MENY

Skolevegring og skolebaserte tiltak

Hvilke tiltak iverksettes i skolen for elever med skolevegring og hvilken nytteverdi synes disse å ha?

Skolevegring er en alvorlig problematikk som kan få store konsekvenser for barn og unge. Forskningsresultater viser at de står i fare for å henge etter både faglig og sosialt på grunn av stort fravær (Kearney, 2001). Dette kan forplante seg inn i voksenalder i form av psykiske lidelser og mistilpasning. Tett oppfølging på skolen og gode tiltak synes derfor å være sentralt for å hjelpe disse elevene.

Bakgrunn, formål og problemstilling
Teori om skolevegring domineres av individ- og familieorienterte tiltak og forklaringsmodeller. Elin Knutsen Østviks retter i sin masteroppgave fokuset mot skoleperspektivet, med en målsetting om å vinne mer kunnskap om hvilke tiltak skolen iverksetter mot skolevegring, og deres nytteverdi.

Med bakgrunn i det formulerte hun følgende problemstilling:
”Hvilke tiltak iverksettes i skolen for elever med skolevegring, og hvilken nytteverdi synes disse å ha?”

Årsakene til skolevegring beskrives i denne oppgaven som multifaktoriell. Det vil si at det både er faktorer ved individet og miljøet som bidrar til skolevegring. Hovedfokuset er likevel rettet mot miljøbaserte årsaker og forklaringer, og de tiltak som benyttes i den sammenheng. Skolevegring forstås i denne oppgaven som:”child –motivated refusal to attend school and/or difficulties remaining in classes for an entire day” (Kearney & Silverman, 1996, s. 345).

Metode og dataanalyse
Studiens empiriske grunnmateriale ble innhentet ved hjelp av kvalitative intervjuer. Utvalget bestod av fem fagfolk fra første - og andrelinjetjenesten, med ulik bakgrunn og utdannelse. Informantene hadde flere års erfaring med skolevegrere, både som behandlere og veiledere for ansatte i skolesektoren. Hovedfokuset i intervjuene var å få beskrivelser av deres erfaringer i forbindelse med miljøbaserte tiltak mot skolevegring. Jeg benyttet en semistrukturert intervjuguide som verktøy i intervjuene. Datamaterialet ble transkribert, for deretter å bli analysert ved hjelp av meningskategorisering. I analysen og diskusjonen tok Østvik utgangspunkt i eget empiriske materiale, og tolket det opp mot relevant teori i samsvar med Kvales (1997) tre analytiske tolkningskontekster: selvforståelse, kritisk forståelse og teoretisk forståelse.

Resultater
Resultatene viser at det iverksettes en rekke ulike typer tiltak mot skolevegring på skolearenaen. Informantene trakk spesielt frem følgende tiltak som hensiktsmessige.

  • relasjonsbygging til lærere og jevnaldrende
  • å tilpasse evaluering og krav etter elevens behov
  • å sikre struktur og forutsigbarhet i skolehverdagen
  • jevnlig møtevirksomhet mellom foreldre og skolen
  • skape en mestringsorientert målstruktur for å styrke selvtilliten og selvbildet
  • være oppmerksom på mobbing - spesielt i en tilbakeføringsfase
  • hente elvene hjemme (ressurskrevende)
  • ikke gode nok rutiner på fraværsregistrering (for tidlig intervensjon)

Individorienterte tiltak som eksponering og rekonstruering av negative tankemønstre blir ofte praktisert av behandler. Empirien i denne studien viser derimot at lærere og andre pedagoger også benytter eksponering og rekonstruering av negative tankemønstre i håndteringen av skolevegringsproblematikk. Slike tiltak er i følge informantene hensiktsmessige i arbeid med skolevegrere.

Studien viser i sin helhet hvilken betydning skolen har både for utvikling av skolevegring, og som en grunnleggende arena i løsningen av denne problematikken. Skolen som sentral tiltaksarena blir slik jeg ser det synliggjort av informantene.
Les hele mastergradsoppgaven: Skolevegring og skolebaserte tiltak (pdf).

UiS logo