MENY

– Partnerskap er nøkkelen til sentrenes suksess

– Det er vanskelig å se hvordan sentrene skulle drevet sin virksomhet uten disse partnerskapene, sier stortingsrepresentant Turid Kristensen (H) som nylig deltok på fagseminaret «Bedre sammen» som Læringsmiljøsenteret og Lesesenteret arrangerte.

Bildet viser Turid Kristensen. - Jeg sitter igjen med en styrket tro på betydningen av disse nasjonale sentrene, sier Turid Kristensen (H).

Partnerskap med praksisfeltet er høyt verdsatt hos forskerne ved Læringsmiljøsenteret og Lesesenteret, og det var derfor et naturlig tema for fagseminaret Bedre sammen! Partnerskap og innovasjon i barnehage- og skoleforskning, som ble arrangert 30.–31. oktober.

Turid Kristensen var en av deltakerne på fagseminaret

– Det har vært utrolig givende. Det er kjempespennende å høre om de erfaringene forskerne har gjort seg, men også hvordan forskningsprosjektene kommer barnehagene og skolene til gode, sier Kristensen som sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Les også: Lesesenteret og Læringsmiljøsenteret er 30 år

Viktig med partnerskap

I løpet av 30 år har Lesesenteret og Læringsmiljøsenteret vært betydelige aktører innen norsk utdanningsforskning, og kunnskapen fra sentrene har hatt stor betydning for praksis i norske barnehager og skoler. I den anledning arrangerte de to nasjonale sentrene fagseminaret for å markere 30-årsjubileet, og for å sette søkelys på dagsaktuell tematikk for forskning og praksis.

Partnerskap mellom praksisfelt og forskere står høyt på dagsordenen hos sentrene, og mulighetene slike partnerskap kan gi var derfor et naturlig tema for seminaret, og noe som ble belyst fra flere perspektiver.

– Jeg tror det er viktig at forskerne er oppdatert på hva som rører seg i praksisfeltet. I tillegg tror jeg det er svært verdifullt og nyttig for barnehager og skoler å få delta i et forskningsprosjekt. Det er vanskelig å se for seg hvordan sentrene skulle drevet sin virksomhet på en god måte uten disse partnerskapene – og det er nok mye av nøkkelen til suksessen sentrene har opplevd, sier Kristensen.

Stor betydning for praksisfeltet

Gjennom de to siste dagene har forskere ved sentrene belyst temaer som digitalisering i skole og barnehage, læringsmiljø og mobbing, lese- og skrivevansker, begynneropplæring i lesing og skriving, flerspråklighet og litteraturundervisning. Prosjekter som ble presentert var blant annet Lekbasert læring, VEBB, Respons, CIESL, På Sporet, Robust og Se Videre.

Stortingsrepresentanten synes det var spesielt givende å høre mer om Lekbasert læring, tidlig bokstavlæring og tradisjonell mobbing kontra digital mobbing.

– Jeg har lært mye de siste dagene, og jeg sitter igjen med en styrket tro på betydningen av disse nasjonale sentrene, og det de bidrar med både inn i lærerutdanningene og i praksisfeltet – for å gjøre skolene og barnehagene våre bedre, sier hun.

– Mobbetallene går ned for sakte

Kristensen mener hun har mye å ta med seg tilbake i sin hverdag i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Hun trekker fram «Lekbasert læring» og doktorgradsprosjektet til Ida Risanger Sjursø om tradisjonell mobbing kontra digital mobbing som viktig å følge med på i disse dager da den nye Stortingsmeldingen om tidlig innsats og inkluderende fellesskap snart vil bli offentliggjort.

– Tidlig innsats starter allerede i barnehager, og det har vært mye diskusjoner rundt dette med «Lekbasert læring», og om vi tar fra barna den frie leken med dette – noe vi jo ikke gjør. Jeg synes også det blir viktig å følge med på dette prosjektet om tradisjonell mobbing kontra digital mobbing. Trygt læringsmiljø og mobbing er noe jeg har vært opptatt av lenge. Mobbetallene går ned, men det går altfor sakte, og det kan tenkes at de digitale arenaene er med på å vanskeliggjøre vår og skolenes kamp mot mobbing, sier hun.

Tekst og foto: Maria Gilje Strand