MENY

Nærmer seg sluttspurten av et fem år langt doktorgradsløp

STIPENDIATDRØS: – Etter at jeg ble doktorgradsstipendiat har læringskurven vært bratt. Nå er jeg akkurat i gang med tredje forskningsartikkel, og må gjøre helt andre analyser enn i de andre. Det er utrolig spennende, men også veldig krevende, sier doktorgradsstipendiat Ragnhild Lenes, som er på utveksling i USA.

Ragnhild Lenes på utveksling i USA. Stipendiat Ragnhild Lenes ved pulten sin på Hallie Ford Center ved Oregon State University. Foto: privat

Det er morgen på Hallie E. Ford Center for Healthy Children and Families ved Oregon State University når vi snakker med Ragnhild Lenes. Hun er på utveksling i USA for ett år. Hun er fire år inn i doktorgradsløpet sitt og har mindre enn ett år igjen.  

– Selve doktorgraden er egentlig tre år, men min er fem år fordi jeg har hatt to år med pliktarbeid i Agderprosjektet. Det å være med i et stort forsknings- og utviklingsprosjekt hvor vi har samarbeidet masse med praksisfeltet over så lang tid har vært både givende og inspirerende, sier hun.

I gang med flere forskningsartikler

Lenes skriver på tre forskningsartikler som del av doktorgradsavhandlingen sin. Hun forklarer ivrig.

– I en artikkel undersøker jeg hvordan mors utdanning og barnets kjønn er relatert til vokabular og matematikk kunnskaper i barnehagen, og veksten barnet har fra barnehagen til skolen. Jeg ser også på om mors utdanning har ulik innflytelse på denne kunnskapen for jenter og gutter.

Nysgjerrig på temaet selvregulering

Overgangen mellom barnehage og skole kan være ganske stor for barn, som er noe av grunnlaget for den andre artikkelen hun skriver. I denne studerer hun hvordan barns tidlige selvregulering er relatert til akademiske ferdigheter i første klasse og femte klasse.

– Jeg undersøker om den tidlige selvreguleringen barn har i barnehagen og første klasse er viktig for lese- og matematikkferdigheter i femte klasse. Selvregulering er et relativt nytt begrep i norsk barnehagekontekst, og er ikke et begrep som brukes i rammeplanen. I internasjonal forskning er det blitt forsket på i årevis, utdyper hun.

Selvregulering hjelper barn å tilpasse seg sosiale situasjoner. Det kan både være å tilpasse seg den frie leken eller den mer strukturerte skolekonteksten.

Den siste artikkelen skriver Lenes sammen med stipendiater og postdoktorer på Oregon State University og biveilederen hennes, professor Megan McClelland. I denne artikkelen skal de undersøke barns selvregulering på tvers av de to landene.

– Grunnen til at jeg er på utveksling ved dette universitetet er at McClelland er professor her. Utenlandsoppholdet gir meg mulighet til å analysere data og diskutere funn med forskere innen samme felt fra USA, sier Lenes.

USA gir påfyll

Lenes var utrolig nysgjerrig på USA siden det i Norge og Skandinavia vises til mange studier som er gjort der borte.

– Jeg lurte på hvordan barnehage- og skolesystemet fungerer og hvordan forskningsmiljøene er. Jeg vil si at det er ganske stor forskjell på barnehagen i USA og Norge. I USA jobbes det mye mer strukturert med detaljerte læringsmål. En annen motivasjon har vært å være i et engelskspråklig miljø der jeg kunne lære mer engelsk. Amerikanere er utrolig imøtekommende. Det er ikke vanskelig å få nye venner og jeg trives godt.

– Søk ut og del erfaringer

Lenes har alltid tatt et skritt om gangen i doktorgradsløpet.

– I perioder har det vært litt overveldende og jeg har tenkt hvordan skal jeg klare å skrive hele denne doktorgraden. Men jeg har hele tiden prøvd å fokusere på det som skal gjøres her og nå, for eksempel nå skal vi gjøre disse analysene og klare dem. Så får det andre komme etter hvert.

Hun har gode stipendiatkollegaer, og er med i mange ulike fora hvor de diskuterer alt fra statistikk til tematikk. Lenes poengterer at for hennes del har det vært viktig å ikke bare sitte alene.

– Søk ut og del erfaringer, samt del gode og mindre gode opplevelser. Det er alltid folk som har mer kunnskap enn deg selv. Arbeidet med avhandlingen en ensom prosess. Det er selvsagt gode veiledere og andre flinke folk rundt deg, men det er et produkt som du i stor grad selv skaper fra A til Å.

Forventninger til FILIORUM

Stipendiaten har en klar forventing om at FILIORUM skal være samlende for forskning på tvers av fagmiljøene, og håper senteret kan bidra til masse fremragende forskning innen barnehagefeltet.

– Vi har jo hatt stipendiatforum der vi samles på tvers av fagmiljøene og sentrene, hvor jeg har lært veldig masse. Det at FILIORUM skal samle forskerne innen barnehage er veldig bra. Jeg var med på noen av stormøtene før jeg dro, hvor det var spennende å bli kjent med de andre forskerne. En blir mer nysgjerrig på andres forskning når man møtes og snakker sammen, avslutter hun.

Tekst: Linda Berg Kjærås
Først publisert: 20. februar 2019