MENY

Publikasjoner og formidling i 2016

Ansatte ved Læringsmiljøsenteret skriver mange forskningsartikler, rapporter og bøker/bokkapitler. Her er en oversikt over publikasjoner og formidlingsarbeidet i 2016.

Doktorgradsavhandling
  • Vaaland, G. S. (2016). Pupil aggressiveness, teacher authority, and disruptive classroom behaviour. Stavanger: Universitetet i Stavanger.

 

Vitenskapelige artikler

  • Ertesvåg, S. K. (2016). Students who bully and their perceptions of teacher support and monitoring. British Educational Research Journal, 42.(5), s. 826–850.
  • Flack, T. (2016). Relational aggressive behavior: the contributions of status tress and status goals. Emotional and Behavioural Difficulties.
  • Idsøe, E. M. C. (2016). The importance of social learning environment factors for affective wee-being among students. Emotional and Behavioural Difficulties, 21(2), s. 155–166.

 

Vitenskapelige artikler med fagfelle

  • Chalamandaris, A.; Wilmet-Dramaix, M.; Eslea, M.; Ertesvåg, S. & Piette, D. (2016). SET-bullying: Presentation of collaborative project and discussion of its internal and external validity. BMC Research Notes, 9.(211).
  • Garvik, M.; Idsøe, T. & Bru, L. E. (2016). Motivation and Social Relations in School Following a CBT Course for Adolescents With Depressive Symptoms: An Effectiveness Study. Scandinavian Journal of Educational Research, 60(2), s. 219–239.
  • Sjursø, I. R.; Fandrem, H. & Rolnad, E. G. (2016). Emotional Problems In Traditional and Cyber Victimization. Journal of School Violence, 15(1), s. 114–131.
  • Skorpen, F; Thorsen, A. M. A.; Forsberg, C. & Rehnsfeldt, A. W. (2016). Views concerning patient dignuty among relatived to patients experiencing psychosis. Scandinavian Journal of Caring Science, 30(1), s. 117–128.
  • Subba, L.; Bru, L. E. & Thorsen, A. M. A. (2016). Percieved teacher support among primary and lower secoondary students with learning difficulties. Operant Subjectivity, 38(1).
  • Tharaldsen, K. B.; Stallard, P.; Cuijpers, P.; Bru, L. E. & Bjåstad, J. F. (2016). ‘It’s a bit taboo’: a qualitative study of Norwegian adolescents’ perceptions of mental healthcare services. Emotional and Behavioural Difficulties, s.1–16. 

 

Bøker

  • Bru, L. E.; Idsøe, E. M. C. & Øverland, K. (Red.) (2016). Psykisk helse i skolen (1. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.
  • Ertesvåg, S. K.; Eng. H.; Fønes, I. & Kjøbli, J. (Red.) (2016). Inkludering og utvikling – førebyggande intervensjonar i barnehage og skule (1. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk.
  • Frønes, I.; Eng, H.; Ertesvåg, S. K. & Kjøbli, J. (Red.) (2016). Risiko, intervensjon og evidens (1. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk.
  • Størksen, I.; Ten Braak, D.; Breive, S.; Lenes, R.; Lunde, S.; Carlsen, M.; Erfjord, I.; Hundeland, P. S. & Rege, M. (2016). Lekbasert læring i barnehagen – Et forskningsbasert førskoleopplegg fra Agderprosjektet (1. utg.) Oslo: GAN Aschehoug.

 

