseheving innen observasjon og at de bruker sosiogram for å få fram historiene bak tallene i mobbeundersøkelsen.

– Det gjelder å identifisere barn som har begynnende mobbeatferd så tidlig så mulig, slik at de kan få hjelp av voksne til å endre sine strategier for å klare seg i fellesskapet, sier Flack.

 

Tekst: Maren Stabel Tvedt og Tove Flack, etter innspill fra PPT Voss, Skulestad skule og Gjernes skule på Voss.