MENY

Foredrag og foredragsholdere

Her kan du lese litt mer om hver foredragsholder under Læringsmiljøkonferansen 2018 og om foredragene de skal holde.

Åpning av Læringsmiljøkonferansen 2018

Kjersti Botnan Larsen: Betydningen av medborgerskap og livsmestring for en trygg digital hverdag for barn og unge Kjersti Botnan Larsen. Foto: Barneombudet

Kjersti Botnan Larsen er ansatt som seniorrådgiver hos Barneombudet, der hun jobber med spørsmål knyttet til barnehage, skole og skolemiljø. 

 

Hovedforedrag

Erik Nordgreen: Å fremme gode medborgere gjennom dialog, våkenhet, tydelighet og varme

Erik Nordgreen. Foto: Hege Mathisen. Hva er en god medborger? Det finnes ikke noen klar og entydig definisjon på begrepet medborgerskap, men det handler om å identifisere seg med og føle tilhørighet til en gruppe, samt å ta ansvar for å utvikle fellesskapet positivt. Alle felleskap er ikke gode. Det hender at barnehage- og skolekulturer utvikler seg til å bli ekskluderende og svært individrettet. Dette foredraget handler om hva ansatte i barnehagen og skolen kan gjøre for at barn og unge skal utvikle seg til gode medborgere, som sammen skaper kulturer der alle hører til og tar ansvar for hverandres trivsel, trygghet og utvikling.

Erik Nordgreen er utdannet teolog og er ansatt som universitetslektor ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger. Han har gjennom MST (Multisystemisk terapi) flere års erfaring fra familieterapeutisk arbeid. Målgruppen var familier med barn og unge som har utfordringer knyttet til rus, vold og annen uønsket atferd. Han har også arbeidet ved ulike barnevernsinstitusjoner. Nordgreen har arbeidet i Brasil. Der involverte mye av arbeidet barn og unge med særlige utfordringer. Siden 2006 har han vært ansatt ved Læringsmiljøsenteret. Han var prosjektleder for implementering av LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) og deltok som veileder i Veilederkorpset. De siste årene har han vært teamleder og veileder i Læringsmiljøprosjektet, innsats mot mobbing i skoler og barnehager.

 

 

Edvin Bru: Sosial og emosjonell læring en viktig del av folkehelse og livsmestring i skolen?

Folkehelse oEdvin Bru. Foto: Jeanette Larsen. g livsmestring vil med den nye læreplanen bli et tverrfaglig tema i skolen. Dette foredraget vil ta opp hvilken plass undervisning i sosial og emosjonell kompetanse bør ha innenfor denne tematikken. Sentrale komponenter i sosial og emosjonell læring vil bli beskrevet, og resultater fra forskning om tiltak for å fremme sosial og emosjonell kompetanse vil bli presentert. Forholdet mellom sosial og emosjonell læring, gjennom spesifikk undervisning i temaet og gjennom et læringsmiljø som gir erfaringer som fremmer sosial og emosjonell kompetanse, vil bli diskutert.

Edvin Bru er professor pedagogisk psykologi ved Læringsmiljøsenteret. Han har medvirket til en rekke artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrift og vært redaktør og bidragsyter til flere kapitler i boka Psykisk helse i helse i skolen, som har som mål å gi de som arbeider i skolen innsikt i psykiske helseplager og hvordan læringsmiljøet kan tilpasset for elever som sliter med slike plager. Han er særlig opptatt av hvordan skolen skal kunne stimulere til motivasjon for læring og samtidig fremme elevenes psykiske helse. Bru er for tiden involvert i to store forskningsprosjekter. Det ene undersøker hvordan læringsmiljøet påvirker elevenes motivasjon, psykiske helse og evne til å gjennomføre videregående utdanning. Det andre prøver ut et undervisningsopplegg for å fremme sosial og emosjonell kompetanse i ungdomsskolen.

