MENY

Livsmestring inn i skolen – hva nå?

Antall elever som opplever å være ensomme øker, færre trives på skolen og motivasjon synker fra midten av barneskolen. Hvordan kan vi jobbe med livsmestring for at alle barn skal ha det trygt og godt, og oppleve motivasjon for skolen?

Foto: Getty Images. ID:966521024

Skrevet av: førsteamanuensis Kjersti Tharaldsen og professor Edvin Bru

De senere årene har vi sett en negativ utvikling når det gjelder ungdoms psykiske helse. Det rapporteres om mer emosjonelle plager og økt bruk av antidepressiva. Antall elever som forteller at de er ensomme øker, færre trives på skolen, og elevers skolefaglige motivasjon reduseres fra midten av barneskolen. Dette fortsetter på ungdomstrinnet. Hva som er årsaken er det flere meninger om, men det er liten tvil om at skolerelatert stress er en viktig faktor. Seks av ti jenter og tre av ti gutter sier at de ofte eller svært ofte blir stresset av skolearbeidet. Mer enn 20 prosent gruer seg ofte til å gå på skolen. Med økt opplevelse av stressrelaterte plager vil ungdommenes mulighet for læring reduseres.

Dette er en av grunnene til at Folkehelse og livsmestring innføres som tverrfaglig tema i skolen. I dette arbeidet vil det være helt sentralt å styrke elevenes kompetanse i å takle opplevde utfordringer og stress, men samtidig også bidra til at skolen tilrettelegger for å redusere opplevd stress på best mulig måte.

Læring for livet

Forskning viser til viktigheten av å stimulere ungdommers sosiale og emosjonelle kompetanse. Sosial og emosjonell læring viser til prosessen hvor vi tar i bruk kunnskap, holdninger og ferdigheter som er nødvendige for at vi skal håndtere følelser, sette oss positive mål, opptre empatisk, utvikle og bevare gode relasjoner, og ta gode og ansvarlige valg. God sosial og emosjonell kompetanse gjør det lettere å klare seg bra i skole og senere arbeidsliv. Det gjør det også lettere å etablere vennskap, fremmer velvære og mental helse og kan være avgjørende i møte med livets utfordringer.

Vi har alle et ansvar

Utviklingen av sosial og emosjonell læring skjer i et samspill mellom familie, skole og lokalsamfunn. Med andre ord har vi alle et ansvar her, både foreldre, skolens ansatte og nærmiljøet. Å fremme sosial og emosjonell læring blant ungdom systematisk i skolen er noe som også støttes av Ludvigsen-utvalget. Når det gjelder innholdet i tiltak som fremmer sosial og emosjonell læring, er det forebyggende element viktig. Gjennom å styrke ungdoms sosiale og emosjonelle læring kan de utvikle gode strategier for å kunne håndtere utfordringer de står ovenfor og samtidig redusere påvirkningen ulike problem kan ha for dem. Verden er ikke problemfri, men så lenge vi ser de høye tallene på psykiske helseplager og skolerelatert stress, er det viktig at vi tilrettelegger for at ungdommene våre kan bli så motstandsdyktige som mulig mot de utfordringer de står ovenfor.

Vi lever i et samfunn vi selv har skapt

Mange mener mye om det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring, både når det gjelder behov, innhold og gjennomføring. Men så lenge vi vet at samfunnet vi har skapt er med på å generere stress trenger vi, både unge og voksne, å bli mer bevisst på hvordan vi skal takle det.

Ved Læringsmiljøsenteret og Handelshøgskolen på Universitetet i Stavanger utvikler vi undervisningsopplegget ROBUST. Det bygger på forskningsbasert kunnskap om sosial og emosjonell læring i skolen. Målet er å gi elevene kunnskap og ferdigheter som styrker deres tro på skolefaglig mestring, motivasjon for skolearbeidet og evnen til å ivareta sin mentale helse. Prinsippene i ROBUST skal farge læringsmiljøet, og kompetansen skal komme hele skolen til gode. Undervisningsopplegget utvikles i samarbeid med erfarne forskere og dyktige lærere. Det samspillet er helt nødvendig å sikre at opplegget er tuftet på den forskningsbaserte kunnskapen som finnes, samtidig som den er tilrettelagt for lærere og elever på det aktuelle klassetrinn.

Forskning og skolehverdag hånd i hånd

Det er viktig at skolebaserte tiltak er tilpasset lærere og elevers skolehverdag. Det konkrete innholdet må også bygges på forskning. Forskning om sosial og emosjonell læring understreker at undervisningopplegg bør bevisstgjøre og bygge ressurser hos elevene. Da ser vi positive resultat i form av bedre av relasjoner, mindre problematferd, og redusert emosjonelt stress. Videre viser forskning at barn i alderen fire til nitten år som har deltatt i slike tiltak også har forbedring i lesing, matematikk og naturfag. Studier indikerer også at tiltakene har positive langtidseffekter.

Men vi må ha to tanker i hodet samtidig: Vi må jobbe både med bevisstgjøring av hva ungdom selv kan gjøre for å ha det så bra som de kan, samtidig som vi møter «systemet» med spørsmål som driver frem en positiv utvikling som kan bidra til å redusere stress blant ungdommene. Vi må tenke nøye gjennom hvordan vi organiserer skolehverdagen for ungdommene og ta deres opplevelse av den som stressende på alvor. Alle som setter i gang tiltak i skolen har ansvar for å grundig dokumentasjon og evaluering - for å sørge for at tiltakene faktisk har den ønskede effekten.

Skolen har et bredt mandat der også utvikling av elevenes kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og ivareta egen helse inngår. Når skolen, lærere, ungdom og forskere jobber sammen vil de unge kunne oppleve økt trivsel, mestring og motivasjon på skolen, som igjen vil kunne påvirke hvordan de lykkes i arbeidslivet og livet ellers.

Denne kronikken har også være publisert i Stavanger Aftenblad.