Del av bok

  • Bru, L. E.; Garvik, M.; Øverland, K. & Idsøe T. (2016). Depresjon. I Bru, L. E.; Idsøe, E. M. C. & Øverland, K. (Red.) (2016). Psykisk helse i skolen (1. utg., 70–92). Oslo: Universitetsforlaget.
  • Bru, L. E.; Idsøe, E. M. C. & Øverland, K. (2016). Introduksjon: Psykisk helse i skolen. I Bru, L. E.; Idsøe, E. M. C. & Øverland, K. (Red.) (2016). Psykisk helse i skolen (1. utg., 15–27). Oslo: Universitetsforlaget.
  • Ertesvåg, S. K. (2016). Andre tiltak for barnehage og skule. I Ertesvåg, S. K.; Eng. H.; Fønes, I. & Kjøbli, J. (Red.) (2016). Inkludering og utvikling – førebyggande intervensjonar i barnehage og skule (1. utg., 161–175). Oslo: Gyldendal Akademisk.
  • Ertesvåg, S. K. (2016). Tiltak i barnehage og skule – val av effektive tiltak sit langt inne. I Ertesvåg, S. K.; Eng. H.; Fønes, I. & Kjøbli, J. (Red.) (2016). Inkludering og utvikling – førebyggande intervensjonar i barnehage og skule (1. utg., 18–33). Oslo: Gyldendal Akademisk.
  • Ertesvåg, S. K.; Eng. H.; Fønes, I. & Kjøbli, J. (2016). Innleiing. I Ertesvåg, S. K.; Eng. H.; Fønes, I. & Kjøbli, J. (Red.) (2016). Inkludering og utvikling – førebyggande intervensjonar i barnehage og skule (1. utg., 11–17). Oslo: Gyldendal Akademisk.
  • Ertesvåg, S. K. & Kjøbli, J. (2016). Implementering mellom forskning og praksis. I Frønes, I.; Ertesvåg, S. K.; Eng. H. & Kjøbli, J. (Red.) (2016). Risiko, intervensjon og evidens (1. utg., 48–64). Oslo: Gyldendal Akademisk.
  • Ertesvåg, S. K. & Roland, E. G. (2016). Respekt – eit skuleomfattande tiltak for å redusere problemåtferd og styrke læringsmiljøet. I Ertesvåg, S. K.; Eng. H.; Fønes, I. & Kjøbli, J. (Red.) (2016). Inkludering og utvikling – førebyggande intervensjonar i barnehage og skule (1. utg., 81–101). Oslo: Gyldendal Akademisk.
  • Frønes, I.; Ertesvåg, S. K.; Eng, H. & Kjøbli, J. (2016). Intervensjon og evidens; forståelse og utfordringer. I Frønes, I.; Eng, H.; Ertesvåg, S. K. & Kjøbli, J. (Red.) (2016). Risiko, intervensjon og evidens (1. utg., 8–10). Oslo: Gyldendal Akademisk.
  • Havik, T. (2016). Skolevegring. I Bru, L. E.; Idsøe, E. M. C. & Øverland, K. (Red.) (2016). Psykisk helse i skolen (1. utg., 93–108). Oslo: Universitetsforlaget.
  • Idsøe, E. M. C.; Bru, L. E. & Øverland, K. (2016). Psykisk helse i skolen krever lærere med engasjement og emosjonelt overskudd. I Bru, L. E.; Idsøe, E. M. C. & Øverland, K. (Red.) (2016). Psykisk helse i skolen (1. utg., 291–298). Oslo: Universitetsforlaget.
  • Idsøe, E. M. C. & Idsøe, T. (2016). Mobbing i et traumeperspektiv. I Bru, L. E.; Idsøe, E. M. C. & Øverland, K. (Red.) (2016). Psykisk helse i skolen (1. utg., 109–124). Oslo: Universitetsforlaget.
  • Idsøe, T.; Dyregrov, A.; Idsøe, El. M. C. & Nielsen, M. b. (2016). Bullying and PTSD symptoms in children and adolescents. I Martin, C. R.; Preedy, V. R & Patel, V. B. (Red.) (2016). Comprehensive Guide to Port-Traumatic Stress Disorder (1–12). Springer.
  • Liu, D. & Hong, Y. (2016). The Career Prospects of University Graduates form Urban Families: a Cultural Perspective. I Wu, B. & Morgan, J. (Red.) (2016). Chinese Higher Education Reform and Social Justice (1. utg., s. 66–79). Routledge.
  • Martinsen. M. T. (2016). Barnehagerommet forstått som pedagogisk tekst – på vei fra en lekdiskurs til en læringsdiskurs? I Grindheim, L. T.; Krüger, T.; Leirhaug, P. E. & Wilson, D. (Red.) (2016). Lærerprofesjonalitet i utdanningspraksiser (1. utg., s. 60–75). Bergen: Fagbokforlaget.
  • Paulsen, E. & Bru, L. E. (2016). De stille elevene. I Bru, L. E.; Idsøe, E. M. C. & Øverland, K. (Red.) (2016). Psykisk helse i skolen (1. utg., 28–44). Oslo: Universitetsforlaget.
  • Roland, P.; Øverland, K. & Byrkjedal-Sørby, L. J. (2016). Alvorlige atferdsvansker. I Bru, L. E.; Idsøe, E. M. C. & Øverland, K. (Red.) (2016). Psykisk helse i skolen (1. utg., 156–175). Oslo: Universitetsforlaget.
  • Øverland, K. & Bru, L. E. (2016). Angst. I Bru, L. E.; Idsøe, E. M. C. & Øverland, K. (Red.) (2016). Psykisk helse i skolen (1. utg., 45–69). Oslo: Universitetsforlaget.

 

Rapporter

  • Auestad, G.; Hancock, C. & Roland, E. G. (2016). Pilotering av Elevundersøkelsen, 20 s. Stavanger: Læringsmiljøsenteret.
  • Jahnsen, H.; Støen, J. & Roth, S. (2016). Report on findings on use of the LP-model with T2 level analysis. Hamar: Senter for praksisrettet utdanningsforskning.
  • Nergaard, S. E. (2016). Hjelp til lærere i klasserommet – lokale tiltak for bedre læringsmiljø og økt inkludering. Stavanger: Universitetet i Stavanger.
  • Roth, S.; Støen, J. & Jahnsen, H. (2016). Report on the findings on use of the LP-model with data analysis. Hamar: Senter for praksisrettet utdanningsforskning.

 