 

Cecilie Evertsen Stanghelle: Livsmestring i barnehagen


Cecilie Evertsen Stanghelle

Å fremme livsmestring hos barn handler blant annet om å legge til rette for at barn utvikler en sunn fysisk og psykisk helse. En helse som gir et grunnlag for å føle glede over eget liv, og styrke til å kunne gjenvinne balanse når livet stormer. Rammeplan for barnehagen (2017) legger klare føringer for at barnehagen skal ha en helsefremmende effekt og forbyggende funksjon, der både fysisk og psykisk helse skal fremmes. Hvordan kan ansatte i barnehagen bidra til å fremme hvert enkelt barns muligheter for livsmestring?

Cecilie Evertsen Stanghelle er universitetslektor ved Læringsmiljøsenteret, UiS. Hun har tidligere jobbet ved Barne- og ungdomspsykiatriske avdeling ved Stavanger universitetssykehus og for Stavanger barnevernstjeneste. Hun underviser på barnehagelærerutdanningen, på mastergrad i spesialpedagogikk og videreutdanningen i småbarnspedagogikk ved Universitetet i Stavanger. Hun har vært førsteforfatter på synteserapporten På leit etter læringsmiljøet i barnehagen, som er skrevet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Hun er også forfatter i boken Livsmestring og livsglede i barnehagen. Evertsen Stanghelle er også en aktiv formidler til praksisfeltet. Hennes fagområder er særlig relasjoner, emosjonell selvregulering, aggresjon, psykisk helse og barn i risiko.

 

Jarmund Veland-seminar

Edgar Marthinsen: Sårbare barn – spørsmål om behov og ressurstilgang

Barnevernet som en del av oppvekstfeltet preges av tidsavgrensede diskurser relatert til Edgar Marthinsen. Foto: Stian Hatling. vitenskap og politikk. Den pågående risikodiskursen er en av de dominante føringene for tiden, sammen med biologisering og medikalisering. Foredraget drøfter hvordan vi kan forstå sårbarhet bedre om vi skiller mellom moral og smak og behov forstått som mer varige menneskelige forutsetninger for gode liv. Utviklingsvilkårene drøftes således i lys av den framvoksende diskusjonen om betydningen av ulikhet og klasse for å se hva som rører seg i dagens praksis. Begrepet ‘symbolske byrder’ benyttes for å komme nærmere en mer radikal forståelse av dagens utfordringer i oppvekstsektoren

Professor Edgar Marthinsen har de siste tretti årene fokusert på forholdet mellom praksis og forskning og søkt etter måter å utvikle kunnskapssøkende samarbeid. Han har bl.a. vært sentral i utvikling og drift av forskningsprogram som «Det nye barnevernet» og HUSK (høgskole- og universitetssosialkontor).

Marthinsen arbeidet sammen med Jarmund Veland i mange år med å sikre bedre data om barnevern og søkte nye måter å anvende forskning i praksis. Han var også med i redaksjonen på Årbøkene om barnevern som kom ut før sekelskiftet. Samarbeidet med Veland ledet til både nordisk og internasjonalt utviklingsarbeid og forskning og nye måter å anvende den framvoksende database-teknologi i møte med praksis og i praksis. Marthinsen har arbeidet mest ved NTNU og NTNU Samfunnsforskning, men også hatt stillinger ved UIS og UIA.

 

Visning av kortfilmen «Mere min» om Jarmund VelandFredrik Dahle Vedholm. Foto: Jeanette Larsen

I dokumentaren "Mere min" møter vi Jarmund Veland og familien hans. Veland led av diagnosen ALS (amyotrofisk lateral sklerose), en muskelsykdom hvor symptomene gradvis forverres, og nervecellene som skal bringe signaler fra hjernen til musklene går sakte tapt. Gjennom dokumentaren skildres Velands siste tid, han har bestemt seg for å avslutte den livsforlengende behandlingen. Sammen med familien har han kjempet mot sykdommen i syv år, men må nå ta farvel med sine nærmeste. Jarmund Veland var ansatt ved Læringsmiljøsenteret fram til sin død i juni 2017. 

