MENY

Forberedelse i fellesskap

Hvordan kan barnehagens og skolens ansatte bidra indirekte gjennom arbeid i voksenmiljøet?

Hvilke styrker og muligheter finnes allerede hos oss i vår barnehage og vår skole?  Hva er våre utfordringer her til vanlig når vi tar imot nye barn i barnehagen eller nye klasser om høsten? Å kunne sette lyset på egen organisasjons kapasitet for utvikling når omverdenen er i rask endring er alltid en styrke -  også i arbeidet med å ta imot flyktninger. Det er en ny situasjon for de aller fleste.

I følge forskningen innebærer begrepet kapasitet hos en barnehage og skole en type kraft i form av evner, kunnskap og handling som viser seg å være svært viktig også for å kunne møte nye situasjoner der endring kreves på kort tid.

Constance Oterkiil skriver i boken Implementering (Roland & Westergaard, 2015:59) at de faktorene som påvirker beredskapen for endring og kapasitet er knyttet til kulturen, klimaet og ledelsen.

Med dette som et bakteppe for refleksjon i kollegiet om å forberede barnehage- og skolemiljøet på å ta imot barn med flyktningbakgrunn, kan temaene til bevisstgjøring være disse:

  • Snakk sammen i kollegagruppen om hvordan det kan skapes likeverdighet, tilgjengelighet og deltakelse for de nye som kommer gjennom å se på dem som ressurser.
  • Snakk sammen i kollegagruppen om hvordan det skal lyttes til barna og elevene, men at man ikke kan forvente å få detaljerte historier.
  • Snakk sammen i kollegagruppen om skolen og barnehagen som stedet for normalisering, sosialisering, lek og læring.
  • Sørg for å ha kunnskap om hva det betyr å være traumatisert, hvilke konsekvenser det kan få og hva det vil si å gi psykososial oppfølging av barn som har vært på flukt.

I det følgende vil de tre første punktene utdypes med eksempler, mens det siste punktet behandles for seg i en egen artikkel. Videre vil vi i denne artikkelen omtale foreldrekontakt og tverrfaglige team.

 

Å se og snakke om barna og ungdommene som en ressurs gjennom å uttrykke positive forventninger

Barn fra en annen kultur og barn som har opplevd flukt kan ofte bli marginalisert i barnehagen viste en dansk studie fra noen år tilbake. (Bundgaard og Gulløv, 2008). Det kan imidlertid både berike og fremme et godt læringsmiljø å se på denne gruppen som en ressurs for barnehagens og skolens mangfold.

Skolen og barnehagen er stedet hvor læring foregår, og mestringsfølelse vet vi er den viktigste motivasjonen for å ønske å lære. En diskusjon rundt hvordan voksne i barnehage og skole kan kommunisere en forventning til både læring og læringsutbytte for barna og elevene som kommer hit med en flyktningbakgrunn vil være viktig.

Skoleforskeren David Mitchell viser at det for alle er avgjørende å bli møtt med forventninger til læring. Barnehagelærere og lærere i skolen må på alle måter uttrykke og vise at de vet at alle barn og elever kan lære med rett hjelp og støtte (Mitchell 2014).

Å bli bevisste på hvordan «vår» skole og «vår» barnehage forstår ordene og begrepene som brukes om elevmangfold gjennom å gjennomføre slike fagsamtaler i kollegiet gir kunnskap, fordi alle forståelsesformer har et kunnskapsgrunnlag. Samtaler mellom lærere om innholdet i begrepet elevmangfold viser at det er en klar kobling mellom hvordan en forstår barn og elever med en ukjent bakgrunn, hvordan en håndterer dette mangfoldet og hvordan en grunngir handlingene sine overfor slike nye barn og elever som gruppe på skolen og i barnehagen (Auestad, 2014).

Det kreves struktur og plan i gjennomføringen av slike samtaler, men det gir læring og felles forståelse i et kollegium, dette gir igjen energi til arbeidet for hver enkelt.

 

Hva vil det si å lytte til barna / elevene?

Når det gjelder hvordan det skal lyttes til barna og elevene kan det være nyttig å diskutere hva som for eksempel ligger i begrepet empati, og hvilke utfordringer ulike dimensjoner ved dette begrepet gir i møte med flyktningbarna. Vi kan definere empati som «å se gjennom andres øyne» (Ivey mfl. 1983).

