MENY

Hva kan lærere og foresatte gjøre når eleven ikke møter opp på skolen?

– Har eleven din skolevegring, vil foreldrene ofte være bekymret lenge før deg som lærer, sier ekspert Trude Havik. Her er hennes råd til skoler og foresatte med barn som viser tegn til at skolen er et vanskelig sted å være.

Bilde av et tomt klasserom. Hvorfor er det noen elever som ikke møter opp på skolen? Foto: Getty Images

Det finnes ingen nøyaktige tall over hvor mange elever som har udokumentert fravær fra skolen, men fravær, skulk og vegring er kjente fenomener i norsk skole.

Trude Havik ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger er ekspert på skolefravær.

Da hun begynte på sin doktorgrad om temaet for ti år siden, var det få som hadde forsket på denne problematikken. Men temaet var godt kjent i skolen, gjennom elever som falt fra eller slet med å møte opp.

De som ikke møter opp

Men hva er skolefravær? Og hvorfor er det noen elever som ikke møter opp?

Skolefravær er ganske enkelt en elev som ikke møter opp på skolen, ifølge Havik. Fraværet kan være dokumentert, som når barnet er sykt eller har godkjent permisjon og udokumentert, som skolevegring og skulk.

Noen ganger er det foreldrene som bevisst eller ubevisst holder barnet igjen hjemme, men det vanligste er at eleven selv ikke vil eller klarer å gå på skolen, forklarer Havik.

Viktig å utøve et mildt press

Men hva kan skolen og foresatte gjøre dersom for eksempel Jacob på tolv år ikke ønsker å gå på skolen og viser tegn til skolevegring? Bør foreldrene stille krav? Og hva kan skolen gjøre for Jacob?

– Jeg mener det er viktig at foresatte stiller tydelig krav til at barnet skal gå på skolen, og at de utøver et mildt press, sier Havik.

Det hjelper Jacob om foreldrene er trygge på at skolen er et godt sted å være og lære, at de samarbeider godt med skolen og er enige om planer og mål. Det vil trygge ham i møte med skolen.

Men historier om barn som Jacob er gjerne kompliserte. Det kan for mange foresatte virke brutalt å presse barnet til å gjøre noe han eller hun ikke vil. Det er likevel viktig å gjøre nettopp det, mener Havik. For ellers kan angsten øke.

– Det er mange måter å utøve press på. Barn med angst eller andre diagnoser bør ikke presses like hardt som barn uten diagnose.

– Likevel vet vi at eksponering er viktig for å redusere angst. Barnet må gradvis tilvennes det han eller hun er redd for. Tilvenningen må skje i trygge rammer der læreren har forståelse for elevens angst, har kunnskap om angstproblematikk og har en god relasjon til eleven. Og skolen må være et trygt sted for eleven.

– Skolen må ha en plan

Ifølge Havik er det mye skolen kan gjøre dersom en elev ikke møter opp.

Skolen må ha fravær høyt oppe på agendaen. Temaet må inkluderes i årshjulet slik at det blir informert om på foreldremøter. Der bør de snakke om betydningen av tilstedeværelse, konsekvenser av fravær og hva foreldre og skole konkret skal gjøre dersom barnet sliter med å gå på skolen.

De foresatte må få informasjon om at de må gi beskjed tidlig til skolen dersom barnet eller ungdommen viser tegn på at de ikke vil gå på skolen. Skolen må ha en plan for når de opplever fraværet som så bekymringsfullt at foresatte må kontaktes. Og de foresatte må kjenne til planen.

– I samtale med foreldrene, finner du fort ut om de er klar over problematikken. Er det skolevegring, vil foreldrene ha bekymret seg lenge før du blir bekymret som lærer, sier Havik.

– Dersom det er skulk, er det større sjanse for at de ikke vet noe om det. Når du som lærer snakker med foreldrene, finner du også ut om de bryr seg og om de er forberedt på å gjøre det de kan for å få barnet på skolen, sier hun.