Fagartikler og populærvitenskapelige artikler

  • Berg, G. D. (2016). Om å møte alle på en verdig måte. Læringsmiljøsenteret.no.
  • Berg, G. D. (2016). Refleksjon om haldningar og praksis for betre inkludering. Læringsmiljøsenteret.no.
  • Ertesvåg, S. K. (2016). Evidensbasert praksis vil styrke arbeidet mot mobbing. Læringsmiljøsenteret.no.
  • Ertesvåg, S. K. (2016). Mobbaren treng støtte. Læringsmiljøsenteret.no/CIESL.
  • Ertesvåg, S. K. (2016). Status i CIESL-prosjektet. Læringsmiljøsenteret.no/CIESL.
  • Fandrem, H. (2016). Barn med flyktningbakgrunn. Traumer og posttraumatisk stressyndrom. Læringsmiljøsenteret.no.
  • Fandrem, H. (2016). Derfor er skolen og barnehagen viktige arenaer for innvandrere. Dagbladet.
  • Fandrem, H. & Tveitereid, K. (2016). Barn med flyktningbakgrunn. Hvorfor må barnehager og skoler vite noe om flyktninger? Læringsmiljøsenteret.no.
  • Fandrem, H. & Tveitereid, K. (2016). Barn med flyktningbakgrunn. Praktiske metoder. Læringsmiljøsenteret.no.
  • Fandrem, H. & Tveitereid, K. (2016). Barn og unge med flyktningbakgrunn. Læringsmiljøbloggen.
  • Havik, T. (2016). En altfor spennende skolestart. Læringsmiljøsenteret.no/CIESL.
  • Havik, T. (2016). Læreren og elevens vennskap. Læringsmiljøsenteret.no/CIESL.
  • Jahnsen, H. (2016). 10 råd til skolen om digital mobbing. Forskning.no.
  • Størksen, I. (2016). Gakk-gakker og glasskår – Vi trenger en mykere overgang mellom barnehage og skole. Naturfag. 2016(2), s. 12–14.
  • Sævik, S. (2016). Første dag etter ferien i et nevrobiologisk perspektiv. Læringsmiljøbloggen.
  • Sævik, S. (2016). Om å speile hverandre – speilnevronenes effekt. Læringsmiljøbloggen.
  • Tvedt, M. S. & Bru, L. E. (2016). Dobbelt så mange elever føler at de ikke passer inn i skolen. Læringsmiljøsenteret.no.
  • Tveitereid, K. (2016). Digital trivsel. Læringsmiljøbloggen.
  • Tveitereid, K. (2016). En lærerstudents tanker om spranget fra teori til praksis. Læringsmiljøbloggen.
  • Tveitereid, K. (2016). Foreldre kan involveres. Faglige ressurser i Læringsmiljøprosjektet. Læringsmiljøsenteret.no.
  • Tveitereid, K. (2016). Fortsett å framsnakke. Læringsmiljøbloggen.
  • Tveitereid, K. (2016). Første skoledag i Sulis. Læringsmiljøbloggen.
  • Tveitereid, K. (2016). Livsmestring hos Astrid Lindgren. Gjesteblogger hos Språkløyper.no/Lesesenteret. Læringsmiljøbloggen.
  • Tveitereid, K. (2016). Pedagogikk som skriftlig formidling – hvordan nå den praktiserende læreren. Bedre skole, (3), s. 84–91.
  • Tveitereid, K. (2016). Pedagogikk som skrivekunst. Læringsmiljøbloggen.
  • Tveitereid, K. (2016). PP-tjenesten og rollen som lokal skoleutvikler. Læringsmiljøbloggen.
  • Tveitereid, K. & Fandrem, H. (2016). Barn med flyktningbakgrunn. Forberedelse i fellesskap. Læringsmiljøsenteret.no.
  • Vaaland, G. S. (2016). Den viktige starten. Læringsmiljøbloggen.
  • Westergård, E. (2016). Siste runde med videoobservasjoner i CIESL. Læringsmiljøsenteret.no/CIESL.
  • Øverland, K. (2016). Omsorgssvikt, vold, seksuelt misbruk og krenkelser er skadelig for barn. Læringsmiljøsenteret.no.

 

Vitenskapelige foredrag

  • Ertesvåg, S. K. (2016). Design – and methodological challenges in research on implementation process. PROFRES.
  • Ertesvåg, S. K. (2016). Does 1+1=3? An illustration and some reflections on integration of data in Mixed Methods Research. Johannes Gutenberg Universitãt.
  • Ertesvåg, S. K. (2016). Klasseledelse som teamarbeid i et skoleutviklingsperspektiv – Resultat frå CIESL-prosjektet med mulige implikasjonar for praksis. PLU, NTNU.
  • Ertesvåg, S. K. (2016). Rettleiing i lærande organisasjonar. Høgskolen Stord/Haugesund.
  • Ertesvåg, S. K. (2016). Students’ perception of teacher support and monitoring. ICSEI.
  • Ertesvåg, S. K. & Havik, T. (2016). Students perception of teacher support. Earli Sig 18 & 23.
  • Ertesvåg, S. K.; Roland, P. & Kronstad, M. H. (2016). Organizing for teacher quality in the classroom – The role of the school as an organization in organizing for improvement of classroom interaction. ICSEI.
  • Fandrem, H. (2016). Identitetsbasert mobbing. Utdanningsdirektoratet.
  • Fandrem, H. (2016). Immigrant pupils, bullying and affiliation. University of Northampton.
  • Fandrem, H. & Støen, J. (2016). Minority parents involvement in bullying cases. EARA.
  • Lecoq, D.; Øverland, K. & Vaage. A. B. (2016). Caring for Traumatized Children (CTC). A traumasensitive approach in daycare. International Q network.
  • Liu, D. & Fandrem, H. (2016). Bullying, victimization and anti-isolation among rural undergraduates in Chinese elite universities. Dublin City University.
  • Martinsen, M. T. (2016). Structural conditions for the development of children’s social competence in Norwegian kindergarten. European Early Childhood Education Research Assosiation.
  • Midthassel, U. V. (2016). Academics from teacher education as external agents. Boston College.
  • Roland, E. G. (2016). Bullying cases: Type I & II schools. Dublin City University.
  • Roland, E. G. (2016). Digital Bullying. Utdanningsdirektoratet.
  • Solheim, K. (2016). Secondary school teachers’ reports on classroom management learning. ICSEI.
  • Størksen, I. (2016). Barnehagelæreres erfaringer med lekbaserte læringsaktiviteter. FINNUT, Norges forskningsråd.
  • Ten Braak, D.; Størksen, I. & McClelland, M. (2016). From Kindergarten to First grade in Norway: Direction of the Developmental Pathways Between Self.regulation and Academic Skills. Universitetet i Stavanger.
  • Ten Braak, D.; Størksen, I. & McClelland, M. (2016). From Kindergarten to First grade in Norway: Direction of the Developmental Pathways Between Self.regulation and Academic Skills. EARLI.
  • Westergård, E. (2016). Preliminary result of reliability and validity of CLASS-S. CIESL.
  • Westergård, E. & Roland, P. (2016). Still going strong – 12 years after implementing the Respect programme. ICSEI.
  • Ødegård, E. (2016). Veiledning og ledelse som ild og vann eller hånd i hanske. Utdanningsforbundet.
  • Øverland, K. (2016). Ups and Downs med diabetes. Stavanger universitetssykehus.
  • Øverland, K.; Vaage, A. B. & Lecoq, D. (2016). Caring fot Traumatized Children in daycare. Universitetet i Stavanger.