Filmen "Mere min" er regissert av Fredrik Dahle Vedholm. Den var hans masteroppgave ved studiet Dokumentarproduksjon ved Universitetet i Stavanger. Filmen fikk prisen for beste film under Amandusfestivalen i 2018. Vedholm er ansatt som filmmedarbeider ved Læringsmiljøsenteret.

 

Parallellsesjoner

Barnehage

Ingrid Midteide Løkken: Forutsetning for medborgerskap


Ingrid Midteide Løkken. Foto: Hege Mathisen.

Foredraget vil handle om å skape forutsetninger for barns medborgerskap. Medborgerskap knyttes til barns deltakelse i barnehagens fellesskap. En forutsetning for dette arbeidet er personalets relasjonelle kompetanse. Personalet må ha en bevissthet omkring sitt eget bidrag i relasjonelt arbeid, kontinuerlig utvikle sine relasjonelle ferdigheter, og sikre kvalitet i de relasjonene de befinner seg i. Dette er helt sentralt for å at barna skal få delta og oppleve å være en betydningsfull person i barnehagens fellesskap.

Ingrid Midteide Løkken er utdannet barnehagelærer og har mange års erfaring fra barnehagen som styrer, pedagogisk leder og assistent. Hun har tidligere arbeidet som universitetslektor på barnehagelærerutdanningen, er helt i sluttfasen av sitt phd arbeid med temaet «Relasjonskvalitet og sosiale kompetanse». Phd-arbeidet er en del av det Norsk Forsknings Råd(NFR) finansierte prosjektet Gode Barnehager for Barn i Norge (GoBaN). Hun arbeider nå som universitetslektor ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger. Her har hun ansvar for ulike prosjekter, holder kurs og forsker på ulike områder som for eksempel relasjoner, sosial kompetanse, organisasjonsutvikling, veiledning og ledelse.

 

Marianne Torve Martinsen: Vennskap og fellesskap

MedborgeMarianne Torve Martinsen. Foto: Hege Mathisen. rskap kan i barnehagen ses i sammenheng med barnets opplevelse av å høre til i fellesskapet. Grunnlaget for medborgerskap dannes i mellommenneskelige forhold, og derfor blir barnehagen som vennskapsarena sentral. Vennskap og fellesskap er fremtredende begreper i rammeplanen, hvor det fremheves at alle barn skal få erfare å være betydningsfulle for fellesskapet og å være i positivt samspill med andre barn og voksne. Foredraget belyser hvordan barnehagen kan skape fellesskap som kan bidra til å fremme vennskap, og hvordan barnehagepersonalet kan være støttespillere som fremmer vennskapsrelasjoner med vekt på psykososialt miljø, lek og fysisk miljø.  I foredraget vil det også løftes fram hvordan vennskap kan være en del av det forebyggende arbeidet med mobbing og krenkelser i barnehagen.

Marianne Torve Martinsen er utdannet barnehagelærer med mastergrad i barnehage- og profesjonsutvikling, og hun er universitetslektor ved Læringsmiljøsenteret, UiS. Hun har tidligere undervist ved barnehagelærerutdanningen og videreutdanninger ved Høgskolen i Telemark (nå USN), og har mange års erfaring som styrer og pedagogisk leder i barnehage.

Martinsens forskningsområder er knyttet til barnehagens fysiske miljø, tid, materialitet og barns lekemuligheter. Hun har utgitt flere artikler i vitenskapelige tidsskrifter og er en aktiv formidler til praksisfeltet.  Marianne deltar og leder den nasjonale satsningen på utviklingen av trygge og gode barnehagemiljø uten mobbing og andre krenkelser (Læringsmiljøprosjektet), og hun leder flere prosjekter knyttet til barnehageutvikling i norske kommuner.

