MENY

Bakgrunnen for Læringsmiljøprosjektet

De aller fleste elevene trives på skolen og har noen å være sammen med, viser Elevundersøkelsen 2017. Samtidig oppgir 6,6 prosent av elevene at de blir mobbet i en eller annen kombinasjon av medelever, digitalt eller av voksne, to til tre ganger i måneden eller oftere. Flere undersøkelser viser også at barn opplever å bli plaget av andre barn i barnehagen.

Rapportert forekomst av mobbing har vært relativt stabil i flere år. Til tross for lang tids søkelys på antimobbearbeid, nasjonalt og lokalt, forekommer det fortsatt mobbing og andre typer krenkelser av barn og ungdom i norske skoler. Dersom vi regner med at tallene fra Elevundersøkelsen er representative for alle trinn i grunnskolen, blir om lag 40 000 – 50 000 elever utsatt for mobbing flere ganger i måneden. Det eksisterer mye forskningsbasert kunnskap som dokumenterer store og langvarige vansker som følge av mobbing, både for de som utsettes for det og for de som utfører de negative handlingene. Vi vet også at det å være barn i en gruppe hvor krenkelser og mobbing foregår kan være utrygt for alle, ikke bare for de som er direkte involvert. Det er derfor viktig av hensyn til alle barns helse, trivsel og læring å jobbe aktivt og kontinuerlig med å etablere trygge og gode barnehage- og skolemiljø. 

Mobbing eller andre former for krenkelser er dessuten et klart brudd på opplæringsloven. Det er derfor liten grunn til å lure på om skolenes innsats mot mobbing fortsatt er nødvendig. Et strengt og tydelig regelverk er ikke nok i seg selv. Veien fra Stortinget til det enkelte klasserom og den enkelte skolegård er lang. En viktig forutsetning for å etterleve regelverket og lykkes bedre i arbeidet mot mobbing er at alle som jobber ute i skolene må ha spesifikk kunnskap om hvordan man forebygger, avdekker og stopper mobbing. De må også vite hvordan de skal følge opp enkelt elever og hele klassemiljøet etter at en eventuell mobbesak er avdekket og løst (Roland 2014).

Barnehagebarn har ikke rettigheter i barnehageloven som tilsvarer opplærings lovens kapittel 9A, men barnehagelovens § 1 og 2 innebærer at barnehagene er forpliktet til å skape trygge og gode barnehagemiljø og forebygge, avdekke og håndtere mobbing og krenkelser. Å ta i bruk mobbebegrepet i barnehagen har lenge vært omd iskutert. En nyere forståelse av hvordan mobbing i barnehagen kan arte seg viser likevel at barnehagebarn utsettes for mobbing og andre krenkelser, først og fremst gjennom utestengelse fra lek og manglende inkludering i fellesskapet (Idsøe & Roland, 2017; Lund et al., 2015). Mye av mobbingen som foregår i barnehagen handler om eksperimentering med en begynnende mobbeatferd, hvor barn som utsettes for mobbing, eller som utsetter andre for mobbing, må ses i sammenheng med de relasjonene og den konteksten de befinner seg i. Barnehagens kultur, relasjoner og personalets holdninger er sammen med forventninger til barn fra foreldre og personalet sentrale faktorer som påvirker barnehagens læringsmiljø.

Mye av den mobbingen som foregår i norske skoler er til dels skjult for de voksne, både for skoleansatte og for foreldre. Nesten halvparten av de som sier at de utsettes for mobbing fra medelever, sier samtidig at de voksne ikke har visst om det. I noen tilfeller sier elevene at de voksne visste, men unnlot å gjøre noe med det. Mange unnlater å melde fra om mobbing fordi de tenker at de ikke vil få den hjelpen de trenger, at mobbingen skyldes feil ved dem selv og at det er knyttet skamfølelse til det å være utsatt for mobbing. Dette understreker betydningen av at skolene må ha rutiner for å avdekke mobbing som faktisk forekommer, men som ikke blir fanget opp av voksne eller meldt fra om fra dem som opplever det eller fra dem som vet at det skjer. Foreldreutvalget for grunnskolen mottar mange henvendelser fra foreldre som opplever at når de kontakter skolen om psykososialt miljø blir de ikke tatt tilstrekkelig på alvor. Barn og foreldre sier blant annet at de blir møtt med skepsis, mistro, bagatellisering og at skoler ikke setter i gang tiltak for å få slutt på krenkelser og mobbing (Støen & Fandrem, 2018).

De fleste skoler i Norge har sannsynligvis satt søkelys på elevenes læringsmiljø og har en klar ambisjon om å praktisere nulltoleranse for mobbing. Det finnes mye god vilje og innsats for å fremme elevenes helse, trivsel og læring. Likevel synliggjør de vedvarende og stabile tallene fra Elevundersøkelsen at innsatsen ikke er treffsikker nok, og at skolene må jobbe mer helhetlig, systematisk og kontinuerlig for å forebygge, avdekke og stoppe mobbing.