Når undersøkelser fant at 69,2 prosent av de bosniske flyktningbarna i 1997 rapporterte at de følte mennesker ikke forstod hvordan de virkelig følte forstår vi at empati kan representere en utfordring spesielt overfor flyktningbarn.

Opplevelsene traumatiserte flyktningbarn forteller oss om kan være så sterke at vi ikke er i stand til å forstå hva som virkelig har skjedd, og vi er dermed ikke heller i stand til å se og føle det barna/ungdommene selv gjør. Kanskje kan en også bli så overveldet av det man hører at en nærmest «mister hodet». Dersom den kognitive dimensjonen slik blir fraværende har vi det vi kaller sympati.

Empati består av altså av to dimensjoner, både emosjoner og kognisjoner. Kanskje blir den kognitive dimensjonen vel så viktig å være bevisst på når man har å gjøre med flyktningebarn og ungdommer.  

I tilknytning til en diskusjon om empati som et viktig aspekt ved hvordan man skal lytte til barn og ungdom med flyktningbakgrunn kan det også være relevant og diskutere hva som ligger i begrepene aksept og respekt. At for eksempel å opptre med respekt handler om ikke å forhåndsdømme. I respekt kan det videre ligge at man ikke nødvendigvis er enig eller godtar det den andre mener eller gjør (for eksempel å opptre som barnesoldat), men at man er villig til å prøve å forstå den andres handling eller tenkemåte.

Det er viktig at innvandrerbarna føler seg akseptert. Hildegunn Fandrem nevner også raushet og romslighet som aktuelle begrep i tilknytning til dette i boken sin Mangfold og mestring i barnehage og skole: Migrasjon som risikofaktor (2011).

 

Skole og barnehage er stedet for normalisering, sosialisering, lek og læring

Skoler og barnehager spiller en svært viktig rolle for integreringsarbeidet og for inkluderingen av flyktningbarn i barnehage og skole. For å sikre at alle disse barna som nå vil komme til norske barnehager og skoler føler seg velkomne og verdifulle, kan gode eksempler fra andre være til inspirasjon og til å lære av.

Kunnskapsministeren lanserte ved årsskiftet konkrete tips i arbeidet med inkludering. Disse er basert på erfaringer fra skoler som har mottatt Dronning Sonjas Skolepris, en pris som i 10 år har gått til skoler som er ekstra gode til å få alle elever til å trives og føle seg inkludert, uansett hva slags bakgrunn og utfordringer de har. Disse praktiske rådene kan gi en god rettesnor i arbeidet med de nyankomne:

  1. Lag en plan, alle ansatte har et ansvar for å følge denne.
  2. Barn, elever og foreldre må involveres – både i planlegging og gjennomføring.
  3. Likeverd og inkludering må læres, hva dette innebærer må snakkes om og utføres i praksis både blant barn, elever og lærere.
  4. Føle seg flink, selvtillit og selvfølelse er viktig - alle mestrer noe og må få kjenne mestringsfølelsen.
  5. Dra i samme retning. Lederne i barnehager og skoler må prioritere dette arbeidet.
  6. Godt miljø gir læring. Å trives på skolen og i barnehagen betyr at en blir sett av de andre barna og medelevene og de voksne ligger alt til rette for å lære både sosialt og faglig.
  7. Maraton, ikke sprint. Det holder ikke med en merkedag eller to for inkluderingsarbeidet. Det er et arbeid som må gjøres hver dag.

 

Foreldrekontakt som en viktig del av forberedelsesarbeidet

Gjennom å gjøre grep med sin egen praksis og endre den når det gjelder å knytte kontakt med foreldrene til barn med flyktningbakgrunn, har både barnehager og skoler fått til gode samarbeidsrelasjoner. I boka Snakk med oss (Aamodt & Hauge 2013), presenterer forfatterne samarbeidsprosjekt med foreldre med annen kulturell bakgrunn enn norsk for at barnets liv i barnehagen og i skolen skal bli best mulig. Å møte foreldre med en anerkjennelse for at de vil ta del i aktiviteter som barnehage og skole, er å anerkjenne deres foreldreansvar og involvering i en usikker tid, som det å ikke vite om man får bli i landet, kan være.

Forberedelser kan også være foreldremøter om flyktninger og deres situasjon med foreldrene i gruppen eller klassen. Å gi foreldrene medvirkningsmuligheter gjennom slike felles møtepunkt er også å understreke betydningen av at de har en unik mulighet for å støtte barns empatiutvikling. De er med på å bygge opp om barnas empatier for andre. Med andre ord vil det å tilføre kunnskap på forhånd bidra til å utvikle en felles forståelse for situasjonen.