 

Kirsti Tveitereid: Inkludering i barnehagens fellesskap: samarbeid mellom minoritetsfamilien og barnehagens personale

Kirsti Tveitereid. Foto: Hege Mathisen. Hva vet vi om vellykket i [Kirsti Tveitereid. Foto: Hege Mathisen.] nkludering og samarbeid mellom familier med minoritetsbakgrunn og barnehagepersonalet? Hvordan gi nyankomne barn og foreldre mulighet for medvirkning? Barnehager tilrettelegger for gode møter med familier i sitt daglige arbeidet, men det er behov for mer kunnskap når det gjelder å samhandle med familier med minoritetsbakgrunn. Forskning fra de siste årene kan vise en vei og gi kunnskap om hva som kan gi en inkluderende praksis. Funn fra åtte studier fra skandinavisk forskning de fem siste årene presenteres i dette foredraget. Studiene er funnet gjennom en kunnskapsoppsummering med hovedfokus på felleskapet i barnehagen.

Kirsti Tveitereid er universitetslektor i kulturvitenskap ved Læringsmiljøsenteret. Hun har barndom og oppvekst som sitt fagfelt, og har de siste årene vært engasjert i senterets arbeid overfor kommuner som har barnehager og skoler med barn og ungdom med innvandrerbakgrunn. Hun har vært førsteforfatter på bøkene Flyktningkompetent barnehage og Flyktningkompetent skole.

 

Dieuwer ten Braak: Livsmestring og selvregulering: hvordan god selvregulering hjelper barn til å mestre hverdagen og livet


Dieuwer Ten Braak. Foto: Jeanette Larsen.

En av faktorene som er viktig for mestring av eget liv er selvregulering. Selvregulering er evnen til å styre tanker, følelser og atferd for å oppnå framtidige mål. Denne evnen har vist seg til å være veldig viktig for barns sosiale og akademiske utvikling i tidlig alder, men også for mestring i seinere voksenliv.  I dette foredraget vil Dieuwer ten Braak fortelle om hva selvregulering innebærer, hvordan det utvikles i tidlig alder, hvorfor det er viktig for å mestre hverdagen og hvordan selvregulering kan stimuleres i barnehagen.

Dieuwer ten Braak har bachelorgrad i psykologi og mastergrad i forskning innen atferdsvitenskap. Hun er stipendiat ved Læringsmiljøsenteret ved UiS, og interesserer seg spesielt for betydningen av selvregulering for tidlig læring hos barn. ten Braak har erfaring med utforming og implementering av forskningsbaserte tiltak og med kartlegging av selvregulering og akademiske ferdigheter hos barn i tidlig alder. Hun har forsket på selvregulering både hos barn i Nederland og Norge, og som stipendiat i Agderprosjektet har hun tatt aktivt del i forskningsdesign og utforming av et nytt forskningsbasert førskoleopplegg hvor stimulering av selvregulering er en viktig del.

 

Henning Plischewski:  Livsmestring og helse

Henning Plischewski. Foto: Hege Mathisen. Det er nære bånd mellom positive psykiske opplevelser og god helse. Barnehagen skal ha en helsefremmende funksjon. God helse kan skapes, og med utgangspunkt i en nevrologisk forståelse vil Henning Plischewski snakke om forhold som kan bidra til helsefremming. Barns utvikling er i stor grad avhengig av kvaliteten på de erfaringer de gjør i løpet av tidlige barneår.

Henning Plischewski er universitetslektor ved Læringsmiljøsenteret ved UiS. Han er utdannet cand.polit. i psykologi og har mange års erfaring med veiledning og kompetanseutvikling i skole og barnehager. Plischewski har jobbet med ulike utviklingsprosjekter knyttet til  barnehage, blant annet LP-barnehage og Læringsmiljøprosjektet for barnehage. Han har også arbeidet med større utviklingsprosjekter knyttet til skolen, LP-skole, School bullying and violence (OECD-prosjekt i samarbeid med 17 land), og A school for all (Nordisk råd-prosjekt). Plischewski er medforfatter på rapporten På leit etter læringsmiljøet i barnehagen, som er skrevet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og bidragsyter i boken Livsmestring og livsglede i barnehagen.