Utgangspunktet for Læringsmiljøprosjektet var statens bekymring over de vedvarende høye mobbetallene ved mange norske skoler, slik det blant annet framkommer gjennom den årlige Elevundersøkelsen. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet utarbeidet Utdanningsdirektoratet Læringsmiljøprosjektet. Utdanningsdirektoratet er prosjekteier og har, i tett samarbeid med Læringsmiljøsenteret, det faglige ansvaret for prosjektet. Læringsmiljø-prosjektet inngår nå som ett av tre tilbud i satsingen Inkluderende barnehage- og skolemiljø. Det er Utdanningsdirektoratet og Fylkesmannen som sammen er ansvarlige for å velge ut aktuelle deltakere til Læringsmiljøprosjektet. Slik sett vil det bidra til at utvalgte barnehager, skoler og kommuner får tilført kompetanse knyttet til forebygging, avdekking og stopping av mobbing. Prosjektet organiseres ved at Læringsmiljøsenteret setter sammen flere veiledningsteam, som bistår med faglig utvikling og veiledning til kommuner og skoler som er med i prosjektet. Veiledningsteamene består av forskere og pedagoger fra Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger, rådgivere og erfarne eiere og ledere i barnehage- og skole.

Første pulje ble igangsatt skoleåret 2013-­14, som et pilotprosjekt der 23 skoler deltok. Første ordinære prosjekt begynte høsten 2015 og varte ut 2016. Da deltok 40 skoler. Andre ordinære pulje (pulje 3) startet høsten 2016, og omfatter skoler i 18 kommuner i 16 fylker. Parallelt med denne puljen ble det gjennomført et pilotprosjekt med barnehager hvor 4 kommuner med til sammen 9 barnehager tilpasset læringsmiljøprosjektet til barnehager. Barnehagene er med som et forebyggende tiltak (Meld.St. 21 – Lærelyst). Pulje 4 har omtrent samme omfang som pulje 2 og 3, og denne puljen er også barnehagene inkludert. Det er ønskelig å se barnehage og skole i sammenheng da det gir mulighet for et mer helthetlig og systematisk arbeid. Barns erfaringer i barnehagen er viktig i et her og nåperspektiv, samtidig er erfaringene fra barnehagen viktig for barns videre liv og kan være avgjørende for fullføring av skolegang. Forskning påpeker at det kan være en sammenheng mellom mobbing i barnehagen og frafall i videregående skole (Lund, 2013).

 

Evalueringer

Wendelborg, C. (2016): Evaluering av Læringsmiljøprosjektet: delrapport 1 – resultatnotat av survey til skoleledere og skoleeiere. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning. https://www.udir.no/globalassets/filer/tall­og­forskning/forskningsrapporter/ delrapport­1­­­evaluering­av­laringsmiljoprosjektet.pdf

Wendelborg, C. & Røe, M. (2017): Evaluering av Læringsmiljøprosjektet: delrapport 2 – resultatnotat om Pedagogisk Psykologisk Tjeneste sin rolle. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning. https://www.udir. no/globalassets/filer/tall-og-forskning/ rapporter/2017/delrapport­2­­­evaluering-av-laringsmiljoprosjektet-ppt.pdf

 

Referanser

Bratterud, Å., Sandseter, E. B. H. & Seland, M. (2012). Barns trivsel og medvirkning i barnehagen: barn, foreldre og ansattes perspektiver.  Trondheim: NTNU Samfunnsforskning, Barnevernets utviklingssenter.

Idsøe, E. C., & Roland, P. (2017). Mobbeatferd i barnehagen: temaforståelse, forebygging, tiltak. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Lund, I. (2013). Dropping out of school as a meaningful action for adolescents with social, emotional and behavioural difficulties. Journal of Research in Special Educational Needs, 14(2).

Lund, I., Godtfredsen, M., Helgeland, A., Nome, D. Ø., Kovac, B. V. & Cameron, D. L. (2015). Hele barnet, hele løpet: mobbing i barnehagen. [Forskningsrapport]. Kristiansand: Universitetet i Agder, FUB, FUG.

NOU (2015:2). Å høre til: virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø: avgitt til Kunnskapsdepartementet 18. mars 2015. Oslo, Kunnskapsdepartementet.

Roland, E. (2014). Mobbingens psykologi. Oslo, Universitetsforlaget. Roland, P. & Westergård, E. (2015): Implementering: å omsette teorier, aktiviteter og strukturer i praksis. Oslo: Universitetsforlaget.

Støen, J. & Fandrem, H. (2018): Vi ble ikke trodd,  vi ble noen masekopper: foreldres rolle i mobbesaker. I: Støen, J., Fandrem, H. & Roland, E. red: Stemmer i mobbesaker. Bergen: Fagbokforlaget.

Wendelborg, C. (2018): Mobbing og arbeidsro i skolen: analyse av Elevundersøkelsen skoleåret 2017/18. https://www.udir. no/globalassets/filer/tall-og-forskning/ rapporter/2018/mobbing­og­arbeidsro­iskolen-2017_18.pdf