MENY

Hvorfor selvregulering er så viktig for barn

Det er en sterk sammenheng mellom selvregulering og matematiske ferdigheter hos norske barn ifølge en ny studie. - Barn trenger selvregulering for å kunne benytte seg av læringsmulighetene som finnes, sier Dieuwer ten Braak.

Bildet viser en gutt som teller pinner han har funnet i skogen. Selvregulering er viktig når vi skal lære oss nye ferdigheter og kunnskap. Foto: Mari Løvås/UiS.

Det skjer mye utvikling i hjernen hos små barn. Allerede i tidlig alder opplever barn en enorm utvikling av kognitive ferdigheter – deriblant selvregulering. Men hva er egentlig selvregulering? Og hvorfor er det så viktig – spesielt for barn?

– Selvregulering er viktig fordi det er gjennom bruk av dette at vi klarer å konsentrere oss, løse komplekse problemer samt planlegge og gjennomføre oppgaver, sier stipendiat Dieuwer ten Braak ved Læringsmiljøsenteret.

Videre er det viktig for utvikling av sosiale ferdigheter, i lek og samspill med andre barn, men også for utvikling av akademiske ferdigheter, som å lære å lese, skrive og løse matematiske oppgaver.

Sammen med norske og amerikanske kolleger har Ten Braak sett på sammenhengen mellom selvregulering og tidlige ferdigheter innen lesing, språk og matematikk når barn går fra barnehagen til første klasse i Norge. Funnene er nylig publisert i tidsskriftet Journal of Applied Developmental Psychology.

– Selvregulering er et begrep som ofte blir misforstått. Det er derfor viktig at foreldre og ansatte i barnehagene får tilgang til riktig kunnskap om dette, hvorfor det er viktig for barn å utvikle denne evnen, og hvordan utviklingen kan stimuleres, mener stipendiaten.

Her kan du lese beskrivelsen av ten Braaks doktorgradsarbeid


Evnen til å regulere egen atferd

Dieuwer ten Braak sier at selv om det finnes mange forskjellige definisjoner av begrepet selvregulering, så er det gjennomgående at det inkluderer evnen til å regulere egne tanker og atferd ved å hemme impulser, huske informasjon og bearbeide den i tillegg til evnen til å holde og skifte fokus.

– For eksempel, så vil et barn med god selvregulering lettere kunne huske og bearbeide kompleks informasjon. En beskjed som «God morgen Alex, hvordan går det med deg, har du hatt en kjekk helg? Ikke glem å ta av deg støvlene før du går inn! – vi skal spise frokost med en gang» krever at barnet husker og bearbeider mye informasjon, sier hun.

– I tillegg må barnet hemme impulsen til å springe rett inn. Barn trenger selvregulering til å manøvrere seg i en kompleks verden og benytte seg av læringsmulighetene i omgivelsene.


Omgivelsene til barnet har betydning

Det har blitt gjort mange studier i USA som viser sammenhengen mellom selvregulering og akademiske ferdigheter.

ten Braak forklarer at mens barnehager i USA er mer skoleforberedende med strukturerte læringsaktiviteter som skal stimulere akademiske ferdigheter, er barnehagene i Norge mer preget av frilek. Denne forskjellen er viktig å ta i betraktning når man skal tolke resultater fra USA til Norge.

– Vi vet at selvregulering og akademiske ferdigheter ikke utvikler seg i et vakuum, men at de påvirkes av omgivelsene barn vokser opp i. Barnehagen er selvfølgelig viktig fordi barn befinner seg der store deler av dagen. Vi kan derfor ikke bare generalisere resultater fra amerikanske studier til norske barn, sier hun.

Dette er en av de første norske studiene som ser på selvregulering og spesifikt på hvordan det henger sammen med tidlige ferdigheter innen lesing, språk og matematikk når barn går fra barnehagen til første klasse.

Totalt var det 243 barn i 19 ulike barnehager som deltok i studien.


Sammenheng mellom selvregulering og matematiske ferdigheter

Selvregulering er viktig når vi skal lære oss nye ferdigheter og kunnskap – spesielt når oppgaven er kompleks. Når vi har automatisert en ferdighet, trengs det ikke lenger så mye selvregulering.

– Bare tenk på da du lærte deg å kjøre bil. Det krevde mye selvregulering. Du måtte hemme impulsen til å se på biler som suste forbi, samtidig som du måtte bearbeide kompleks informasjon om trafikk og veiene rundt deg og skifte oppmerksomhet fra trafikken til betjening av bilen. Etter at man har kjørt bil i mange år, går alt dette nesten automatisk, sier Ten Braak.

I studien fra Læringsmiljøsenteret kommer det fram at det er en sterk sammenheng mellom selvregulering og matematiske ferdigheter hos barn og at den går begge veier.

– Det vil si at barnas selvregulering ikke bare har noe å si for hvordan de klarer seg i matematikk, men at deres matematiske ferdigheter også har noe å si for deres evne til selvregulering i første klasse.

– Dette ser vi også i studier fra andre land, sier Ten Braak og forklarer at dette kan tyde på at matematikk-aktiviteter basert på lek i barnehagen kan være en måte å hjelpe barn til å utvikle selvregulering på en meningsfull måte.


Øker i kompleksitet

Mellom selvregulering og tidlige leseferdigheter fant ikke forskerne en slik sammenheng. De kan ikke si helt sikkert hvorfor det er en spesielt sterk sammenheng mellom selvregulering og matematikk.

I videre forskning skal Ten Braak og hennes forskerkolleger undersøke hva som kan forklare at selvregulering henger så sterkt sammen med matematikk.

– En mulig grunn kan være at mens tidlige leseferdigheter – altså det å kunne rime, lytte ut lyder i ord og lære bokstavene – handler om automatisering og å oppnå leseflyt – så øker matematikk stadig i kompleksitet og vil derfor kreve kontinuerlig bruk av selvreguleringsferdigheter, som for eksempel arbeidsminne, sier ten Braak.

Det vil ikke si at denne evnen ikke er viktig for å lære å lese og skrive, men det kan tenkes at det er viktig i en veldig kort tidsperiode, og at betydningen av selvregulering derfor ikke blir fanget opp i studien.

Det kan også være at sammenhengen blir sterkere når leseferdighetene blir mer avansert, for eksempel når barn må lære å forstå mer komplekse tekster på skolen.

– I tillegg viser studien at barnas språkferdigheter eller vokabular, har noe å si for graden av selvregulering hos barn i første klasse, men ikke omvendt. Det vil si at språkstimulering i barnehagen kan være et viktig redskap for at barn skal kunne utvikle evnen til selvregulering. Teorien her er at barn lærer å regulere sin egen atferd ved å bruke sin indre stemme – og da trenger de språk, sier Ten Braak.


Barnehagens rolle

Barn kan få med seg mye hjemmefra som styrker evnen deres til å regulere egen atferd, men dersom de opplever manglende struktur, en kaotisk hjemmesituasjon og stress i hjemmet, så vil dette kunne hemme utvikling av selvregulering.

– Alle barn har potensial til å utvikle denne evnen, sier hun og legger til at barnehagen kan spille en rolle ved å gi barna muligheten til å utvikle selvregulering noen av dem ikke får hjemmefra.


Tekst: Maria Gilje Strand
Foto: Mari Løvås/UiS



Denne artikkelen er også publisert på forskning.no.


Referanse:

ten Braak, D., Størksen, I., Idsoe, T., & McClelland, M. (2019). Bidirectionality in self-regulation and academic skills in play-based early childhood education. Journal of Applied Developmental Psychology, 65, 101064. (Sammendrag).