 

Svanaug Lunde:  Livsmestring og livsglede for alle

Svanaug Lunde. Foto: Jeanette Larsen. Barnehagen skal være et godt sted å være – for alle barn. En barnehagehverdag skal være preget av glede og begeistring, av lek og meningsfulle aktiviteter. Barn trenger et miljø som kjennetegnes av omsorgsfulle relasjoner og emosjonell støtte. Hvordan kan vi utvikle våre evner til å møte barn på en respektfull og likeverdig måte, samtidig som vi tar lederansvaret? Hva innebærer det å arbeide for et positivt klima, og hva kan bidra til å fremme livsglede og mestringsopplevelser gjennom barnehagehverdagen? 

Svanaug Lunde har jobbet i barnehagefeltet i nærmere 30 år. Hun er utdannet pedagog og har senere tatt mastergrad i spesialpedagogikk. I dag jobber hun som universitetslektor ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger. Lunde deltar i undervisning, forskning- og utviklingsprosjekter ved universitetet. Hun er engasjert i Læringsmiljøprosjektet kompetanseutviklingsprosjektet Være Sammen, og hun har også deltatt i utviklingen av forsknings- og utviklingsprosjektet Lekbasert læring. Lunde er spesielt opptatt av barns behov for trygg tilknytning og kvaliteten på relasjoner mellom voksne og barn. Hennes engasjement omhandler de sårbare barna og deres hverdag i barnehagen, samtidig som hun ønsker å bidra til barnehageansattes utvikling av relasjonskompetanse. Svanaug Lunde har lang og glederik erfaring fra barnehagelivet og deler gjerne av egne opplevelser og erfaring, samtidig som hun ønsker å bidra med relevant teori og ny forskning på området.

 

Skole

Pål Roland: Hva er utfordringer når skolen skal jobbe for medborgerskap?Pål Roland. Foto: Jeanette Larsen

I skolen foregår det en kontinuerlig kapasitetsbygging (kompetanse, motivasjon, verdier) blant de ansatte, slik at elevene skal sikres en best mulig kvalitet i undervisningen. Kapasitetsbygging innebærer at skolen må implementere nye begreper, teorier og strukturer som over tid genererer ny læring. Et eksempel på et tema/begrep som skal implementeres i disse dager er medborgerskap. Skolenes arbeid med å omsette slike begreper til praksishverdagen byr på utfordringer både på individ-, team- og organisasjonsnivå. I foredraget peker Roland på sentrale suksessfaktorer og barrierer i skolenes implementeringsprosesser.

Pål Roland er dosent ved Læringsmiljøsenteret. Han har en utdanning i utdanningsvitenskap på temaet innovasjon og implementering. Forskningen er videre knyttet til aggresjonsperspektivet, innovasjons-/organisasjonslæring og tidlig innsats. Han har deltatt i og ledet omfattende kompetanseprosjekter (Være sammen og De utfordrende barna) og i skole (Respekt, Zero-programmet og Læringsmiljøprosjektet). På arbeider for tiden med forskningsprosjektet CIESL som er støttet av Norges forskningsråd. Han har publisert flere bøker knyttet til skole og barnehage.

 

Svein Erik Nergaard: Medborgerskap i praksis – skolens segregering av elever i vanskeligheterSvein Nergaard. Foto: Hege Mathisen.

