MENY

Hvordan oppdage misbruk nå?

Lærere kan oppdage seksuelt misbruk gjennom sosiale medier når elevene ikke er på skolen. Alle i samfunnet - og spesielt lærere - må være bevisst på at barn kan bli seksuelt misbrukt i hjemmet, og at pedofile kan utnytte krisesituasjonen.

Gutt med headsett ser på skjerm. Foto: Getty Images. Alle i samfunnet, og spesielt lærere, må være bevisst på at barn kan bli seksuelt misbrukt i hjemmet, og at pedofile kan utnytte krisesituasjonen, skriver Klara Øverland og Liv Jorunn Jorunn Byrkjedal-Sørby.

Deler av teksten har tidligere stått på trykk i Stavanger Aftenblad.

Kripos gikk for noen dager siden ut med en advarsel om noen personer kan benytte krisetiden til å komme i kontakt med barn gjennom digitale medier for å innynde seg og etablere kontakt for å misbruke barn. De informerte om at privat leksehjelp kan være en kanal hvor pedofile tar kontakt med barn og unge, for å innynde seg og etablere kontakt for å misbruke barn. 

For noen dager siden ble en nettside hacket i skoletiden av en mann som var naken og viste en erigert penis, mens barna gjorde skolearbeid.

I pandemitider er barna ubeskyttet i hjemmet og kan lett bli offer for seksuelt misbruk. Som lærer kan du oppdage dette gjennom daglig kontakt med elevene og hyppige elevsamtaler ukentlig via telefon, Skype, eller andre nettsteder.

Politiet har i sin rapport om seksuelt misbruk av småbarn vist at de minste heller ikke er beskyttet. Dersom du er bekymret for en elev skal du sende bekymringsmelding til barnevernet og melde til politiet. Du har meldeplikt ved mistanke eller hvis du oppdager noe. Barnevernet har undersøkelsesplikt. Dette vil si at de skal undersøke saken nøye og sette inn tiltak.

Alle i samfunnet, og spesielt lærere, må være bevisst på at barn kan bli seksuelt misbrukt i hjemmet, og at pedofile kan utnytte krisesituasjonen.

Vold og overgrep hjemme

At seksuelt misbruk skjer i hjemmet, av familiepersoner og kjente, er godt dokumentert fra tidligere forskning. Vold mot barn skjer som regel i hjemmet uten vitner til stede, ifølge Kripos.

De yngste barna har begrensede språkferdigheter og liten eller ingen mulighet til å fortelle noen om hva som har skjedd. Dette gjør at denne volden er spesielt vanskelig å forebygge, avdekke og etterforske, ifølge politiet. Av de eldre barna er spesielt jenter utsatt, men gutter opplever også å bli offer for misbruk.

Nesten halvparten av dem som utsettes for alvorlige seksuelle overgrep opplever dette før de er 18 år, dvs. i barne- og ungdomstiden sin. Folkehelseinstituttets tall viser at «en vesentlig andel» skjer i småskolealder og i barnehagealder. I den krisesituasjonen som vi er inne i nå, hvor barna må være hjemme hele dagen, er det fare for at barn blir offer for seksuelt misbruk i hjemmet av personer de har en nær relasjon til. 

Hvordan avdekke akkurat nå?

I arbeid med barn som har blitt utsatt for seksuelt misbruk, er vår erfaring at dette kan oppdages ved å gi dem mulighet til å fortelle selv. Utenom foreldrene er læreren som regel den barna stoler mest på. 

Start med å spørre alle barna et åpent spørsmål om hvordan de har det, og lytt til svarene. Sier noen av barna noe som er annerledes og bekymringsfullt? Hvis du er online med mange elever, ring opp barnet etterpå og be det fortelle mer, og spør hva som skjer hjemme. Men husk at overgriper kan være i rommet og kontrollere hva som blir sagt. 

Konkrete tips til lærere

I arbeid med barn som har blitt utsatt for seksuelt misbruk er vår erfaring at dette kan oppdages ved å gi dem mulighet til å fortelle. Lærere er som regel den som barna stoler mest på utenom foreldrene. Nedenfor finner du tips til hvordan du kan oppdage at barn blir utsatt for seksuelle overgrep på nett:

Start med å spørre alle barna et åpent spørsmål om hvordan de har det og lytt til svarene. Er det noen av barna som sier noe som er veldig annerledes og bekymringsverdig? Hvis du er online med mange elever, ring barnet opp etterpå, be barnet å fortelle mer, og spør hva som skjer hjemme. Husk at overgriper kan være i rommet og kontrollere hva som blir sagt. En mulighet er å gi elevene en skriftlig oppgave:

  1. Be barnet skrive en oppgave om hvordan de har det. Hva beskriver barnet? Skriver barnet om seksuelt misbruk eller andre krenkelser? I så fall, ta kontakt med barnevern/politi. Husk at overgriper også kan kontrollere hva barn skriver, så ta kontakt umiddelbart med barnevern eller politi dersom du hører eller leser at barn blir utsatt for misbruk. 
  2. Dersom du er online med elevene på face eller på telefon, legg merke til barnets humør. Virker barnet opplagt, eller virker det som om barnet gradvis får svekket helse når dere møtes online? Ser det ut som barnet er lei seg, har tapt interesse, eller på andre måter har en endret atferd? Noe av dette kan være naturlige konsekvenser av å være for mye inne under pandemiutbruddet. Noen barn kan også lide under andre former for omsorgssvikt, som fører til tap av søvn og mat. Dette er det også viktig å fange opp. 
  3. Vær ekstra observant på sårbare elever som du er kjent med at har det vanskelig. De kan være spesielt ubeskyttet nå. Dette gjelder blant annet barn som har få voksne å stole på og ellers har et lite nettverk. 
  4. Vær i forkant og informer eleven om hvor viktig det er å ha det trygt og godt i denne tiden. Be gjerne elevene om å se filmer som er laget for å forebygge seksuelt misbruk, f.eks. ligger det noen på JegVet.no. Da er det viktig at du som lærer følger dette tett opp med elevene. Fortell dem at de kan si ifra til deg på mail eller telefon. De kan også ringe Mental Helses hjelpetelefon (tlf. 116 123) 

Viktig å være på vakt  

Alle har plikt til å melde ifra om de er bekymret for at noen barn blir utsatt for omsorgssvikt eller vold. Vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt i barndommen øker risikoen for alvorlige fysiske og psykiske helseplager. Derfor er det viktig at voksne avdekker og dermed er med på å stoppe denne typen krenkelser av barn. 

Dersom du er usikker på hva du skal gjøre hvis barn og unge blir utsatt for omsorgssvikt, vold og/eller seksuelt misbruk, finnes det statlige veiledere som kan være til hjelp, som «Fra bekymring til handling» og «Tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge» fra Helsedirektoratet, 2019.

Tekst: Klara Øverland og Liv Jorunn Byrkjedal-Sørby