MENY

Oppfølgingsstudie i Zero-skoler

Er det en sammenheng mellom vedvarende nedgang i mobbing og oppfølgingsprosedyrer etter avsluttet anti-mobbeprogram? I en artikkel i Educational Pscychology stilles dette spørsmålet.

Artikkelen bygger på en oppfølgingsstudie i 72 skoler to år etter de hadde gjennomført Zero-programmet. Fra disse 72 skolene ble det trukket to tilfeldige utvalg som skulle følges opp og ett utvalg som skulle være kontrollgruppe.

Alle utvalgene skulle inneholde både barne- og ungdomsskoler. Den ene oppfølgingsgruppen mottok 8 temasendinger i løpet av toårsperioden. Temasendingene var materiell for arbeid i kollegiet og i noen grad også i klassene. Hensikten var å vedlikeholde kunnskapen de hadde fått gjennom programmet.

Den andre oppfølgingsgruppen mottok de samme sendingene og i tillegg ble de fulgt opp med telefon mellom sendingene. I telefonsamtalene ble arbeidet med temasendingene etterspurt og forskeren var også tilgjengelig for å drøfte problemstillinger skolen hadde når det gjaldt mobbing. Kontrollgruppen mottok ingenting i denne perioden. I alle de 72 skolene ble det gjennomført årlige undersøkelser om mobbing.

Vi forventet at det ville være mindre mobbing blant elevene ved de skolene som fikk oppfølging enn ved skolene i kontrollgruppen. Vår forventning ble ikke innfridd. Vi fant at den nedgangen som kom i den perioden skolene var deltakere i Zero-programmet, holdt seg to år etter, men det var ingen ytterligere nedgang i gjennomsnittsskårene for å bli mobbet. For å mobbe andre var det en tendens til nedgang, men den var ikke signifikant og ikke knyttet til om skolen fikk oppfølging eller ikke.

Artikkelen drøfter utfordringer med effektstudier generelt og knyttet til mobbing under Manifestperioden spesielt. Det var positivt at mobbing ikke økte i skolene etter programperioden, det er ikke uvanlig at det skjer fordi fokuset på området blir mindre. Imidlertid ble Manifest-perioden utvidet og det var et fokus på mobbing i samfunnet som gjaldt alle skolene, ikke bare de som ble fulgt opp. Vi kan derfor ikke utelukke at det var en form for oppfølging som ikke vår studie hadde hånd om. Forskning har vist at når det pågår vellykkede nasjonale kampanjer er det er vanskelig å oppnå ytterligere effekt.

Det er også mulig at de temaheftene skolene mottok, ikke representerte noen kompetanseheving utover den de hadde fått i programmet eller at de drøftingene som ble gjort blant de voksne ikke førte til endret handling, og at våre telefonsamtaler ikke bidro til ytterligere innsats.

Artikkelen konkluderer med at arbeidet mot mobbing har hatt høyt fokus i Norge siden 2003, og Manifestperioden er utvidet til å vare ut 2008. Vår studie støtter andre norske studier som viser at det initiativet og klare standpunkt nasjonale myndigheter har tatt i Norge er viktig for arbeidet mot mobbing i Norske skoler. Men nasjonale initiativ kan ikke i seg selv skape endring.

De kan bare motivere til å støtte det viktige arbeidet som må gjøres i hvert eneste klasserom på hver eneste skole. Mange skoler gjennomfører program mot mobbing. Vår studie viser med et eksperimentelt design med mange skoler at nedgang i mobbing kan vedvare utover programperioden. Våre oppfølgingsprosedyrer representerte ikke noe ekstra i forhold til dette. Vi trenger mer kunnskap om hvordan skoler kan følges opp etter fullførte program slik at de forsterker sitt arbeid mot mobbing utover det de gjør i programperioden.

 

Referanse

Artikkelen: Midthassel, U.V., Bru, E. & Idsøe, T. (2008). Is the sustainability of reduction in bullying related to follow-up procedures? Educational Psychology, 28 (1), 8395