Går utviklingen mot målet om en inkluderende skole i feil retning? Skolens ansvar for utvikling av elevenes medborgerskap setter fornyet søkelys på dette tema. Forelesningen vil ha et kritisk blikk på skolens tidligere og nåværende segregerende praksis, men også trekke fram hvilke muligheter som finnes. Noen kommuner har tatt i bruk kompetanse fra blant annet alternativ opplæring, på spennende nye måter for å gjøre skolene mer inkluderende ved at lærerne får hjelp direkte i klasserommet. Hva må skoleeier legge til grunn for å planlegge og utvikle en mer inkluderende skole som gir gode forutsetninger for utvikling av medborgerskap for alle, også de elevene som er i vanskeligheter?

Svein Erik Nergaard er førstelektor ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger. Han har arbeidet mye med inkluderings-/ekskluderingsproblematikk i grunnskolen, særlig knyttet til etablering av ulike interne og eksterne alternative opplæringsarenaer. Gjennom forskning, veiledning og nettverksarbeid har han hatt fokus på hvordan skolen som sosialt system kan bruke alternative opplæringstiltak, som god tilpasset opplæring eller spesialundervisning, og unngå at elever blir ekskludert sosialt og faglig. Videre har han arbeidet mye med generelt utviklingsarbeid i skolen, med særlig vekt på et system- og ledelsesperspektiv.

 

Trude Havik: Tilstedeværelse på skolen – en selvfølge og en utfordringTrude Havik. Foto: Jeanette Larsen.

I Norge har barn fra 6-16 år opplæringsplikt og -rett, og de aller fleste mottar denne i den offentlige grunnskolen. Likevel er det mange elever som har et høyt skolefravær og som går glipp av skolens arbeid med ulike tema i læreplanverket, slik som medborgerskap og livsmestring. Dette foredraget handler om betydningen av tilstedeværelse i skolen, hvilke konsekvenser høyt fravær kan ha, ulike grunner til skolefravær og hva skolen og kommunen kan gjøre for å forebygge og avhjelpe, hovedsakelig på systemnivå.

Trude Havik har et brennende engasjement for at alle barn og unge skal ha lyst til og å tørre å gå på skolen hver dag. Hun tok sin doktorgrad i spesialpedagogikk om dette tema, og har siden den gang bl.a. utgitt en norsk fagbok og holdt mange foredrag om tematikken. Særlig opptatt er hun av de som vil gå til skolen, men ikke klarer å gå: skolevegrere. I tillegg har hun i de siste årene fordypet seg i temaet klasseledelse gjennom å ha vært postdoktor i CIESL. Trude har jobbet i grunnskolen som lærer og spesialpedagog, og i PPT som leder og spesialpedagog. Hun er nå førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret.

 

Hildegunn Fandrem: Hva kan lærere gjøre for å legge til rette for livsmestring blant elever med innvandrerbakgrunn?Hildegunn Fandrem. Foto: Jeanette Larsen.

Hva kreves av en lærer for at alle i en klasse skal kunne bli gode medborgere for hverandre, uavhengig av bakgrunn? Og hvordan legge til rette for god livsmestring blant de som har utfordringer knyttet til det å ha innvandrerbakgrunn, inkludert det å ha opplevd traumer som følge av krig? Dette foredraget vil, med utgangspunkt i akkulturasjonsteori, gå inn på ulike faktorer som har betydning for at elever med innvandrerbakgrunn opplever tilhørighet og mestring i skolehverdagen sin. Det handler ikke bare om språklige utfordringer men også om sosial og emosjonell tilpasning. Viktige prinsipper for arbeidet blir presentert og diskutert.

Hildegunn Fandrem er professor ved Læringsmiljøsenteret. Hennes to hovedområder, både innen forskning, undervisning, veiledning og kursvirksomhet, er barn/unge med innvandrerbakgrunn og mobbing, inkludert digital mobbing. Hun har publisert en rekke artikler og kapitler både i internasjonale og norske tidsskrift og antologier. Fandrem er også redaktør av flere norske bøker, den siste er Stemmer i mobbesaker (2018), som bygger på forskningsprosjektet Stigma. Den viktigste publikasjonen hennes på migrasjonsfeltet er boka Mangfold og mestring i barnehage og skole: Migrasjon som risikofaktor og ressurs (Fandrem, 2011). I arbeidet både med migrasjonsproblematikk og mobbing er inkludering og forståelse for forskjellighet sentrale perspektiver.