I boken Mangfold og mestring i barnehage og skole: Migrasjon som risikofaktor og ressurs kan en lese mer utfyllende om foreldresamarbeid når det gjelder foreldre med annen og ukjent kulturbakgrunn, og om hvorfor foreldresamarbeidet kan oppleves som vanskelig. I tillegg beskrives prinsipper og konkretiseringer for et godt foreldresamarbeid.

 

Finnes det kompetanse i lokalmiljøet?

PP-tjenesten, som et eksternt kompetansemiljø må nå bygge opp sin kunnskapsbase om flyktninger og flerkulturelle problemstillinger. Deres eksterne blikk for hele organisasjonen ligger i mandatet for deres arbeid, og deres rådgiverrolle kan være til god hjelp når det gjelder forebygging og bistand i hele læringsmiljøet.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et annet lokalt kompetansemiljø. Helsetilstanden hos de nyankomne kan være forskjellig fra det helsepersonell og PP-tjenesten vanligvis står overfor. Det kan dreie seg om helseproblemer forårsaket av forhold som ledet til flukten, som fysiske og psykiske skader etter voldtekt, tortur eller krigshandlinger, samt lange perioder med atskillelse, tap og usikkerhet.

Tverrfaglige fagmiljøer eller team på kommunenivå, som opparbeider seg kompetanse på feltet sammen, kan forebygge og gi en god start for barn og elever. Representanter fra barnehage og skole bør delta i slike team.

Vi vil i artikkel 4 presentere noen såkalte «myke metoder» som kan brukes i barnegrupper både på barnehage, skole og kommunenivå. Barnegruppene kan ledes av både barnehagelærere, lærere, helsesøstre, barnevernspedagoger, sosionomer og andre barnefaglig ansatte i kommunen.

Terapeutisk skolering for disse kan være en fordel, men er ingen forutsetning, en viss kunnskap om det en skal holde på med er imidlertid nødvendig. Viktigst å være seg bevisst er at:

  • En skal ikke starte opp arbeidet alene.
  • Arbeidet skal gjøres systematisk over tid.
  • Pedagoger og lærere må søke veiledning hos fagpersoner med erfaring. Behandlingsapparatet eller helsetjenesten vil her kunne tilby veiledning fra sine spesialister.

Et viktig prinsipp videre for pedagoger og lærere som beveger seg inn på traumebearbeiding er at disse er seg bevisst at kontrollen alltid må ligge hos barnet eller eleven (Raundalen & Schultz, 2006). Informasjon skal med andre ord ikke fremtvinges.

Pedagoger i barnehagen og lærere på skolen må videre være klar over at når de verste traumeminnene ikke lenger har kjennetegn på kronisk PTSD (se artikkel 3), gjenstår det fortsatt mye «opprydningsarbeid». Når barnet eller eleven har begynt å klare å sette ord på «tomhetsbyllene», dvs. gi uttrykk for følelsene det vonde og eventuelt tomheten etter tap skaper (Fandrem, 2011), er man imidlertid et godt stykke på vei.

 

Andre ressurser som gir kunnskap om barn og unge flyktninger i Norge

Integreringen og inkluderingen av det store antallet flyktninger som har kommet i 2015 er blitt kalt en nasjonal dugnad. Og det er ingen tvil om at dagens flyktningsituasjon vil gi mange utfordringer for både barnehage og skole på både små og større steder i landet vårt.

Barnehager og skoler er med i dugnaden som den viktigste aktøren i barn og unges liv utenfor familien. I tillegg finnes det svært mange organisasjoner og institusjoner, både statlige, kommunale og frivillige som deltar med å gi de nyankomne en god start etter flukten.

I arbeidet med å forberede seg til å ta imot barn og unge henviser vi til egen liste over institusjoner som via sine nettsider kan bidra i byggingen av kompetanse i kollegiet i barnehagen og skolen om hva barna og elevene har behov for. 

 

Tekst: Kirsti Tveitereid og Hildegunn Fandrem

Les mer:

Referanser for alle artiklene om barn og unge med flyktningbakgrunn.

Et utvalg nettsteder om barn og unge med flyktningbakgrunn. Nettstedene er valgt spesielt ut med tanke på barnehager og skoler.

UiS logo
Fargeblyanter i fargerike glass

Det viktig at barn og unge med flyktningbakgrunn møtes av voksne som har tro på at de kan lære. Foto: PhotoAlto / Laurence Mouton.