MENY

Fullt hus på debatt om kapittel 9 A

Det ble fullt hus da Læringsmiljøsenteret arrangerte debatt om kapittel 9 A. Et samstemt debattpanel kunne konkludere med at selv om skolemiljøet på skolene stort sett har blitt mye bedre etter lovendringen, er det fremdeles noen utfordringer som må tas tak i.

Bilde viser debattleder Brita Strand Rangnes i samtale med rektor Lena Larsen Simonsen ved Veavågen skole. Debattleder Brita Strand Rangnes i samtale med rektor Lena Larsen Simonsen ved Veavågen skole.

Da endringer i opplæringslovens kapittel 9A trådte i kraft 1. august 2017, var målet å sikre et godt og trygt skolemiljø for alle skoleelever. Noe av det mest sentrale i lovendringen var aktivitetsplikten, som blant annet innebærer at alle som arbeider eller utfører en tjeneste på skolen har plikt til å følge med på om den enkelte elev har et trygt og godt skolemiljø. Men har opplæringslovens kapittel 9 A effekt, og er skolemiljøet blitt bedre? Det var spørsmål som ble stilt under debatten som Læringsmiljøsenteret arrangerte torsdag 15. august under Arendalsuka. 

Les: Har skolebarn fått det bedre?

- Vi må se på endringer i regelverket

Det var fullt i salen på Clarion Hotell Tyholmen i Arendal da debatten om kapittel 9 A fant sted. Temaet har vært heftig debattert i media siste tiden, og er noe som engasjerer mange. Derfor var det også mange stemmer representert i panelet. Under debatten stilte debattleder Brita Strand Rangnes (UiS) spørsmål om hva som har vært den største forskjellen med nye kapittel 9A, og hvordan lovendringen har blitt opplevd for de ulike partene. 

Stortingspolitiker Mathilde Tybring-Gjedde (H) viste til saker som nylig har kommet frem i media, der lærere mener at rettsikkerheten deres har blitt truet, og at de føler de står alene mellom loven og skoleeier. 

- Disse sakene viser at det er noen endringer vi må se på i regelverket og i oppfølging av loven - det viser også evalueringen. Men jeg vil understreke at 4 av 5 elever har fått medhold hos Fylkesmannen når det er snakk om at aktivitetsplikten ikke har blitt fulgt. Og det er jo elevene som har opplevd de største variasjonene gjennom så mange tiår når det kommer til hvordan de har blitt fulgt opp og hvordan saker har blitt løst. Det er klart det er utfordrende å bekjempe mobbing, men jeg mener at svaret når det kommer til navnet på denne debatten er: ja, skolemiljøet har blitt bedre etter den nye lovendringen, sa Tybring-Gjedde. 

Må kulturendring til 

På grunn av det store antallet debattedeltagere, ble debatten delt i to ulike deler. Den første delen handlet mest om historikken, og hva som ligger til grunn for lovendringen samt effekten kapittel 9 A har hatt, mens andre del dreiet seg om hvorfor noen skoler får det til og andre ikke. På slutten ble imidlertid alle deltagerne bedt om å komme opp på scenen, og komme med en sluttreplikk om hva man kan ta med seg fra denne debatten, og hvor veien går videre. 

- Vi må først og fremst å ta med oss den gode tanken om at dette går rett vei, men så må vi være litt forsiktige også. For spriket i skolene er fremdeles for stort. Vi må lære av hverandre, vi må tørre å følge opp, og det må skapes en kultur som gjør det naturlig for en skole å snakke om det man kanskje ikke får helt til. Hvis ikke en lærer lykkes helt med sin elevgruppe, så må det være lov å snakke om. Og vedkommende må få støtte og veiledning, sa Jon-Halvdan Lenning, mobbeombud i Troms. 

Les: Kapittel 9 A - forbedring eller forverring av skolemiljøet?

- Mange som gruer seg til skolestart

Førsteamanuensis Grete S. Vaaland fikk siste ordet i debatten, og hun snakket om alle de elevene som nå begynner å grue seg til skolestart, og som kjenner på den vonde følelsen i magen. Hun snakket om hvordan noen alltid vil bruke negative strategier for å komme i posisjon - og viste til at der negative strategier ikke har resonans i miljøet vil man til slutt finne ut at det ikke er noe poeng i å bruke dem. De miljøene som korrigerer disse type trekkene kan forebygge mobbing, og kan også bidra til å stoppe mobbing, ifølge Vaaland.

- Nå har vi et lovverk som vi enes om at det går så det suser med i riktig retning, men det er også en del friksjoner og småstein som må files, slipes og ryddes av veien. Det er et godt lag rundt dette, og vi er et godt lag her i dag som diskuterer dette og som også representerer flere stemmer - så det er mange som vil vel, og stiller opp med både støttesystem, kompetanse og økonomi rundt kommuner, skoler og lærere. For at hver eneste lærer som står i en utfordrende situasjon skal vite hvor de skal gå for å få hjelp. De skal få hjelp og den tiden som trengs for at disse elevene som snart skal begynne på skolen igjen skal få slippe å oppleve at neste sommer blir like ille, uttalte hun.

I debattpanelet satt Janne Støen og Grete S. Vaaland fra Læringsmiljøsenteret, Alida de Lange D’Agostino, påtroppende leder i Elevorganisasjonen, Lena Larsen Simonsen, rektor ved Veavågen skole på Karmøy, Elisabeth Attramadal, seniorrådgiver i utdanning- og barnevernsavdelingen ved Fylkesmannnen i Agder, Jon-Halvdan Lenning, Mobbeombud i Troms, Terje Skyvulstad, nestleder av Utdanningsforbundet og styremedlem i Partnerskapet mot mobbing samt stortingspolitikerne Torstein Tvedt Solberg (Ap) og Mathilde Tybring-Gjedde (H), som begge sitter i Utdanningskomiteen på Stortinget. 

 

Skrevet av: Maria Gilje Strand