 

Faglige foredrag

  • Berg, G. D. (2016). Med fokus på eleven og læraren si læring. Korleis skape kollektiv forståing og kollektiv kultur? Herøy kommune.
  • Berg, G. D. (2016). Skuleleiar, skulen og PPT. I beredskap mot mobbing. Sjustjerna på søre Sunnmøre.
  • Ertesvåg, S. K. (2016). Classroom Interaction for Enhanced Student Learning. Universitetet i Stavanger.
  • Ertesvåg, S. K. (2016). Measuring change (growth) in students’ percieved instructional support. Universitetet i Stavanger.
  • Ertesvåg, S. K. & Havik, T. (2016). Kva gjer ein forskjell for elevane si sosiale og faglege læring? Førebels resultat frå CIESL-prosjektet med mulige implikasjonar for praksis. Universitetet i Stavanger.
  • Ertesvåg, S. K. & Westergård, E. (2016): CIESL-prosjektet. Førebels resultat med mulige implikasjonar for praksis. Utdanningsdirektoratet.
  • Evertsen, C. (2016). Aggresjonsutvikling og begynnende mobbeatferd i barnehagen. Tiltak og forebyggende arbeid. Time kommune.
  • Evertsen, C. (2016). Aggresjonsutvikling i barnehagealder. Sandnes kommune.
  • Evertsen, C. (2016). Begynnende mobbeatferd. Tidlig intervensjon og tiltak i barnehagen. Sola kommune/Universitetet i Stavanger.
  • Evertsen, C. (2016). Læringsmiljøet i barnehagen. Østfold fylke.
  • Evertsen, C. (2016). Læringsmiljøet i barnehagen. Buskerud fylke.
  • Evertsen, C. (2016). Relasjoners betydning for barns emosjonelle utvikling. Høgskolen Stord/Haugesund.
  • Fandrem, H. (2016). Avdekking, stopping og forebygging av mobbing. Læringsmiljøsenteret.
  • Fandrem, H. (2016). Barn i akkulturasjonsprosesser – konsekvens for pedagogen. Universitetet i Stavanger.
  • Fandrem, H. (2016). Bullying and psychosocial problems among children and youth: Program and national strategies in Norway. Universitetet i Stavanger.
  • Fandrem, H. (2016). Digital mobbing – foreldrenes rolle. Storhaug skole.
  • Fandrem, H. (2016). Digital mobbing – PPTs rolle. Fylkesmannen i Buskerud.
  • Fandrem, H. (2016). Elever med innvandrerbakgrunn – hvordan forstå dem og prinsipper for lærerens arbeid. Vigrestad skule.
  • Fandrem, H. (2016). Flerkulturell pedagogikk. VID vitenskapelige høgskole.
  • Fandrem, H. (2016). Flyktningbarn og ungdom – hvem er de? Utdanningsdirektoratet/ Fylkesmannen i Rogaland/Fylkesmannen i Telemark/Fylkesmannen i Vestfold.
  • Fandrem, H. (2016). Hvordan legge til rette for at også de flerspråklige elevene følger seg sett og verdsatt. Sandnes kommune.
  • Fandrem, H. (2016). Inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn. FAS.
  • Fandrem, H. (2016). Interseksjonalitet og akkulturasjon. Universitetet i Stavanger.
  • Fandrem, H. (2016). Jeg tror Selma blir mobbet digitalt! Mandal kommune.
  • Fandrem, H. (2016). Kva veit vi om digital mobbing? Fylkesmannen i Rogaland.
  • Fandrem, H. (2016). Mangfold og mestring: Migrasjon som risikofaktor og resurs (1). VID/Misjonshøgskolen.
  • Fandrem, H. (2016). Mangfold og mestring: Migrasjon som risikofaktor og resurs (2). VID/Misjonshøgskolen.
  • Fandrem, H. (2016). Minoritetsspråklige elever. Læringsmiljøsenteret.
  • Fandrem, H. (2016). Mobbing – forebygge, avdekke og håndtere – med særlig vekt på digital mobbing. Stavanger kommune.
  • Fandrem, H. (2016). Mobbing og digital mobbing. Fylkesmannen i Buskerud.
  • Fandrem, H. (2016). Mobbing og vennerelasjoner blant elever med innvandrerbakgrunn. Universitetet i Stavanger.
  • Fandrem, H. (2016). Psykologisk og sosiokulturell tilpasning blant ungdom med innvandrerbakgrunn – hvordan fremme mestring og tilhørighet for disse elevene? Godalen videregående skole.
  • Fandrem, H. (2016). Psykososial tilpasning blant barn og unge med innvandrerbakgrunn. Skolelederforbundet.
  • Fandrem, H. (2016). Psykososialt arbeid blant barn og unge med innvandrerbakgrunn. VID/Misjonshøgskolen.
  • Fandrem, H. (2016). Psykososial arbeid med barn og unge med innvandrerbakgrunn. Diakonhjemmet.
  • Fandrem, H. (2016). Tilhørighet og læring for minoritetsspråklige elever og prinsipper for lærernes arbeid. Læringsmiljøsenteret/Hammerfest kommune.
  • Fandrem, H. (2016). Tilhørighet og læring for minoritetsspråklige elever og viktige prinsipper for arbeidet i skolen. Dønna og Herøy kommune.
