MENY

Livsmestring

Folkehelse og livsmestring er ett av tre hovedtema i den overordnede delen av læreplanen. Gjennom denne modulen gis det en innføring i hva livsmestring er, og ulike strategier som kan brukes i dette arbeidet.

Ungdommer som prater og ler.

Livsmestring i skolen

Hvorfor har livsmestring blitt et viktig tverrfaglig tema i den nye lærerplanen? Hvilke utfordringer ser vi knyttet til psykisk helse og livsmestring for skolebarn og ungdom? Hva er stress og hvorfor koples det på psykisk helse og livsmestring? Hva gjør skolen til en naturlig bidragsyter i arbeidet med disse temaene?

Stress

Hva er stress? Hvorfor blir noen elever stresset i noen situasjoner og andre ikke? I følge Lazarus kognitive transaksjonsteori kan stress defineres som "en opplevelse av at krav overstyrer de individuelle og sosiale ressursene man er i stand til å mobilisere for å håndtere kravet eller situasjonen" (Lazarus, 1991, 2006, Lazarus & Folkman, 1984). Slik kan stress beskrives som en form for opplevd overbelastning. Mestringsstrategier som gjør at man opplever å kunne møte slike krav, kan bidra til å snu opplevd belastning til opplevd mestring og læring.

Viktigheten av sosiale relasjoner

Temaet vektlegger viktigheten av gode relasjoner gjennom hele livet for økt følelse av trygghet, utvikling og læring. Hva skal til for å kunne etablere og beholde gode relasjoner? Kunnskap og ferdigheter om det å søke støtte eller hjelp når det er nødvendig, og å inkludere seg selv og sine medelever, ta sosialt ansvar for seg selv og andre, samt å søke og gi sosial støtte.

Oppmerksomt nærvær (mindfulness)

I dagens skole rapporterer elever om høyere grad av stress. En av årsakene som mange peker på er skolerelaterte utfordringer. Oppmerksomt nærvær er mental trening som gir elever redskap for å redusere bekymring og grubling, i tillegg til å gi dem konsentrasjon til læringsarbeid. Oppmerksomhetstrening er basert på oppmerksomt nærvær eller mindfulness, og det handler om å trene på å være tilstede i øyeblikket, for eksempel i læringsøyeblikket eller i vurderingsøyeblikk, uten å la seg distrahere av forstyrrende tanker eller følelser som «jeg klarer det aldri» eller «jeg kan jo ikke matte».

Å kunne møte problemer og utfordringer i livet og i skolen

Å møte utfordringer og problemer på en systematisk måte er viktig for å redusere opplevd stress. For å kunne håndtere et slikt stress, er det viktig å forstå hva som oppleves som et problem, hvorfor problemet oppstår, hvilke valgmuligheter har man i løsningen av det og hvilke konsekvenser gir dette på kort og lang sikt.

Forstå og håndtere følelser

Emosjonell kompetanse handler blant annet om å forstå at våre tanker påvirker våre følelser, og at dette igjen påvirker handling eller atferd. Emosjonell selvregulering innebærer å øke kompetanse og bevissthet om hvordan tanker påvirker følelser og hvordan vi kan endre følelser, gjennom å endre tanker. Fokuset settes på ferdigheter for å øke elevenes opplevelse av positive følelser og ferdigheter for å håndtere vanskelige følelser på en god måte.

Motivasjon

Å tro på egne evner er viktig for å kunne løse utfordringer både som barn og ungdom, men også senere i livet. Slik blir det viktig i skolesammenheng og sette fokus på hvordan elevenes tro på at de kan klare, faktisk påvirker om de klarer. Elevers motivasjon for læring kan styrkes gjennom kompetanse om egenutvikling og læringens nytteverdi. Det å bruke sitt eget ståsted i læring, som utgangspunkt for videre læring er viktig. Det å sammenlikne seg med andres prestasjoner vil i mange situasjoner kun være demotiverende.

 

Les mer:

 

Hvordan Læringsmiljøsenteret ser på utvikling av modulene.