 

Liv Jorunn Byrkjedal-Sørby og Klara Øverland: Livsmestring for sårbare barn

Forelesningen vil legge vekt på hvordan vi kan identifisere barn som har psykiske vansker og forebygge at slike vansker får utvikle seg. Deretter vil Byrkjedal-Sørby og Øverland gå inn på hvordan lærere best kan tilrettelegge for sårbare barn i skolen slik at de kan få best mulig sosial og faglig utvikling. Til slutt vil de si noe om når disse barna bør henvises videre slik at en kan arbeide systemrettet for å legge til rette for størst mulig livsmestring.

Liv Jorunn Byrkjedal-Sørby er universitetslektor ved Læringsmiljøsenteret. Hun har lang erfaring med barn og unge som viser alvorlige atferdsvansker og fra barnepsykiatrien. Fagområdene hennes er forebygging av sosiale-emosjonelle vansker hos barn og ungdom,Klara Øverland. Foto: Jeanette Larsen traumer, mobbing, klasseledelse, skoleutvikling og psykisk helse i skolen.

Klara Øverland er førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret. Hun arbeider også som psykologspesialist ved Stavanger Universitetssykehus, Klinikk psykisk helsevern voksne og Klinikk psykisk helsevern barn, unge og rusavhengige. Øverland har erfaring med barn som har atferdsvansker, utviklingstraumer og andre psykiske vansker i hjem, barnehage og skole.

 

 

Nina Grini: Hva er robusthet i 2018 og hvordan kan vi sette fokus på dette i skolen? – avlyst pga. sykdomNina Grini: Foto: Hege Mathisen.

Hva er det som skal til for å ha et godt liv, at man opplever å mestre livet? Sosial kompetanse, det å kunne skape og ivareta relasjoner og å ta ansvar for seg selv og andre, ser ut til å være det viktigste. Alle mennesker opplever å møte på utfordringer og problemer i livet, og det er ressursene man har til å møte disse utfordringene, som avgjør resultatet. Kan skolen bidra til at barn og unge kan mestre utfordringene og opplevelsene av stress knyttet til krav de møter i skolen og i livet ellers?

Nina Grini er universitetslektor ved Læringsmiljøsenteret. Hun har jobbet med læringsmiljøutvikling i 11 år, først ved Lillegården kompetansesenter, så ved Læringsmiljøsentret. Hun har også erfaring som rektor. Grini har medvirket i flere rapporter og artikler. Sist var rapporten «Å ivareta barn og unge som har vært utsatt for mobbing». Hun jobber nå i forskergruppen Psykisk helse og læringsmiljø, der hun er med i prosjektet Robust. Prosjektet har som formål å prøve ut et undervisningsprosjekt for å fremme sosial og emosjonell kompetanse i skolen. Hun står også bak filmen "En mobbehistorie". Grini brenner for å få økt kompetanse om psykisk helse i skolen. Hun sier: 
– Skolen har hatt fokus på fysisk helse, gjennom gymnastikk og fysisk aktivitet i mange år. Det er på tide å ta med hjernen, hvordan tanker, handlinger og følelser virker i og mellom oss mennesker. Jeg tror dette vil kunne gi flere livsmestring.

 

Kunstnerisk innslagKristine Emilie Krüger. Foto: Edouard Truedsson/TV2

Kristine Emilie Krüger

Krüger er en ung fiolinist, pianist og sanger, som også skriver og arrangerer musikk. Bildet er tatt under semifinalen av Norske talenter 2018 på TV2. Foto: Edouard Truedsson.

 

Gå til konferanseprogrammet