  • Fandrem, H. & Larsen, K. B. (2016). Elevenes rett til et godt skolemiljø. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
  • Fandrem, H. & Larsen, K. B. (2016). Handlingssløyfa: Avdekking, håndtering og oppfølging av digital mobbing. Utdanningsdirektoratet/IKT-senteret/Bufdir.
  • Havik, T. (2016). Skolefaktorer som kan påvirke skolefravær. Trondheim kommune.
  • Havik, T. (2016). Skolefravær – hva kan vi sammen gjøre? Altona skole og ressurssenter.
  • Havik, T. (2016). Skolefravær – grunner og tiltak. Orkdal kommune.
  • Havik, T. (2016). Skolefravær i videregående skole. Rogaland fylkeskommune.
  • Havik, T. (2016). Skolefravær, årsaker og tiltak. Fylkesmannen i Buskerud.
  • Havik, T. (2016). Skolefravær – årsaker og tiltak. Høgskolen Stord/Haugesund.
  • Havik, T. (2016). Skolevegring – skolens rolle, utfordring og muligheter. JobbAktiv.
  • Havik, T. (2016). Skolevegring. Hva kan skolen gjøre? Kan skolen gjøre noe? Hå kommune.
  • Havik, T. (2016). Skolevegring – skolens betydning. Klepp ungdomsskole.
  • Havik, T. (2016). Skolevegring – skolens rolle, utfordringer og muligheter. JobbAktiv.
  • Jahnsen, H. (2016). Avdekking, stopping og forebygging av mobbing. Halden kommune.
  • Jahnsen, H. (2016). How to analyze the results of the LP-survey. Tartu City Council.
  • Jahnsen, H. (2016). Kommunikasjon i systemperspektiv. Lesja kommune.
  • Jahnsen, H. (2016). Leadership in successful interventions. Tartu City Council.
  • Jahnsen, H. (2016). Learning Environment and Pedagogical Analysis. Tartu City Council.
  • Jahnsen, H. (2016). Lærende organisasjon. Re kommune.
  • Jahnsen, H. (2016). Mobbing og arbeid med læringsmiljø. Tønsberg kommune.
  • Jahnsen, H. (2016). Profesjonelle voksne i en profesjonell skole. Ålesund kommune.
  • Jahnsen, H. (2016). School Culture. Tartu City Council.
  • Jahnsen, H. (2016). Segregation for inclusion. Northampton University.
  • Jahnsen, H. (2016). Systemarbeid i PP-tjenesten. Ringsaker kommune.
  • Lenes, R. (2016). Språkstimulering i førskolealder. Dialogisk lesing i praksis. Agderprosjektet.
  • Lenes, R. (2016). Språkstimulering i førskolealder. Skriftspråkutvikling. Agderprosjektet.
  • Lenes, R. (2016). Språkutvikling i førskolealder. Dialogisk lesing i barnehagen. Agderprosjektet.
  • Lunde, S. (2016). Videreutdanning. Agderprosjektet.
  • Lunde, S. (2016). Kursrekke for pedagogiske medarbeidere og fagarbeidere i Vest-Agder. Fylkesmannen i Vest-Agder.
  • Lunde, S. (2016). Omsorgsfulle relasjoner og trygg tilknytning. Være sammen.
  • Lunde, S. (2016). Omsorgsfulle relasjoner og trygg tilknytningsbetydning for små barn. Læringsmiljøsenteret/Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet.
  • Lunde, S. (2016). Relasjonsbygging og det gode læringsmiljøet. Læringsmiljøsenteret.
  • Lunde, S. (2016). Relasjonskompetanse. Sandnes kommune.
  • Lunde, S. (2016). Sosial informasjon prosesseringsmodellen (SIP) og barns evne til selvregulering. Tysvær kommune.
  • Lunde, S. (2016). Trygge, varme, relasjoner, sosial kompetanse. Agderprosjektet.
  • Lunde, S. (2016). Undervisning. Agderprosjektet.
  • Lunde, S. (2016). Være sammen i Drammen. Være sammen.
  • Martinsen, M. T. (2016). Det fysiske læringsmiljøet – organisering og strukturering av barn, tid og rom. Utdanningsdirektoratet.
  • Martinsen, M. T. (2016). Det fysiske læringsmiljøet i barnehagen. Barn tid og rom. Hurum kommune.
  • Martinsen, M. T. (2016). Helhetlig arbeid med gode barnehagemiljø i norsk kontekst. Fylkesmannen i Telemark.
  • Martinsen, M. T. (2016). Mobbing i barnehagen. Personalets ansvar og rolle med fokus på forebyggende mobbeatferd. Sola kommune.
  • Martinsen, M. T. (2016). Mobbing i barnehagen. Personalets ansvar og rolle med fokus på forebyggende mobbeatferd. Porsgrunn kommune.
  • Martinsen, M. T. (2016). Mobbing i barnehagen. Personalets ansvar og rolle med fokus på forebyggende mobbeatferd. Hokksund kommune.
  • Martinsen, M. T. (2016). Mobbing i barnehagen. Personalets ansvar og rolle med fokus på forebyggende mobbeatferd. Narvik kommune.
  • Martinsen, M. T. (2016). Mobbing i barnehagen. Personalets ansvar og rolle med fokus på forebyggende mobbeatferd. Møller kompetansesenter.
