MENY

– Lærere må ha mulighet til å eksperimentere

Professor Unni Vere Midthassel har viet karrieren sin til å finne ut av hvordan skoler blir bedre. Hun mener lærere må få trene seg på å jobbe annerledes.

Unni Vere Midthassel Unni Vere Midthassel mener det har gått inflasjon i bruken av ordet «implementere».

Unni Vere Midthassel har forsket på hvordan skoler omdanner politiske vedtak til praksis. Ungdomstrinnet i utvikling er et eksempel på et politisk initiativ som har til hensikt å gjøre skolen mer praktisk, mer variert og mer relevant. Hva skal til for at skoler skal utvikle seg?

– Det er viktig at lærere og rektor forstår hva endringen består i. I tillegg er det viktig at lærere har mulighet til å eksperimentere og å trene når de skal jobbe annerledes enn de har gjort før. Det er viktig at det er god ledelse av arbeidet, sier Midthassel og referer til forskningen sin.

Nå jobber hun som professor i pedagogisk psykologi ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger. Fra 2007 og ut 2015 var hun leder for senteret.

– Når skoler skal legge om praksis, er det veldig bra om de har støtte fra skoleeier og fra samarbeidspartnere. Det kan for eksempel være ansatte på lærerutdanningen på universitet, sier hun.

Du får ett års forskningsopphold i utlandet. Hvor vil du dra og hvorfor?
– I fjor var jeg i Boston i tre måneder. Hvis jeg hadde fått ett års opphold, ville jeg reist tilbake til USA og jeg ville fordelt det over tre steder. Først ville jeg reist til Boston College. Der traff jeg mange dyktige, interessante fagfolk som jeg kunne tenke meg å bli bedre kjent med. Så ville jeg reist til Northwestern University i Illinois. Der ville jeg truffet James Spillane som jobber med implementering av reformer i skolen. Jeg ville endt opp i Stanford i California. Der ligger noe som heter Carnegie Foundation for the Advancement of Teaching. Jeg ville gjerne lært mer om det spennende arbeidet de gjør der.

Hva ser du helst på TV, «Farmen» eller «Forsker Grand Prix»?
– Ingen av delene.

Hva synes du er morsomst, å undervise eller å forske?
– Jeg liker begge deler. Forskning gir mulighet for fordypning, mens i undervisningen får du formidlet det du har funnet ut og det andre har funnet ut. Jeg gleder meg til å begynne å undervise igjen og få respons fra studentene.

Hvilke tre vitenskapshelter ville du invitert på firestjerners teselskap?
– Filosof, pedagog og psykolog John Dewey. Han pekte på viktigheten av sammenhengen mellom praksis og læring. Så ville jeg invitert filosof, sosiolog og psykolog George Herbert Mead. Han er kanskje mest kjent for speilingsteori. Vi utvikler oss gjennom å speile oss i en annen viktig person. Jeg ville invitert organisasjonsteoretikeren Karl Edward Weick. Det arbeidet han har gjort på organisasjoner og hvordan folk i organisasjonene utvikler forståelse av sin virkelighet gjennom meningsskaping (sense making), er spennende. Det ble veldig mannsdominert dette her.

Faguttrykk du elsker?
– «Elsker» er et sterkt ord. Jeg liker veldig godt uttrykket «learning to improve». Det jeg liker så godt er at det har en dobbel mening. Først er det å lære for å utvikle seg. Det andre er å lære å fornye seg.

Faguttrykk du hater?
– «Hater» er et for sterkt ord. Jeg begynner å bli ganske lei av ordet «implementering». Egentlig er det litt rart siden det er implementering av reformer i skolen jeg jobber med. Det har gått inflasjon i bruken av ordet. For meg er implementering et stort felt som dreier seg om læring og om hardt arbeid for å få til en endring. Det brukes ofte litt lettvint om bare en teknisk endring eller en innføring av et teknisk hjelpemiddel.

Nobelpris eller verdens beste bestemor?
– Jeg tror ikke Nobelpris er aktuelt. Jeg er glad for å utvikle kunnskap innen mitt fagfelt, kunnskap jeg håper er nyttig for skoler. Barnebarna betyr mye for meg. Jeg skulle ønske jeg hadde mer tid med dem. Ingen av dem bor i Stavanger.

Finnes det noe positivt å si om tellekantsystemet?
– Jeg tror det gjør oss forskere mer bevisste på å skulle publisere i poenggivende tidsskrift. I tillegg tror jeg det bidrar til mer effektivitet, men det kan gå på bekostning av kreativiteten fordi du skal være så produktiv.

Hvilket paradigmeskifte eller vitenskapelig funn skulle du ønske at du hadde vært en del av?
– På utdanningsfeltet har det vært mer utvikling enn paradigmeskifte. Jeg har ikke noe godt svar på spørsmålet.

Kvalitativ eller kvantitativ metode?
– Nå bruker jeg kvalitativ og det er nok det jeg kommer til å gjøre framover. Selv om jeg foretrekker kvalitativ synes jeg begge metodene er nødvendige for å få en helere forståelse for fagfeltet.

 

Tekst: Ida Gudjonsson

Foto: Asbjørn Jensen

Artikkelen er også publisert på forskning.no