MENY

Læringsmiljøprosjektet - pilot med suksess

Barnehageledere fra ni barnehager i fire kommuner var nylig samlet i Bergen på avslutningskonferansen for piloten av barnehagedelen i Læringsmiljøprosjektet. Sammen med Læringsmiljøsenteret og Utdanningsdirektoratet utvekslet de erfaringer fra prosjektet.

To år – fire faser
Prosjektet har foregått over to år og har tatt for seg det psykososiale miljøet i barnehagen. Gjennom veiledning i barnehagen og samlinger med faglig påfyll har prosjektet hatt som mål å styrke deltakerne i forebygging og håndtering av mobbing og krenkelser i barnehagen.

Gjennom prosjektets fire faser har innholdet vært alt fra å avdekke mobbing og krenkelser til forebygging, inkludering, forbedring og gjenoppretting av miljø. I tillegg har videreføring og sikring av gode rutiner vært viktige områder.

– Barnehagene som meldte seg på pilotprosjektet gjorde det for å styrke kunnskapene om læringsmiljøet, og ikke fordi det hadde tilknytning til situasjoner med mobbing, forklarer ekstern veileder i pilotprosjektet, Torunn Pedersen Polden.  – Gjennom prosjektet lærer ansatte i barnehagen å se hvordan eventuell mobbing kommer til uttrykk og hvordan en etablerer et godt, fysisk læringsmiljø i barnehagen. Vi har sett på voksenrollen og hvordan vi ser ungene. For å se tegn tidlig kreves det kompetente voksne, poengterer Polden.

Nytt terreng
Ifølge Marianne Torve Martinsen, prosjektleder og universitetslektor ved Læringsmiljøsenteret, har forebyggende mobbearbeid i barnehagen en kort historie sammenlignet med skolene. Hun er tydelig på at det har vært helt nødvendig å gjennomføre en pilot for å kunne utvikle et prosjekt som er tilpasset barnehagekonteksten.

– Læringsmiljøprosjektet ble i utgangspunktet utviklet for skole, men skolen som organisasjonsmodell er annerledes enn barnehage. Vi har vært opptatt av at dette skulle bli et prosjekt som tar utgangspunkt i barnehagenes forutsetninger og kontekst, der piloten hadde fokus på egen organisasjon. Derfor er vi svært takknemlige for at så mange barnehager var villige til å la oss prøve ut prosjektet hos dem.

Barnehagene som ble med i piloten har i løpet av prosjektet gitt tilbakemeldinger på hva som har fungert, og hva som kunne vært gjort på andre måter.

– Vi har fått prøve ut ulike kartleggingsmetoder, ulike tilnærminger til teoretisk innhold og ulike praktiske måter å gjennomføre veiledninger på. Både barnehagene selv og barnehageeiere har formidlet til oss at dette har styrket deres kompetanse i å forbygge, avdekke, håndtere og stoppe mobbing.

Fokus på bedre læringsmiljø gir resultater
En av kommunene som deltok i prosjektet var Østre Toten. Barnehageleder Hilde Flattum fremhever bevisstgjøringen av hva et godt læringsmiljø i barnehagen har hatt å si. Hun fremhever spesielt kartleggingsfasen som en øyeåpner.

– Hos oss trodde vi ikke på forhånd at flytting av møbler hadde sammenheng med godt læringsmiljø. Det førte blant annet til bedre lek blant barna, utdyper Flattum.

– Endringer som gjøres i miljøet kan være med på å redusere konflikter. I tillegg har vi hatt fokus på hvordan ungene leker, at de leker mer utfra interesser enn fra konstellasjoner, kommenterer Torunn Pedersen Polden.

Barnehageleder Kjersti Rui fra Østre Toten som også deltok i pilotprosjektet er enig i at prosjektet har gitt barnehagene en del nye verktøy og følelse av inkludering.

– De ansatte i barnehagen jeg jobber i har fått mulighet til å si hvor vi er i dag. De har dermed fått eierskap til prosessen, sier Rui.

Torunn Pedersen Polden fremhever viktigheten av ledelsens innsats i å spre ny kunnskap.

– Det er viktig at barnehageledelsen holder trykket oppe med møter der videreføring av ny kunnskap til barnehageansatte blir opprettholdt. Det er med på å løfte kvaliteten i barnehagen, konkluderer hun.

Nettopp videreføring av ny kunnskap gir Polden de deltakende barnehagene honnør for.

– For meg har det vært positivt å se hvor seriøst de har jobbet med prosjektet. Refleksjonsarbeidet som barnehagene har holdt på med er imponerende. I tillegg er det gjennomgripende i alle posisjoner at en omtaler arbeidet positivt. Mange har hatt en bratt læringskurve, men det å få den gode spiralen til å fortsette oppover har de klart på mesterlig vis.

Godt samarbeid og stort engasjement
Når Polden viser til at samarbeid skaper engasjement, nikkes det ivrig blant barnehagelederne.

Vi har opplevd et godt tverrsektorielt samarbeid gjennom hele prosjektet, der spesielt PPT-tjenesten i Østre Toten har gjort en bra jobb, sier Merete Narum.

I følge Polden er kommunenes oppfølging av barnehagene en viktig suksessfaktor i pilotprosjektet. – I dette er det viktig at barnehagene ikke har stått alene.

At barnehagene også har dratt nytte av å dele erfaringer ser barnehagelederne som en stor fordel.
– Vi er helt forskjellige barnehager, nye og gamle. Likevel snakker vi samme språk og ser at mye er likt mellom barnehagene, sier Hilde Flattum. – Vi skal dra dette videre og bruke verktøyene vi har fått tildelt, tilføyer hun.

Veien videre
Nå som pilotprosjektet er ferdig, og etter at erfaringene ble oppsummert og diskutert på avslutningskonferansen i Bergen, ser Marianne Torve Martinsen fremover.
– Erfaringene fra piloten har bidratt til at vi har kapasitet til å nå ut til flere barnehager, og at vi raskere kommer i gang med kjernekomponentene i prosjektet. Nå kan vi være tydeligere på hva barnehagene kan forvente av prosjektet.

Torve Martinsen legger ikke skjul på at veien videre ser lys og spennende ut. – Erfaringene fra piloten har vært med å peke ut kursen for prosjektet for den neste puljen. Allerede i august ble ny pulje startet opp. Denne gangen med dobbelt så mange barnehager.

Marianne Torve Martinsen på avslutningskonferansen i Bergen.