  • Martinsen, M. T. (2016). Strukturelle forutsetninger for barns lek i barnehagen. Hvordan kan barnehagens fysiske miljø hemme eller fremme barns lek? Læringsmiljøsenteret/Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet.
  • Nergaard, S. E. (2016). Organisasjonsutvikling. Osterøy kommune.
  • Nergaard, S. E. (2016). Pedagogisk analyse. Skien kommune.
  • Nergaard, S. E. (2016). Pedagogisk analyse – arbeid i lærergrupper. Skien kommune.
  • Nergaard, S. E. (2016). Rektors rolle og oppgaver. Læringsmiljøsenteret.
  • Nergaard, S. E. & Abrahamsen, R. (2016). Avdekking og stopping av mobbing. Nærøy kommune.
  • Nergaard, S. E. & Abrahamsen, R. (2016). Om avdekking, stopping og håndtering av mobbing. Et arbeidsmøte. Nærøy kommune.
  • Nergaard, S. E. & Johansen, S. H. (2016). Klasseledelse i et mobbeforebyggende perspektiv – fra teori til praksis. Hurum kommune.
  • Nergaard, S. E. & Johansen, S. H. (2016). Organisasjonsutvikling. Hurum kommune.
  • Nergaard, S. E. & Jahnsen, H. (2016). Kvalitetsutvikling – kompetansebygging. Er vi i rute? Osterøy kommune.
  • Nergaard, S. E.; Jahnsen, H.; Tveitereid, K. & Fandrem, H. (2016). C from Norwegian research. University of Northampton.
  • Roland, E. G. (2016). Artikkelformatet. Universitetet i Stavanger.
  • Roland, E. G. (2016). Drivkrefter i mobbing. Fylkesmannen i Buskerud.
  • Roland, E. G. (2016). Faser i mobbesaker. Utdanningsdirektoratet.
  • Roland, E. G. (2016). Første fase i læringsmiljøprosjektet. Bærum kommune.
  • Roland, E. G. (2016). God skolestart og atferdsproblemer. Re kommune.
  • Roland, E. G. (2016). Innsatsteam i komplekse saker. Læringsmiljøsenteret.
  • Roland, E. G. (2016). Komplekse mobbesaker. Fylkesmannen i Møre og Romsdal.
  • Roland, E. G. (2016). Krenkelser: årsaker, forebygging og tiltak. Høgskolen Stord/Haugesund.
  • Roland, E. G. (2016). Lærer-elev-relasjoner. Utdanningsdirektoratet.
  • Roland, E. G. (2016). Mobbing: avdekking og tiltak. Utdanningsdirektoratet.
  • Roland, E. G. (2016). Mobbing i samiske kommuner. Sametinget.
  • Roland, E. G. (2016). Mobbing: årsaksmekanismer og tiltak. Høgskolen i Sogn og Fjordane.
  • Roland, E. G. (2016). Modeller for rehabilitering av mobbeofre. Utdanningsdirektoratet/Helsedirektoratet.
  • Roland, E. G. (2016). Relasjonell klasseledelse. Utdanningsdirektoratet.
  • Roland, E. G. (2016). Rustne mobbesaker. Utdanningsdirektoratet.
  • Roland, E. G. (2016). Skoleledere og mobbing. Fylkesmannen i Vestfold.
  • Roland, E. G. (2016). Skoleteam mot mobbing. Tromsø kommune.
  • Roland, E. G. (2016). System rehabilitering. Fylkesmannen i Møre og Romsdal.
  • Roland, P. (2016). Implementering, ledelse og skoleutvikling. Fylkesmannen i Vest- og Aust-Agder.
  • Roland, P. (2016). Betydningen av den autoritative voksenrollen i pedagogiske sammenhenger. Vektledding av relasjonsbygging fra lærer til elev. Fylkesmannen i Vest- og Aust-Agder.
  • Roland, P. (2016). Hva er god klasseledelse? Utfordringer i klasserommet. Trondheim kommune.
  • Roland, P. (2016). Hvordan forstå og arbeide med mobbing i skolen? Fylkesmannen i Rogaland.
  • Roland, P. (2016). Håndtering av klasseledelse med fokus mot utfordrende atferd. Bergen kommune.
  • Roland, P. (2016). Implementering av intervensjoner i barnehagen. Arendal kommune.
  • Roland, P. (2016). Implementering av rammeplanen i barnehagen. Stavanger kommune.
  • Roland, P. (2016). Klasseledelse – ulike perspektiver. Utdanningsdirektoratet.
  • Roland, P. (2016). Klasseledelse – relasjoner, organisering og læringsstøtte. Knutepunkt Sørlandet.
  • Roland, P. (2016). Klasseledelse og utfordrende atferd. Implementering av klasseledelsesteori. Høgskolen i Volda.
  • Roland, P. (2016). Ledelse av endringsarbeid i skole og barnehage. Haugalandsløftet.
  • Roland, P. (2016). Ledelse av kapasitetsbygging i skolen. Lister sammenslutningen.
  • Roland, P. (2016). Ledelse og implementering. Knutepunkt Sørlandet.
  • Roland, P. (2016). Mobbeteamet og kapasitetsbygging i organisasjonen. Utdanningsdirektoratet.
  • Roland, P. (2016). Mobbing, forskning og nye forståelsesrammer. Fylkesmannen i Vestfold.
  • Roland, P. (2016). Organisasjonsutvikling i skoler. Sandnes kommune.
  • Roland, P. (2016). Relasjonsledelse i barnehagen. Fylkesmannen i Møre og Romsdal.
  • Roland, P. (2016). Ulike perspektiver på klasseledelse. Utdanningsdirektoratet.
