MENY

Forsker på barn og unge i krise

Da Pål Roland jobbet i barne- og ungdomspsykiatrien, ville han forstå mer av det de unge slet med. Derfor begynte han å forske på barn og unge som går gjennom livskriser.

Pål Roland – Noe av det vanskeligste forskere gjør er å omsette forskningen til praksis, sier Pål Roland.

Dosent Pål Roland ved Læringsmiljøsenteret ved UiS jobbet i cirka 20 år som lærer for barn og ungdom i psykiatrien. Der traff han mange barn i krise.

– Gjennom slike møter lærer du kanskje andre ting enn du gjør gjennom forskning. Du får oppleve vanskene direkte på kroppen, sier Roland.

Samtidig som han jobbet i barne- og ungdomspsykiatrien, forsket han. Doktorgraden hans var om innovasjon og implementering.

– Noe av det vanskeligste forskere gjør er å omsette forskningen til praksis. Det er vanskelig blant annet fordi forskningsmiljøene og praksisfeltet jobber for lite sammen. Det har vært viktig for meg å koble sammen forskning, teori og praksis, sier Roland.

– Å omsette teori til praksis er definisjonen på implementering.

Nå bruker Roland mye av tiden sin på å forske på hvordan lærere kan omsette teorier om klasseledelse til praksis. Han er med i prosjektet Classroom Interaction for Enhanced Student Learning (CIESL), som er støttet av Forskningsrådet.

Du får ett års forskningsopphold i utlandet. Hvor vil du dra og hvorfor?
– Jeg ville dratt til Penn State University i Pennsylvania. Det er der noen av de beste forskerne på temaet implementering er.

Hva ser du helst på TV, «Farmen» eller «Forsker grand prix»?
– Ingen av delene.

Hva synes du er morsomst, å undervise eller å forske?
– Jeg synes begge deler er kjekt. De henger sammen. Jeg tror du underviser bedre når du forsker og motsatt.

Hvilke tre vitenskapshelter ville du invitert til firestjerners teselskap?
– Jeg ville invitert samfunnsforsker og systemteoretiker Gregory Bateson, professor i psykologi Dean Fixsen og professor i utdannelse og psykologi Robert C. Pianta. Bateson er en av de fremste forskerne i mange vitenskapsdisipliner uansett tidsperiode. Fixsen og Pianta er begge nålevende forskere som har kommet langt innen pedagogikk og psykologiske temaer.

Faguttrykk du elsker?
– Jeg bruker ganske mye «relasjonsbygging». Jeg liker det fordi det er et begrep som er sentralt i nesten alle sammenhenger vi på Læringsmiljøsenteret arbeider i. Det er et viktig begrep i ledelse, klasseledelse og i barnehagen.

Faguttrykk du hater?
– Jeg har ikke noen jeg hater.

Nobelpris eller verdens beste bestefar?
– Nobelpris betyr ikke noe for meg. Jeg vil heller være det andre. Det er viktigere.

Finnes det noe positivt å si om tellekantsystemet?
– Det kan fremme den kvantitative produksjonen. Mer usikkert er det om det fremmer den kvalitative produksjonen.

Hvilket paradigmeskifte eller vitenskapelig funn skulle du ønske at du hadde vært en del av?
– Jeg tror jeg må henvise til Bateson og alt det han har funnet ut om kommunikasjonsteori og systemteori. Hans måte å se på relasjoner og å tenke på system- og læringsteori er spennende. Han er veldig allsidig med kreative vinkler.

Kvalitativ eller kvantitativ metode?
– Jeg bruker mest kvalitativ. I CIESL-prosjektet bruker vi imidlertid begge deler i samme forskningen.

 

Tekst: Ida Gudjonsson

Foto: Asbjørn Jensen

Artikkelen har også vært publisert på forskning.no.