– Men noen foresatte kan trenge veiledning og konkret hjelp for å klare dette. De kan ha gitt opp etter å ha strevd lenge med å få sitt barn til skolen, legger hun til.

Hvorfor er Jacob borte fra skolen?

Det er også viktig at læreren raskt har en samtale med Jacob for å finne ut hva som er årsaken til fraværet, og om det er noe som kan gjøres. Læreren bør ta opp temaer som hvordan livet til Jacob er generelt, både på skolen, hjemme og i fritiden. Hva er vanskelig i skolen? Hva tenker han selv om fraværet sitt? Om morgenrutiner? Er han bekymret for noe? Hvilke planer har han for fremtiden?

Lærer må reagere umiddelbart, da er det lettere å gjøre noe med problemet.

– Med en gang fraværet er etablert, kan det bli svært vanskelig. Selv om eleven henvises til spesialisthelsetjenesten dersom han eller hun har utviklet angst, kan det bli vanskelig å bli kvitt angsten dersom den har vart lenge, forklarer Havik.

Eleven kan ha behov for behandling hos spesialisthelsetjenesten. Da må de samtidig få god tilrettelegging i skolen.

Kroppsøvingstimene kan være utrygge

Læreren bør også hente inn informasjon fra andre lærere som har Jacob. Det gjelder også kroppsøvingslæreren. For dersom det handler om skolevegring eller en elev som er engstelig, kan et fag som kroppsøving være uforutsigbart og utrygt, ifølge Havik.

– Hent inn informasjon fra alle voksne rundt Jacob, og snakk med han om det er noe som har skjedd i det siste. I tillegg bør læreren observere eleven i samspill med andre. Står Jacob alene i friminuttet? Hvordan jobber han i gruppearbeid? Har han plutselig blitt stille eller utagerende?

Det er viktig å stille konkrete spørsmål om eleven og gjennomgå elevens fraværsmønster. Det forutsetter at skolen har gode systemer for fraværsregistrering for alle elevene, ifølge Havik.

Kartlegging er nøkkelordet

Kartlegging er et nøkkelord for å finne ut hvorfor eleven synes skolen er et vanskelig sted å være. Havik legger vekt på at dette er kartlegging i vid forstand. Har det skjedd noe hjemme, eller på fotballtrening? Har det vært et dødsfall i nær familie nylig? Har forholdet til medelevene endret seg? Har det skjedd endring i noen av fagene? Alle forhold må kartlegges, fordi de samlet kan forklare hvorfor eleven ikke ønsker å gå på skolen, mener hun.

Er det noe som skjer i skolen?

Skolen må se seg selv i speilet, mener Havik. Er det ting i skolen som forårsaker Jacobs fravær? Er det noe som kan gjøres for at han skal få det bedre, for å redusere stress, ubehag og utrygghet? Hvordan er læringsmiljøet i klassen? Og hvordan er relasjoner til andre elever? Har Jacob blitt utsatt for mobbing? Kan han ha en diagnose som krever utredning?

– Skolen må ha et system for hva de kartlegger og en virksomhetsplan som blir fulgt, sier Havik.

Skolen og de foresatte må ha god dialog og et godt samarbeid. Skolen må være flinke til å fortelle de foresatte hva de gjør og har tenkt å gjøre videre, og gi foreldrene også positive tilbakemeldinger.

– Hovedvekten bør være på hvordan de forstår barnet samlet sett og på hva de kan gjøre, og ikke hvem sin skyld det er at eleven strever, sier hun.


Tekst: Maria Gilje Strand
Foto: Getty Images

Denne artikkelen er også publisert på forskning.no.
 

Referanse:

Jo Magne Ingul mfl: Emerging school refusal: A school-based framework for identifying early signs and risk factors. Cognitive and Behavioral Practice, 2019. https://doi.org/10.1016/j.cbpra.2018.03.005 Sammendrag

Bilde av Trude Havik.

Trude Havik. Foto: Jeanette Larsen.