  • Roland, P. (2016). Ulike perspektiver på klasseledelse. Utdanningsdirektoratet.
  • Roland, P. & Ertesvåg, S. K. (2016). CIESL-prosjektet. Klasseledelse og implementering. Atferdssenteret.
  • Støen, J. (2016). Avdekking, stopping og forebygging av mobbing. Læringsmiljøsenteret.
  • Støen, J. (2016). Den vanskelige samtalen. Læringsmiljøsenteret.
  • Støen, J. (2016). How to keep up the good work. Tartu City Council.
  • Støen, J. (2016).  School culture an its impact. Tartu City Council.
  • Støen, J. (2016). Å utvikle en lærende organisasjon. Læringsmiljøsenteret.
  • Størksen, I. (2016). Agderprosjektet – erfaringer fram til nå. Universitetet i Stavanger.
  • Størksen, I. (2016). Hva er Agderprosjektet? Agderprosjektet.
  • Størksen, I. (2016). Kunnskap om tidlig selvregulering – hva betyr det for barnehagens arbeid? Barnas Hus barnehage.
  • Størksen, I. (2016). Leveling the playing field: An intervention to promote school readiness and human potential. Universitetet i Stavanger.
  • Størksen, I. (2016). Læringsmiljøsenterets arbeid innen barnehagefeltet. Læringsmiljøsenteret/Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet.
  • Størksen, I. (2016). Presentasjon av førskoleopplegget, RogaBarn. Læringsmiljøsenteret/Handelshøyskolen, Universitetet i Stavanger.
  • Størksen, I. (2016). Selvregulering – betydningen for tidlig læring. Randaberg kommune.
  • Størksen, I. (2016). Selvregulering – hvordan kan vi stimulere selvregulering? Læringsmiljøsenteret/Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet.
  • Størksen, I. (2016). Starter det i barnehagen – hva så med skolestart? Fylkesmannen i Rogaland.
  • Størksen, I. (2016). Stortingsmelding 19 sett opp mot erfaringer og kunnskap fra forskning. Fylkesmannen i Rogaland.
  • Sævik, S. (2016). Møte mellom mennesker. Hva skjer i hjernen. Læringsmiljøprosjektet.
  • Sævik, S. (2016).  Relasjoner. Hva skjer i hjernen. Læringsmiljøprosjektet.
  • Ten Braak, D. & Størksen, I. (2016). Opplæring og kartlegging i Agderprosjektet – bakgrunn, forberedelse og gjennomføring. Agderprosjektet.
  • Tvedt, Maren S. (2016). The learning environment in upper secondary school: It’s contribution to motivation, mental health and school completion. Læringsmiljøsenteret.
  • Tveitereid, K. (2016). Flyktningbarn og ungdom – hvem er de? Utdanningsdirektoratet/Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder.
  • Tveitereid, K. (2016). Flyktningbarn og ungdom – hvem er de? Utdanningsdirektoratet/Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder.
  • Tveitereid, K. (2016). Hva er forskjellen på integrering og inkludering? Den norske turistforening.
  • Tveitereid, K. (2016). The concept of inclusion in Norway today. Northampton University.
  • Vaaland, G. S. (2016). Aggresjon – disiplin – klasseledelse. Læringsmiljøsenteret.
  • Vaaland, G. S. (2016). Elevaggresjon og lærerutfordringer. Læringsmiljøsenteret.
  • Vaaland, G. S. (2016). Emosjonelt klima i klassen. Porsholen skole.
  • Vaaland, G. S. (2016). Klasseledelse for førsteklasselærere. Jærskulen.
  • Vaaland, G. S. (2016). Klasseledelse for praksislærere. Universitetet i Stavanger.
  • Vaaland, G. S. (2016). Ledelse i utfordrende klasser. Universitetet i Agder.
  • Vaaland, G. S. (2016). Oppdage og forstå mobbing. Søgne kommune.
  • Vaaland, G. S. (2016). Organisering og atferdsledelse. Porsholen skole.
  • Vaaland, G. S. (2016). Utdrag fra doktorgradsarbeid. Læringsmiljøsenteret.
  • Vaaland, G. S. (2016). Utvalgte tema om klasseledelse. Orre skule.
  • Ødegård, E. & Martinsen, M. T. (2016). Helhetlig arbeid med gode barnehagemiljøer i norsk kontekst. Kunnskapsdepartementet/Utdanningsdirektoratet.
  • Øverland, K. (2016). Behandleres møte med psykisk psyke foreldre. BUPA, Stavanger universitetssykehus.
  • Øverland, K. (2016). Vonde hendelser i barndommen. Hvordan påvirker traumer barn og unge? Hva kan barnehagen/skolen gjøre? Aftenskolen.
  • Øverland, K. (2016). Å vokse opp med psykisk syke foreldre. Barn som blir utsatt for omsorgssvikt, mobbing, overgrep og vold. Reaksjoner og konsekvenser. Aftenskolen.
  • Øverland, K. & Vaage, A. B. (2016). Omsorg for traumatiserte barn i barnehagen, studert ved hjelp av Q-metodologi. BUPA/Stavanger universitetssykehus.

 

Populærvitenskapelige foredrag

  • Fandrem, H. (2016). Mobbing blant barn og unge. Høyland menighet.
  • Havik, T. (2016). Skjønnhetstyranniet. Sanitetskvinnene Sandnes.
  • Roland, E. G. (2016). Læringsmiljøprosjektet om mobbing. Bærum kommune.

 

Posters

  • Lenes, R. (2016). Influence of gender and mother’s education on vocabulary, phonological awareness and math among Norwegian children across kindergarten and first grade. EARLI SIG5.
  • Øverland, K.; Basilier, V. A. & Lecoq, D. M. C. M. (2016). Caring for Traumatized Children (CTC). NBUP/RBUP/RKBUP.

 

Kronikker

  • Ertesvåg, S. K. (2016). Mobbaren treng hjelp. S. 2–3, Stavanger Aftenblad.
  • Havik, T. (2016). Ungdom tåler krav. Forebygging.no.
  • Lunde, S. & Størksen, I. (2016). Begeistring i barnehagen. Fædrelandsvennen.
  • Lunde, S. & Størksen, I. (2016). Viktigheten av vennerelasjoner i barnehagen. Læringsmiljøsenteret.no.
  • Rege, M.; Solli, I. F. & Størksen, I. (2016). Samtykke i forskningsprosjektet på registerdata. Fædrelandsvennen.
  • Størksen, I.; Lea, Å.: Lunde, S. & Rege, M. (2016). Investering i viten med Vitensenteret. Agderposten.
  • Størksen, I. & Rege, M. (2016). Hva selvregulering er. Stavanger Aftenblad.

 

Intervjuer

  • Bru, L. E. (2016). Mobbeoffer treng oppfølging i fleire år. NRK.
  • Ertesvåg, S. K. (2016). Kva er klasseleiing? Læringsmiljøsenteret.no/CIESL.
  • Fandrem, H. (2016). «Annerledeshet» gjør en mer utsatt. Drammens tidende.
  • Fandrem, H. (2016). De skrev at jeg var stygg og ikke fortjente å leve. Aftenposten.
  • Fandrem, H. (2016). Hvordan stoppe nettmobbing? NRK.
  • Fandrem, H. (2016). Noen mobber andre. Hvorfor? Her er mobbernes historier. Aftenposten.
  • Fandrem, H. (2016). Sju tegn på nettmobbing. NRK.
  • Fandrem, H. (2016). Umulig å være på alle arenaer. Trønderavisa.
  • Havik, T. (2016). Elever på barneskolen dropper ut. P4.
  • Havik, T. (2016). Gutten som ikke kom på skolen. NRK.
  • Havik, T. (2016). Skolefravær et økende problem. NRK.
  • Havik, T. (2016). Vil ha småsyke barn på skolen. NRK.
  • Jahnsen, H. (2016). Teknologiforbud hindrer ikke nettmobbing. Barnevakten.no.
  • Roland, P. (2016). Forebygging av utfordrende atferd i klassen. Adresseavisen.
  • Størksen, I. (2016). Disse barna skal det forskes på til de blir 50 år – Omfattende prosjekt. Fædrelandsvennen.
  • Størksen, I. (2016). Samspillet i fokus. Barnespira.
  • Størksen, I. (2016). Sjekk hva barnet ditt vil lære i 1. klasse. Dette kan du forvente av barnets første skoleår. Foreldre.no.
  • Størksen, I. (2016). Sykt sterk. Krigsropet.
  • Størksen, I. & Lunde, S. (2016). Magdalena (5) skal følges i 45 år. Lindesnes Avis.
  • Vaaland, G. S. (2016). Elever mener voksne er de verste mobberne. Bergens Tidende.
  • Vaaland, G. S. (2016). Mobbing. NRK.
  • Vaaland, G. S. (2016). Manipulerende elever i skolen. NRK.
  • Vaaland, G. S. (2016). Skole med tiltak mot mobbing: Gir bot til foreldrene. Dagbladet.
  • Øverland, K. (2016). Mobbing rammer folkehelsa. Høy regning: Hadde man vært bevisst de alvorlige konsekvensene av mobbing, ville man ha reagert mye kjappere i forsøkene på å stoppe mobbingen. Vårt land.

 

Filmproduksjon

  • Størksen, I. & Lunde, S. (2016). Godt å ha någen. Universitetet i Stavanger.